Rt-1990-1203
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-11-29 |
| Publisert: | Rt-1990-1203 (408-90) |
| Stikkord: | Selskapsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 624 K/1990, jnr 389/1990 |
| Parter: | Carlleif & Lefstad A/S (advokat B Jørgensen-Dahl) Knut Lefstad Kjell Lefstad mot Nils Lefstad (advokat Asgeir Sæther) Odd Valla Sven R Skjevik Per Lefstad. |
| Forfatter: | Holmøy, Hellesylt, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §54, Aksjeloven (1976) §15-5, §403, §404, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §248 |
Ved stevning av 2. juli 1990 til Trondheim byrett reiste Carlleif & Lefstad A/S (heretter kalt C & L A/S), Knut Lefstad og Kjell Lefstad søksmål mot Nils Lefstad, Odd Valla, Sven R Skjevik og Per Lefstad med krav om tilbakebetaling av påståtte urettmessige uttatte beløp fra C & L A/S. Samtidig ble det begjært arrest og/eller midlertidig forføyning. Uten forutgående muntlig forhandling, avsa byretten 9. juli 1990 beslutning med slik slutning:
"Begjæringen forkastes."
C & L A/S, Knut Lefstad og Kjell Lefstad påkjærte beslutningen til Frostating lagmannsrett som 3. oktober 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Saken avvises for så vidt gjelder kjæremål fra Knut Lefstad og Kjell Lefstad.
2. Trondheim byretts beslutning stadfestes forøvrig.
3. Carleif & Lefstad A/S, Knut Lefstad og Kjell Lefstad dømmes in solidum til å betale Nils Lefstad, Odd Valla, Sven R. Skjevik og Per Lefstad v/advokat Sæther kr 1.500,- -kronerfemtenhundre - i saksomkostninger for lagmannsretten - innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Lagmannsretten fant at Knut Lefstad og Kjell Lefstad alene som aksjonærer i C & L A/S ikke hadde rettslig interesse i denne tvisten. Forøvrig kom lagmannsretten til på samme måte som byretten, at verken kravet eller arrestgrunn var sannsynliggjort, jf tvangsloven §248. Om saksforholdet og partenes anførsler vises ellers til namsrettens og lagmannsrettens avgjørelser.
C & L A/S, Knut Lefstad og Kjell Lefstad har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder saksbehandlingen og forståelsen av lovforskrift, og omfatter såvel avvisningsspørsmålet som spørsmålet om arrest. Det antas at aksjonærene Knut Lefstad og Kjell Lefstad som eier nær innpå halve aksjekapitalen har rettslig interesse i saken. De kjennelser lagmannsretten har vist til gjelder i forhold til aksjeselskap under konkurs. At de har en rent faktisk interesse i at midlene blir tilbakeført selskapet må være utvilsomt. I den situasjonen selskapet er i dag, må de også anses for å ha en rettslig interesse etter tvistemålsloven §54.
I kjæremålet er det videre redegjort for det de kjærende parter mener er urettmesssige uttak. Det hevdes at når lagmannsretten betegner anførslene vedrørende bristende forutsetninger som mer løse anførsler enn dokumenterte anførsler, faller dette på sin egen urimelighet og gir vanskelig grunnlag for å kontrollere lagmannsrettens lovforståelse. En del av anførslene er av en slik karakter at de ikke lar seg dokumentere, men må sannsynliggjøres gjennom partsforklaringer og vitneavhør. Lagmannsretten burde derfor innkalt til muntlig forhandling vedrørende arrestbegjæringen, istedenfor å betegne anførslene som løse påstander. Også av den grunn foreligger feil saksbehandling.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Frostating lagmannsretts kjennelse av 3. oktober 1990 oppheves og saken hjemvises til fornyet behandling ved lagmannsretten.
