Rt-1990-1205
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1990-11-29 |
| Publisert: | Rt-1990-1205 (409-90) |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 626 K/1990, jnr 366/1990 |
| Parter: | Bjørn Lindboe (advokat Kjell V Andorsen) mot Ole Blomsø (advokat Sverre Pedersen). |
| Forfatter: | Røstad, Holmøy, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §179, Tvistemålsloven (1915) §398a, §154, §180 |
Etter at det var holdt hovedforhandling 15. mai 1990 i sak mellom Ole Blomsø og Bjørn Lindboe om hvorvidt det var inngått avtale mellom partene om makebytte, avsa Trondenes herredsrett dom i saken 21. mai 1990. Utskrift av dommen ble sendt partenes prosessfullmektiger 23. mai 1990. Ole Blomsøs prosessfullmektig, advokat Sverre Pedersen, vedtok forkynning samme dag, mens Lindboes prosessfullmektig, advokat Kjell V. Andorsen, vedtok forkynning 30. mai 1990. Sistnevnte anket ved ankeerklæring datert 26. juli 1990 dommen på vegne av Bjørn Lindboe. I anketilsvar av 24. august 1990 påsto Ole Blomsø anken avvist fordi den var satt frem for sent. Han hevdet at utgangspunktet for ankefristen måtte være 23. mai 1990, samme dag hans prosessfullmektig vedtok forkynning av dommen. Etter at Bjørn Lindboe hadde uttalt seg om avvisnings-spørsmålet, avsa Hålogaland lagmannsrett 2. oktober 1990 kjennelse med slik slutning:
"1. Anken avvises.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Bjørn Lindboe kr 500,- - kronerfemhundre 00/100 - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen."
Saksforholdet ellers fremgår av lagmannsrettens kjennelse.
Bjørn Lindboe har ved sin prosessfullmektig, advokat Kjell V. Andorsen, i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg grunnet uriktig lovanvendelse. Han gjør gjeldende at hans prosessfullmektig hadde kontorfravær fredag 25. mai 1990, idet han hele dagen var opptatt i Sør-Troms jordskifterett. Selv om saken foregikk i Harstad-distriktet hvor prosessfullmektigen er fra, var det uaktuelt for ham å gå gjennom fredagens post på ettermiddagen eller på kvelden, idet han neste dag skulle avvikle en klientkonferanse på kontoret. Fraværet fra kontoret etter kontortid denne fredagen berodde på et umiddelbart forestående reisefravær til Tromsø i en lagmannsrettssak med avreise søndag 27. mai 1990. Dommen ble deretter vedtatt forkynt på prosessfullmektigens første kontordag etter reisefraværet, nemlig 30. mai 1990. Lagmannsrettens lovforståelse er etter den kjærende parts mening for streng. Lagmannsretten har oversett helheten i et sammentreff av uheldige omstendigheter. Kjæremålet er supplert av prosesskrift av 19. oktober 1990. For det tilfelle at kjæremålet ikke fører frem, har den kjærende part til Trondenes herredsrett begjært oppreisning for fristoversittelsen. Det er lagt ned slik påstand:
"1. Saken fremmes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke for noen instanser."
Ole Blomsø har tatt til motmæle og inngitt tilsvar. Han hevder at etter de opplysninger han har fått, startet rettsmøte i Sør-Troms jordskifterett i Harstad kl. 1000 den 25. mai 1990, og forhandlingene var i følge rettsboken ferdig kl. 1450. Kjæremålsmotparten mener derfor at den kjærende parts prosessfullmektig hadde mulighet for å være på sitt kontor både før og etter rettsmøtet i jordskifteretten. Et fravær fra kontoret under slike omstendigheter kan ikke sidestilles med reisefravær eller sykdom.
