Rt-1990-1328
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-12-13 |
| Publisert: | Rt-1990-1328 (433-90) |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 638 K/1990, jnr 393/1990 |
| Parter: | Sparebanken Rana (advokat Erling Moss) mot Gunnar Gullesen (advokat Trond Olsen). |
| Forfatter: | Røstad, Hellesylt, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §274, §180, §404, Tvistemålsloven (1915), Ektefelleloven (1927) §36 |
Kjennelse:
Ved stevning av 3. september 1990 til Rana herredsrett reiste Sparebanken Rana søksmål mot Gunnar Gullesen og gjorde gjeldende et krav på kr 150.000,- med tillegg av renter og saksomkostninger. Kravet var et vederlagskrav etter ektefelleloven §36 på bakgrunn av at ektefellene Wenche og Gunnar Gullesen i forbindelse med endring av ektepakt oppførte boligeiendommen i Umeåveien 9, 8610 Grubhei, som hans særeie. Sparebanken Rana hadde tidligere forsøkt å få utlegg direkte i Gunnar Gullesens eiendom, men det førte ikke frem da Sparebanken Rana bare hadde tvangsgrunnlag mot Wenche Gullesen, og ikke mot Gunnar Gullesen. Under Hålogaland lagmannsretts behandling av namsrettssaken endret Sparebanken Rana påstanden til i stedet å gjelde arrest, men heller ikke det førte frem. Under henvisning til at begge parter var representert ved advokat under namsrettssaken ble det i stevningen gjort gjeldende at forliksmegling var unødvendig, jf tvistemålsloven §274 nr 1. I Gunnar Gullesens tilsvar i saken ble det lagt ned påstand om avvisning av saken. Hans advokat viste til at han tidligere bare hadde bistått under namsrettssaken, og at han ikke hadde vært engasjert i en sak for den vanlige domstol.
Herredsretten avsa 27. september 1990 kjennelse med slik slutning:
"1. Saken avvises.
2. Sparebanken Rana tilpliktes å betale Gunnar Gullesen saksomkostninger med kr 2.800,- - kronertotusenåttehundre -."
Sparebanken Rana påkjærte kjennelsen til Hålogaland lagmannsrett som 1. november 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler
Sparebanken Rana til Gunnar Gullesen kr 2.100,- - totusenetthundrekroner- innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Sparebanken Rana har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder tolkningen av tvistemålsloven §274 nr 1 og 6. Da utleggsbegjæringen ble fremmet, ble det i begjæringen gjort rede for det materielle krav på en slik måte at Gunnar Gullesen ikke hadde noen saklig grunn til å være i tvil om hva banken krevet dekning for og hvorfor. Det er vist til forlikstilbud som har vært forelagt motpartens advokat, og som har blitt avslått. Den sak tvistemålsloven §274 nr 1 omhandler er selvsagt det materielle krav, i dette tilfelle basert på ektefelleloven §36, og ikke det fremsatte tvangskrav, i dette tilfelle begjæringen om utlegg. Tvistemålsloven §274 nr 1 kan ikke tolkes slik at forliksmegling er nødvendig, når det materielle underliggende krav også er søkt sikret ved utlegg eller annen midlertidig forføyning. Når det gjelder tvistemålsloven §274 nr 6 må meningen med bestemmelsen være at selve behandlingen av arrestkravet erstatter forliksrådsbehandlingen, og det enten arrestkravet har ført frem eller ikke.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Saken fremmes.
2. Gunnar Gullesen erstatter Sparebanken Rana saksomkostninger for herredsrett, lagmannsrett og
Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Gunnar Gullesen har i tilsvaret gjort gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er riktig. Når det gjelder tvistemålsloven §274 nr 1 er det korrekt at en namsrettssak ikke er den samme sak som fremmes i stevningen, og sakene er heller ikke ført for samme rett. Det vises også til at sakene dreier seg om forskjellige problemstillinger. Når det gjelder tvistemålsloven §274 nr 6 gjelder den bare søksmål om krav som er sikret ved arrest eller andre midlertidige forføyninger.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Hålogaland lagmannsretts kjennelse av 1. november 90 stadfestes.
2. Sparebanken Rana erstatter Gunnar Gullesen saksomkostninger i sak for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 2.000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål, og at utvalgets kompetanse da er begrenset, jf tvistemålsloven §404. Kjæremålet angis å gjelde lovtolkingen, og dette spørsmålet kan utvalget prøve etter bestemmelsen i §404 nr 3.
Når det gjelder forståelsen av tvistemålsloven §274 nr 6 har lagmannsretten lagt til grunn at unntaket etter denne bestemmelse fra kravet om forliksmegling gjelder søksmål om krav som er sikret ved arrest eller andre midlertidige forføyninger. Utvalget er enig i denne forståelse av loven og kan vise til Alten: Tvistemålsloven med kommentar (1953) side 260. Det foreligger således her ikke uriktig tolking av loven.
Når det gjelder forståelsen av tvistemålsloven §274 nr 1 har herredsretten, som lagmannsretten har sluttet seg til, uttalt:
"Retten skal bemerke at det ifølge forarbeidene er et vilkår at kravet tidligere må ha vært fremmet overfor den saksøkte før kravet fremmes gjennom stevningen.
Videre må begge parter ha vært bistått av advokat etter at kravet er fremmet og før stevning uttas. Endelig henvises det til at partene "må ha vært bistått av advokat i den sak stevningen gjelder; det hjelper selvsagt ikke om de har vært bistått av advokat i andre saker", jfr. innstillingen 144, inntatt i Ot. prp. 47 (1985-86) 109. Departementet har for sin del samme sted tilføyd at retten "skal avvise søksmålet dersom vilkåret om at begge parter har hatt advokatbistand, ikke er oppfylt. Dette gjelder uansett når feilen oppdages, forutsatt at saken ikke allerede er blitt pådømt..".
Formelt sett er den sak det refereres til i stevningen, ikke samme sak og heller ikke for samme rett. Det krav som er fremmet overfor saksøkte, kan av de dokumenter som fulgte stevningen, ikke sees å være fremmet overfor saksøkte personlig tidligere. I Rana namsretts sak D 11/90 har retten formulert problemstillingen slik: "Det retten da må ta stilling til er om Sparebanken Rana har vært utstyrt med rettskraftig tvangsgrunnlag i forhold til begjæring om utlegg i Gunnar Gullesens faste eiendom, til tross for at begjæringen er fremmet på grunnlag av en ubetalt gjeld som alene Wenche S. Gullesen er ansvarlig for". Namsretten kom da til at det ikke forelå slikt tvangsgrunnlag.
Saksøkte har følgelig tidligere heller ikke vært bistått av advokat vedrørende kravet som fremsettes i stevningen."
Utvalget kan ikke se at dette er uttrykk for uriktig tolking av tvistemålsloven §274 nr 1.
Kjæremålet må etter dette bli å forkaste, og Gunnar Gullesen må tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Beløpet settes i samsvar med påstanden til kr 2.000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. kjæremålet forkastes.
2. i saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Sparebanken Rana til Gunnar Gullesen 2.000 - to tusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.