2. Knut Lefstad og Kjell Lefstad anses søksmålskompetente i saken.
3. De kjærende parter tilkjennes omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Nils Lefstad m fl har i tilsvaret prinsipalt begjært saken avvist, både for så vidt gjelder kjæremålet fra C & L A/S, Knut Lefstad og Kjell Lefstad. Når det gjelder kjæremålet fra Knut Lefstad og Kjell Lefstad vises til begrunnelsen som er gitt i lagmannsrettens kjennelse. For så vidt gjelder C & L A/S, er Knut Lefstad ikke på noe tidspunkt gitt fullmakt til å opptre på vegne av selskapet i sakens anledning. Han er ikke styreformann i selskapet slik som lagmannsretten har lagt til grunn. Det er Per Lefstad som er styreformann, og det har også motpartene erkjent. Spørsmålet har aldri vært behandlet på noen måte i selskapets organer.
Med hensyn til sakens realitet fremsettes på nytt en rekke løse påstander. De kjærende parter har ikke en gang forsøkt å begrunne på hvilke punkter lagmannsretten skal ha lagt en uriktig lovforståelse til grunn. Det er åpenbart at det ikke er noen saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke innkalte til muntlige forhandlinger.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"Prinsipalt:
1. Saken avvises.
2. Kjæremotpartene tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsretten og Høyesterett.
Subsidiært:
Trondheim byretts beslutning stadfestes og kjæremotpartene tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsretten og Høyesterett."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Lagmannsrettens kjennelse er avgjort etter kjæremål, og kjæremålsutvalget kan da bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf tvistemålsloven §404.
Lagmannsrettens avvisning av kjæremålet fra Knut Lefstad og Kjell Lefstad er begrunnet med at de "alene som aksjonærer ikke har rettslig interesse i tvisten". Utvalget kan ikke se at lagmannsretten ved denne avgjørelse har bygget på en feil lovtolking eller at det foreligger noen saksbehandlingsfeil. Man peker på at det ikke foreligger opplysninger som ga grunn til å vurdere om søksmålsvilkårene i aksjeloven §15-5 var oppfylt.
I tilsvaret er det nedlagt påstand om avvisning av kjæremålet også fra Carlleif og Lefstad A/S v/Knut Lefstad. Lagmannsretten har bygget på at Knut Lefstad tidligere har vært styreformann, og at han på grunn av de spesielle forhold i selskapet må kunne representere dette inntil ny styreformann er valgt. Det fremgår av kjæremålserklæringen og tilsvaret at partene er enige om at Knut Lefstad aldri har vært styreformann. Selv om lagmannsretten her har bygget på en uriktig faktisk forutsetning, foreligger det ingen feil ved saksbehandlingen eller lovtolkingen som utvalget kan prøve.
Når det gjelder lagmannsrettens avgjørelse om at krav og arrestgrunn ikke er sannsynliggjort, jf tvangsfullbyrdelsesloven §248 første ledd, gjelder anførslene i kjæremålserklæringen dels bevisvurderingen og dels den konkrete rettsanvendelse som utvalget ikke kan prøve.
Det hevdes videre å foreligge saksbehandlingsfeil, bl a ved at lagmannsretten ikke har gitt en tilstrekkelig begrunnelse til at lovforståelsen kan prøves. Utvalget finner at lagmannsrettens begrunnelse er tilstrekkelig til å vise at det ikke foreligger noen feil ved den generelle lovtolking. Den konkrete rettsanvendelse kan utvalget som nevnt ikke prøve.
Det hevdes videre å være en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke innkalte til muntlig forhandling. Etter tvistemålsloven §403 tredje ledd kan kjæremålsretten innkalle til muntlig forhandling "når særlige grunner taler for det". Den konkrete vurdering av om muntlig forhandling bør holdes, kan utvalget ikke prøve. Etter utvalgets mening er det heller ingen saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke av eget tiltak har vurdert spørsmålet.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjæremålsmotparten har krevet saksomkostninger for kjæremålsutvalget med 1.200 kroner. Kravet tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Knut Lefstad og Kjell Lefstad en for begge og begge for en til Nils Lefstad, Odd Valla, Sven R Skjevik og Per Lefstad i fellesskap 1.200 - ettusentohundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.