Rt-1990-166
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1990-02-02 |
| Publisert: | Rt-1990-166 (41-90) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 28B/1990, snr 307/1989 |
| Parter: | Aktor: kst statsadvokat Harald Strand mot A (Forsvarer: advokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Halvorsen, Borchsenius, Langvand, Aasland, Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §422, §53, Veitrafikkloven (1965) §22, §162, §60, §62, §63, Legemiddelloven (1964) §22, §43, §31, Straffeprosessloven (1981) §52 |
Dommer Halvorsen: Tønsberg forhørsrett avsa 26. september 1989 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1950, dømmes for 1 overtredelse av straffeloven §422 annet ledd, 1 overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jfr. forskrifter om narkotika av 30. juni 68, jfr. Narkotikalisten 1 overtredelse av legemiddelloven §43 annet ledd og fjerde ledd jfr. §22 første ledd, jfr. de forannevnte forskrifter, 1 overtredelse av vegtrafikkloven §31, første og annet ledd, jfr. §22 første ledd. Straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd er gitt anvendelse. Forholdene er begått i tiden 8. okt. 1988 til 3. februar 1989.
Straffen settes til fengsel i 35 - trettifem - dager.
I medhold av straffeprosessloven §52 og 53 gjøres straffen betinget med en prøvetid på 1 -ett - år og på følgende særvilkår jfr. straffeloven §53 nr. 2 og 3:
A skal i et tidsrom av 2 - to - mndr. utføre 60 - seksti - timers samfunnstjeneste under tilsyn av Kriminalmsorg i frihet i Vestfold.
I tillegg idømmes en ubetinget bot stor kr. 10.000,- kronertitusen-, subsidiært fengsel i 20 - tyve - dager.
I straffen gjøres fradrag med 2 - to - dager for varetekt, jfr. straffeloven §60."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av forhørsrettens dom med nødvendige suppleringer som jeg kommer tilbake til.
Etter ordre fra statsadvokatene i Vestfold og Telemark utferdiget Tønsberg politikammer ankeerklæring over dommen. Anken retter seg mot straffutmålingen, idet det gjøres gjeldende at det burde ha vært idømt ubetinget fengselsstraff med tillegg av en bot.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
Domfelte, som er 39 år gammel, er dømt for å ha kjørt personbil i påvirket tilstand, og for beruset å ha ført sin 24 fots motorsnekke, samt for ved en anledning å ha kjøpt 4 gram hasjisj og 2,5 gram marihuana og ved samme anledning å ha røkt marihuana.
Promillekjøringen foregikk fredag 3. februar 1989 midt på dagen fra Tønsberg mot domfeltes hjemsted på Tjømø. Underveis oppdaget han på Nøtterø en politimann på veien med stoppspake. Han forsto at han risikerte å bli tatt for promillekjøring og bremset derfor hardt ned og snudde i veien. Han har forklart at denne manøvren ble gjort "nokså fort og brått", og at han måtte svinge utenom et par eldre kvinner som spaserte på veien, og også utenom den sivile bilen til politibetjenten som senere stoppet ham. Da han så denne bilen følge etter og forsto at det var politiet som ønsket å stoppe ham, stanset han bilen. - I mellomtiden hadde han, etter sin egen forklaring, kjørt opp mot 70 km/t i 60 km-sone. - Han ble deretter tatt med til Vestfold sentralsykehus i Tønsberg, hvor blodprøve tatt noe over en time etter kjøringen, viste en alkoholkonsentrasjon i blodet på 1,14 promille etter fradrag av sikkerhetsmargin.
