Rt-1990-1297
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1990-12-21 |
| Publisert: | Rt-1990-1297 (424-90) |
| Stikkord: | Drap, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 143/1990, snr 198/1990 |
| Parter: | (aktor: statsadvokat Jan Hoel) mot A (forsvarer: advokat Olav Hestenes). |
| Forfatter: | Lund, Skåre, Bugge, Dragsten, Sandene |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §233 |
Dommer Lund: Frostating lagmannsrett avsa 12. oktober 1990 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1964 dømmes for forbrytelse mot straffeloven §233 første ledd jfr. annet ledd til en straff av fengsel i 16 - seksten - år med fradrag av 184 - etthundreogåttifire - dager for utholdt varetektsfengsel."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av lagmannsrettens dom.
Domfelte har anket over straffutmålingen og i første rekke gjort gjeldende at drapet ikke er begått under særdeles skjerpende omstendigheter.
Jeg er kommet til at anken bør tas til følge.
Domfelte er funnet skyldig i overlagt drap under særdeles skjerpende omstendigheter ved å ha drept sin samboer etter først å ha mishandlet henne. Foranledningen var at domfelte og samboeren på en fest hadde røket uklar på grunn av sjalusi. Hun hadde forlatt festen ved 5-tiden om morgenen. Da han kom hjem kort tid etter, begynte de straks å krangle. Krangelen hadde sin bakgrunn i den sjalusi som hadde oppstått og i domfeltes irritasjon over en dyr genser hans samboer hadde kjøpt. Det videre hendelsesforløp lagmannsretten har lagt til grunn, er i dommen beskrevet slik: "... Tiltalte hevder at B tok av seg genseren og kastet den mot tiltalte. Retten finner imidlertid at det er minst like sannsynlig at tiltalte har revet av henne genseren som herunder gikk i stykker sammen med hennes bysteholder som har avrevet stropp.
Tiltalte hevder at han deretter, for å roe ned B, gikk og satte seg ved siden av henne i sofaen med tanke på å prøve å berolige henne. Dette lyktes ikke, idet tiltalte hevder at hun fiket til ham med flat hånd. Fra nå av utviklet hendelsesforløpet seg raskt. Tiltalte tok et kraftig kvelertak på B og slapp ifølge eget utsagn først taket da han fryktet for at hun skulle besvime. B flyttet seg til venstre i sofaen i retning av et telefonbord, hvor hun sa hun ville ringe til sin tidligere ektemann. Dette har antakelig forsterket tiltaltes sjalusi og sinne. Han rev av telefonledningen og grep tak i en flaske som han slo henne i hodet med slik at flasken ble knust, og B ble påført betydelige hodeskader og blødninger som sannsynligvis bevirket at hun besvimte. Hvorvidt hun deretter falt overende i sofaen eller om tiltalte har lagt henne ned er uklart.
Tiltalte gikk deretter ut av salongen og inn på et vaskerom hvor han hentet sitt enkeltløpet haglgevær, kal. 12 og deretter gikk ut i bilen og hentet ammunisjon. På et eller annet tidspunkt ladet han våpenet og gikk inn i salongen igjen, plasserte geværåpningen i kontakt med Bs venstre bryst og avfyrte skuddet. Hun døde straks."
Så vel slaget mot hodet som kvelertaket var livstruende og førte til betydelige skader. I tillegg ble det gjennom obduksjonen påvist skader som de sakkyndige mente skyldtes slag eller grep. Når det gjelder skadenes karakter og omfang, viser jeg til beskrivelsen i lagmannsrettens domsgrunner.
Spørsmålet om særdeles skjerpende omstendigheter foreligger, må bedømmes i forhold til den forbrytelse det er snakk om. Imidlertid er spørsmålet om hvordan omstendighetene rundt drapet rettslig sett skal karakteriseres, ikke av så stor selvstendig betydning, hvor det som her dreier seg om et overlagt drap. Dette er da uten betydning for strafferammen. Ved straffutmålingen er det forholdets objektive grovhet og karakteren av domfeltes overlegg som bestemmer nivået.
Lagmannsretten har lagt følgende beskrivelse til grunn for sin straffutmåling: "... De handlinger tiltalte har begått, er utført ved bruk av massiv vold, åpenbart både med slag og grep, kraftig kvelertak og hardt slag med flaske, samt endelig det målrettede og øyeblikkelig dødbringende skudd. Selv om det ikke er mulig å si noe om tiden det har tatt for tiltalte å nærmest lemleste sin forsvarsløse samboer, må det nødvendigvis ha tatt noen tid, selv om alt har skjedd i relativt rask rekkefølge. Han har hatt tid til å besinne seg, men tross dette avfyrte han det drepende skudd som nærmest hadde karakter av avretting."
Noen nærmere vurdering av karakteren av domfeltes overlegg gir lagmannsretten ikke. Av det som er gjengitt ovenfor av lagmannsrettens domsgrunner, fremgår imidlertid at det ikke er snakk om et planlagt drap. Selve drapshandlingen henger nær sammen med den umiddelbart forutgående dramatiske utvikling, som medførte at domfelte kom i svær affekt. Selv om han har hatt tid til å besinne seg og overveie hva han gjorde, og derved også er funnet å ha handlet med overlegg, har hans bevissthet åpenbart vært preget av affekttilstanden, formodentlig også av hans alkoholpåvirkning. Både domfelte og avdøde hadde en alkoholkonsentrasjon på rundt 2 promille i blodet. I subjektiv henseende ligger forholdet nær det ikkeoverlagte forsettlige drap.
På denne bakgrunn har jeg funnet at straffen er for strengt utmålt i forhold til det etablerte straffenivå i drapssaker. Straffen bør settes til fengsel i 12 år.
Jeg stemmer for denne dom:
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 12 - tolv - år med fradrag av 254 - tohundreogfemtifire - dager for varetektsfengsel.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne dom:
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 12 - tolv - år med fradrag av 254 - tohundreogfemtifire - dager for varetektsfengsel.