Rt-1990-1078
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1990-11-05 |
| Publisert: | Rt-1990-1078 (376-90) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 121/1990, snr 189/1990 |
| Parter: | aktor: statsadvokat Bjørn Kristensen mot A (forsvarer: advokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Halvorsen, Dragsten, Lund, Røstad, Sandene |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §239, Veitrafikkloven (1965) §22, §60, §62, §31, §3, Veitrafikkloven (1965) |
Dommer Halvorsen: Vinger og Odal herredsrett avsa 22. mai 1990 dom med denne domsslutning:
"A, født xx.xx.1965, dømmes for overtredelse av straffeloven §239, vegtrafikkloven §31, jfr. §22 første ledd og vegtrafikkloven §31, jfr. §3, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 2 år. Det gjøres fradrag for 2 dagers varetektsfengsling, jfr. straffeloven §60."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Domfelte har anket over straffutmålingen, idet han mener at den utmålte straff er for streng.
Jeg er kommet til at anken bør tas til følge slik at straffen settes ned.
Dommen gjelder overtredelse av straffeloven §239; en passasjer i bilen domfelte førte, omkom ved utforkjøring. Han er også dømt for overtredelse av andre bestemmelser i vegtrafikkloven.
Domsgrunnene som er meget knappe i beskrivelsen av kjøringen, ulykken og vei- og føreforholdene, viser at domfelte under påvirkning av alkohol førte en varebil med to passasjerer en lørdagskveld i februar 1989 på - - -vei - i X. I en venstresving mistet han kontrollen over bilen og kjørte ut av veien med den følge at en av passasjerene ble slynget ut av bilen og døde av skadene han pådro seg. Blodprøve tatt ca 1 time etter at kjøringen fant sted, viste en alkoholkonsentrasjon i blodet på 2,01 promille etter fradrag av sikkerhetsmargin. I dommen er uttalt at domfelte forklarte "at han følte seg så beruset at han bare husker bruddstykker fra kjøringen".
For herredsretten var det reist spørsmål om å gi betinget dom med vilkår om samfunnstjeneste. Som herredsretten finner jeg at slik dom ikke kan anvendes i denne sak, men at det må idømmes en ubetinget fengselsstraff av lengre varighet.
Ved straffutmålingen har herredsretten pekt på at før kjøringen fant sted, drakk domfelte flere flasker vin sammen med sine to passasjerer. Disse var gode kamerater av domfelte. Om deres atferd før ulykkesturen heter det i dommen: "... De fylte stadig glasset hans etter hvert som han drakk. De ønsket også at han skulle føre bilen etter at han hadde drukket, og har dermed akseptert en risiko."
Jeg tillegger dette moment større vekt ved straffutmålingen enn det herredsretten har gjort, og finner at straffen kan settes til fengsel i 1 år og 3 måneder.
Domfelte har like fra fødselen hatt alvorlige fysiske handikap, og han har etter hvert utviklet betydelige psykiske problemer. Jeg antar at det forut for iverksettelse av straffullbyrdelse bør søkes innhentet uttalelse fra offentlig lege om domfeltes soningsdyktighet. Ved eventuell fullbyrdelse formoder jeg at soningen søkes gjennomført under hensyntagen til domfeltes helbredstilstand.
Jeg stemmer for denne dom:
I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 1 - ett - år og 3 - tre - måneder. I straffen fragår 2 - to - dager for varetektsfengsel.