Domfelte ble også i 1969 og 1977 - ikke 1981 som opplyst i forhørsrettens dom - dømt for promillekjøring. Etter vegtrafikkloven §31 tredje ledd annet punktum skal det derfor etter bestemmelsens ordlyd anvendes bot og ubetinget fengselsstraff. Som det flere ganger er påpekt av Høyesterett, blant annet i Rt-1989-102 og 571, må bestemmelsen - overensstemmende med det flertallet i justiskomiteen forutsatte i Innst O nr 96 (1987-1988) side 9 - forstås slik at den åpner adgang til å gjøre fengselsstraffen betinget i særlige tilfelle. Justiskomiteen har her spesielt nevnt tilfeller hvor det har gått lang tid mellom forgåelsene. Vår sak gjelder i og for seg et slikt tilfelle. Selv om de to tidligere promilledommer ligger svært langt tilbake i tiden, må de imidlertid tillegges en viss vekt ved vurderingen av den nye forseelse. På bakgrunn av det jeg har påpekt om omstendighetene ved den foreliggende promillekjøring, er det etter min mening klart at man ikke her står overfor et tilfelle hvor man bør anvende betinget fengselsstraff.
Meget taler for at også overtredelsen av straffeloven §422 annet ledd, isolert sett, kvalifiserer til ubetinget fengselsstraff. Domfelte førte sin motorsnekke fra Tønsberg, langs østsiden av Tjømø, over en betydelig strekning til han grunnstøtte på en grunne syd-vest av Frøungen ved 17-tiden en dag i begynnelsen av oktober. Han var sterkt beruset. Blodprøve tatt et par timers tid etter seilasen, viste en alkoholkonsentrasjon i blodet på 2,02 promille etter fradrag av sikkerhetsmargin. Grunnstøtingen førte til at båten sprang lekk. En annen motorsnekke som passerte gjorde forsøk på å trekke havaristen av grunnen, men måtte gi opp, og de ombordværende varslet deretter lensmannen fordi de fryktet for at domfelte - som de mente var åpenbart beruset, og som flere ganger hadde vært i vannet for å få båten av - kunne drukne dersom han ikke fikk hjelp. Lensmannsbetjenten rykket ut til assistanse, men idet han kom frem, klarte en skøyte å trekke domfeltes båt av grunnen. Lensmannsbetjenten gikk ombord i domfeltes snekke og assisterte med å få båten inn til bryggeplass. Da snekken var så lekk at den trolig ville synke, ble kranbil bestilt og båten satt på land.
Til straffutmålingen har forhørsretten ikke funnet noe å bemerke i formildende retning ut over siktedes uforbeholdne tilståelse.
Det er i utgangspunktet ikke plass for betinget fengsel på særvilkår om samfunnstjeneste hvor allmennpreventive hensyn i særlig grad gjør seg gjeldende, blant annet ved alvorlige trafkkforseelser som promillekjøring. Dette syn har også vært lagt til grunn i Høyesteretts praksis. Etter en totalvurdering av de forhold domfelte er dømt for, kan jeg ikke se at det er tilstrekkelig grunnlag for å fravike dette utgangspunkt. De forhold av personlig karakter som forhørsretten har lagt til grunn for sitt resultat, kan etter min mening åpenbart ikke begrunne en betinget fengselsstraff på samfunnstjenestevilkår.
Jeg finner etter dette at det må fastsettes en ubetinget fengselsstraff med tillegg av en betydelig bot. Fengselsstraffen bør etter min mening settes til 35 dager som samsvarer med forhørsrettens utmåling, og boten til kr 25.000, subsidiært fengsel i 15 dager. Dette stemmer også overens med aktors påstand for Høyesterett. Jeg nevner at domfelte som selvstendig næringsdrivende har en brutto årsinntekt på ca kr 250.000. Ved fastsettelsen av boten har jeg også tatt hensyn til det som ellers er opplyst om domfeltes økonomi.
Jeg stemmer for denne dom:
I forhørsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Bestemmelsen om å utsette fullbyrdelsen av fengselsstraffen går ut.
2. Boten settes til 25.000 - tjuefemtusen - kroner, subsidiært fengsel i 15 - femten - dager.