Når det gjelder spørsmålet om dato for ankeerklæringens avgivelse, er kjæremålsmotparten uenig med lagmannsretten i at det må legges til grunn at den er avgitt til posten 27. juli 1990. Herredsretten har påført 30. juli 1990 som dato for mottakelsen av ankeerklæringen. Konvolutten er ikke blitt oppbevart, og det kan reises spørsmål om ankeerklæringen overhode ble sendt i posten, eller at den i stedet er blitt levert på herredsrettens kontor. I forbindelse med at den kjærende part i prosesskrift av 8. oktober 1990 til Trondenes herredsrett har begjært oppreisning for det tilfellet at Høyesteretts kjæremålsutvalg stadfester lagmannsrettens avvisningskjennelse, uttaler kjæremålsmotparten at begjæringen ikke er fremsatt i tide. Allerede i anketilsvaret av 24. august 1990 påstå han anken avvist som for sent fremsatt, og den kjærende part burde da omgående ha begjært oppreisning. Det er lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Ole Blomsø, Fagerlivn 4, tilkjennes saksomkostninger for Hålogaland lagmannsrett med kr 1.500,- og for Høyesterett med kr 2.500,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at kjæremålet ikke kan føre frem.
Innledningsvis bemerkes at advokaters vedtagelse av forkynning etter domstolsloven §179 som hovedregel må skje samme dag som postforsendelsen kommer til kontoret. De unntak som i praksis godtas, må holdes innen klare grenser. I det foreliggende tilfelle må postforsendelsen med herredsrettens dom antas å ha kommet til advokat Andorsens kontor senest fredag 25. mai 1990. Selv om han denne dag faktisk ikke var innom kontoret, må det likevel - slik lagmannsretten har gjort - kunne legges til grunn at han hadde anledning denne dagen til å gjøre seg kjent med dommen. Det er opplyst at rettsmøtet i Sør-Troms jordskifterett varte fra kl 10.00 til kl 14.50, og at jordskifterettens lokaler ligger i ca 10 minutters gangavstand fra advokatens kontor. Når det dessuten er på det rene at advokaten var på sitt kontor lørdag 26. mai 1990 for å ha en klientkonferanse der, må det under enhver omstendighet være klart at han ikke kan høres med at ankefristen først begynte å løpe fra onsdag 30 mai, da han faktisk vedtok forkynning. Anken som er datert 26. juli, men som må antas postlagt 27. juli, er da fremsatt for sent.
Det er subsidiært begjært oppreisning for oversittelse av ankefristen. Advokat Andorsen ble imidlertid allerede i anketilsvaret som ble oversendt ved herredsrettens brev av 26. august 1990, gjort oppmerksom på at ankefristen var oversittet. Fristen for å begjære oppreisning er en måned etter at det ble "anledning til det", jf domstolsloven §154. Det er da for sent når oppreisning først ble begjært ved prosesskrift av 8. oktober 1990. Oppreisningsbegjæringen må derfor avvises.
Kjæremålet har ikke ført frem, og Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at den kjærende part må pålegges å erstatte kjæremålsmotpartens saksomkostninger for kjæremålsutvalget etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd med 1.500 kroner.
Kjæremålsmotparten ble tilkjent 500 kroner i saksomkostninger for lagmannsretten. Denne avgjørelsen er angrepet av kjæremålsmotparten. For Høyesteretts kjæremålsutvalg har han nedlagt påstand om å bli tilkjent 1.500 kroner i saksomkostninger for lagmannsretten. Den kjærende part har til dette bemerket at dette må anses som et aksessorisk motkjæremål. Høyesteretts kjæremålsutvalg viser til at erklæring om motkjæremål ikke er nødvendig når motparten bare krever avgjørelsen om saksomkostninger forandret, jf tvistemålsloven §398a første ledd siste punktum.
Kjæremålsmotparten har til lagmannsretten inngitt anketilsvar av 24. august 1990. Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse synes bare å gjelde den del av anketilsvaret som behandler avvisningsspørsmålet. Kjæremålsutvalget finner at det også bør gis erstatning for det som i tilsvaret anføres om realiteten, og tar hans påstand til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Lagmannsrettens kjennelse, slutningens punkt 1, stadfestes.
2. Oppreisningsbegjæringen avvises.
3. Bjørn Lindboe betaler til Ole Blomsø i saksomkostninger for lagmannsretten 1.500 - ettusenfemhundre - kroner og for Høyesteretts kjæremålsutvalg 1.500 - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.