Rt-1990-196
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1990-02-15 |
| Publisert: | Rt-1990-196 (49-90) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 35B/1990, snr 327/1989 |
| Parter: | Aktor: statsadvokat Trond Mangseth mot A (Forsvarer: advokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Skåre, Philipson, Borchsenius, Schei, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §183, §257, §258, §270, §271, §60, Straffeprosessloven (1981) §181, §260, §263, §279, §49, §52, §53, §54, Fengselsloven (1958) §41, Veitrafikkloven (1965) §24, §31 |
Dommer Skåre: Skien og Porsgrunn forhørsrett avsa 5 mai 1989 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1961 dømmes for overtredelse av straffeloven §257, jfr. §258, jfr. §263, straffeloven §257, jfr. §258, jfr. §49, straffeloven §270, første ledd, jfr. §279, samme lovs §270 første ledd, jfr. §271, jfr. §279, straffeloven §183, straffeloven §260, første og fjerde ledd og vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §24, første ledd, til en straff av fengsel i 2 - to - år.
2. Dommen er en fellesdom og skal inkludere reststraffen etter prøveløslatelse 4. juni 1988 på 203 -tohundreogtre- dager i forbindelse med Trondheim forhørsretts dom av 5. juni 1987, jfr. fengselsloven §41, jfr. straffeloven §54 nr. 3
3. Ifra straffen skal det trekkes 3 - tre - dager for utholdt varetektsarrest.
4. A dømmes ved namsdom innen 14 - fjorten- dager fra dommens forkynnelse å betale erstatning til: 1. X med kr. 36.500,- -kronertrettisekstusenfemhundre 00/100-, 2. Y med kr. 19.500,- -kronernittentusenfemhundre 00/100-, 3. Z med kr. 38.400,- - kronertrettiåttetusenfirehundre 00/100-. A er solidarisk ansvarlig for beløpene med de medskyldige B og C."
Om saksforholdet og den domfeltes personlige forhold viser jeg til forhørsrettens domsgrunner.
Domfelte har anket over straffutmålingen.
Jeg er under betydelig tvil kommet til at anken bør tas til følge.
Dommen gjelder blant annet 8 grove tyverier, to forsøk på grove tyverier og to tilfeller av sjekkbedrageri. Domfelte har fra før en rekke dommer, vesentlig for vinningskriminalitet. Slik det fremgår av pkt 2 i domsslutningen, omfatter den påankede dom også 203 dager som resttid etter prøveløslatelse 4. juni 1988.
Domfelte tok fra 26. januar 1989 opphold på Borgestadklinikken. Den 11. februar 1989 ble han pågrepet av politiet og holdt i varetekt til 13. februar. Deretter fortsatte oppholdet på Borgestadklinikken. Med hjemmel i straffeprosessloven §181 første ledd første punktum bestemte påtalemyndigheten at han inntil videre ikke kunne forlate klinikken. Oppholdet varte til 2. mai 1989.
Forsvareren har anført at oppholdet på Borgestadklinikken fra 13. februar til 2. mai må regnes som frihetsberøvelse i anledning saken, slik at domfelte i medhold av straffeloven §60 har krav på varetektsfradrag for denne tiden, sml. Rt-1986-1207.
Dette er jeg ikke enig i. Det dreiet seg om et opphold som i utgangspunktet var helt ut frivillig og som dessuten ikke hadde noe med de ikke pådømte forhold å gjøre. Fra og med 13. februar 1989 endret oppholdet til en viss grad karakter ved at påtalemyndigheten tok i bruk straffeprosessloven §181 første ledd første punktum. Påtalemyndighetens vedtak i medhold av bestemmelsen må imidlertid være bygget på domfeltes samtykke. Det er meget som taler for at dette i seg selv må anses avgjørende for at det ikke kan sies å foreligge noen frihetsberøvelse i anledning saken. Under enhver omstendighet må dette bli resultatet når man ser vedtaket i sammenheng med det allerede påbegynte og helt ut frivillige opphold.
Det som ellers er hovedspørsmålet i saken er om straffen bør nedsettes og/eller gjøres delvis betinget på grunn av de opplysninger som foreligger om sosial rehabilitering. Det som allerede er nevnt om opphold på Borgestadklinikken er av vesentlig betydning i denne forbindelse. Etter de opplysninger som foreligger må jeg legge til grunn at domfelte gjennomførte oppholdet innenfor rammen av de forholdsvis strenge prinsipper klinikken arbeider etter. Han har senere skiftet bopelskommune, og har inntektsgivende arbeid. Han har nå en samboer og har gjenopprettet kontakten med sine foreldre. Det foreligger ingen opplysninger om nye straffbare forhold. Jeg finner ikke grunn til på sette ned straffetidens lengde. Samlet vurderer jeg imidlertid opplysningene om domfelte så positive at det tross hans meget omfattende kriminalitet er forsvarlig å gi deldom hvor den ubetingede del settes til fengsel i 120 dager.
I dommen er gitt varetektsfradrag med 3 dager. Etter de opplysninger som er fremlagt under ankebehandlingen skal fradraget være 7 dager.
Jeg stemmer for denne dom:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av 1 - ett - år og 8 - åtte - måneder av straffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 -to - år, mens 120 - etthundreogtjue - dager blir å fullbyrde. I den ubetingede del av straffen fragår 7 - sju - dager for varetektsfengsel.