Rt-1990-203
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1990-02-16 |
| Publisert: | Rt-1990-203 (51-90) |
| Stikkord: | Jaktrett, Saksbehandling, Lovanvendelse, Straffutmåling, Rettighetstap |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 25/1990, snr 321/1989, jfr. snr 297/1989 |
| Parter: | aktor: statsadvokat Vidar Helgheim mot A (forsvarer: advokat Ole A. Bachke jr.). |
| Forfatter: | Langvand, Sinding-Larsen, Hellesylt, Gjølstad, Sandene |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §29, §393, Jaktloven (1951) §36, §62, Våpenloven (1961) §8, Viltloven (1981) §3, §45, §56, FOR-1986-04-30-1005-§20, §34, §35, §37d, §52, §53, §54, §63, §64, §33, Våpenloven (1961), §20, §48, LOV-1986-04-30 |
Dommer Langvand: Sør-Østerdal herredsrett avsa 25. oktober 1989 dom som etter rettelse av 2. november 1989 har slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1962, dømmes for overtredelse av viltloven §56 jfr §45, våpenloven §33 jfr §8 første ledd, våpenloven §33, jfr §8 tredje ledd, lov om viltstellet, jakt og fangst av 14. desember 1951 nr 7 §62 jfr §36 og viltloven §56, jfr §3, annet ledd, første setning, straffeloven §393 og viltloven §56 jfr §20 jfr forskrifter om alminnelige jakttider og jaktmåter m.v. av 30. april 1986 pkt V, alt sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 90 - nitti - dager. Straffen er en fellesstraff med Østerdal politikammers forelegg av 8. februar 1984, jfr. straffeloven §64, første ledd. Fullbyrdelse av denne straff utstår med en prøvetid på 2 -to- år, jfr straffeloven §52 nr. 1. Ved en evnetuell fullbyrdelse av straffen tilkommer 8 - åtte - dagers fradrag for utholdt frihetsberøvelse.
2. A fradømmes retten til å drive jakt og fangst for et tidsrom av 3 - tre - år, jfr straffeloven §29 nr 2.
3. Det foretas inndragning av frosset og preparert vilt etter viltloven §48, til fordel for viltfondet, opptegnet med følgende nummer iht. sakkyndig Roar Solheims avgitte skriftlige rapport, nemlig art nr. 32 - 36, 45 - 46, 51 - 53, 55 - 57, 61, 64 - 66, 70, 71, 75 - 77, 79 - 80, 88 - 90, 95 - 99, 104, 105, 108, 121 - 122, 127, 130 og 131.
4. I medhold av straffeloven §35 jfr §37d inndras kr 25.000,- -kronertjuefemtusen- som verdiinndragning til fordel for statskassen.
5. I medhold av straffeloven §35 jfr §37d inndras til fordel for statskassen en Remington pumpehagle nr - - - - - - - - og en Winchester salongrifle nr - - - - - - - .
6. Saksomkostninger ilegges ikke."
Det er i domsslutningens pkt. 4 uriktig vist til straffeloven §35. Det skulle ha vært vist til straffeloven §34.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til herredsrettens dom.
Påtalemyndigheten har anket over straffutmålingen.
Domfelte har prinsipalt begjært fornyet behandling for lagmannsrett. Subsidiært har han anket over lovanvendelsen og saksbehandlingen, over inndragningen av kr 25.000 og en salongrifle og over fradømmelsen av retten til å drive jakt og fangst for et tidsrom av 3 år.
Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs beslutning er lagmannsrettsbehandling nektet og begge anker henvist til Høyesterett.
Jeg finner at domfeltes anke må forkastes og at påtalemyndighetens anke må tas til følge.
Domfeltes anke over lovanvendelsen gjelder for det første herredsrettens forståelse av straffeloven §393. Det hevdes å være uriktig lovforståelse når herredsretten har lagt til grunn at "tiltalte ved å oppbevare fuglene i nedfrosset tilstand, med fare for forringelse i form av uttørking, har forføyet over dem", og at det å stoppe ut enkelte av fuglene er å forføye over dem til uleilighet for Viltfondet. Jeg kan ikke se at den forståelse av straffeloven §393 og viltloven av 29. mai 1981 nr 38 §48 herredsretten her har bygget på er uriktig, se således høyesterettsdom av 2. februar 1990, lnr 27B/1990.
Anken over lovanvendelsen retter seg dernest mot domfellelsen for overtredelse av viltloven §45. Denne bestemmelse rammer den som ferdes med våpen i utmark der en annen har jaktretten med mindre det skjer i lovlig ærend, og våpenet bæres uladd. Herredsretten har funnet det bevist at domfelte ikke var ute i lovlig ærend da han rekket spor etter mår på Bs eiendom. Han er da med rette domfelt etter §45.
I anken over saksbehandlingen anfører domfelte at en oppnevnt sakkyndig for herredsretten var inhabil som følge av sin tilknytning til ornitologmiljøet i Hedmark. Forsvareren for Høyesterett har som en ytterligere inhabilitetsgrunn vist til at den sakkyndige bistod påtalemyndigheten ved et beslag under etterforskningen. Etter min mening gir domfeltes anførsler ikke grunnlag for å fastslå at det forelå inhabilitet hos den sakkyndige. For øvrig bemerkes at det ikke ble reist noen inhabilitetsinnsigelse under behandlingen av saken i herredsretten til tross for at de forhold inhabilitetsinnsigelsen bygger på var kjent.
Domfelte har videre anført at herredsrettens premisser er mangelfulle og at de ikke er "fri for selvmotsigelser". Manglene ved herredsrettens begrunnelse hevdes særlig å gjelde spørsmålet om hvor lang tid viltet har vært nedfrosset og dermed spørsmålet om når den ulovlige jakt har funnet sted. Dette har betydning for spørsmålet om det foreligger foreldelse og om domfelte har gjort seg skyldig i et sammenhengende straffbart forhold.
Jeg kan være enig i at herredsrettens redegjørelse for hvorledes den innlagte ekstra sikkerhetsmargin på 4 år har vært anvendt ved aldersbestemmelsen av det frosne materiale, kunne ha vært klarere. Herredsretten har imidlertid uttalt at den har funnet det bevist at domfelte i tiden fra mai 1980 til 22. mai 1987 har drept en mengde fredet vilt, og at den har lagt til grunn at det dreier seg om ett straffbart forhold som har pågått over hele tidsperioden. Tiltale i saken ble tatt ut 13. oktober 1988. Etter min mening har herredsretten bygget på en riktig forståelse av begrepet fortsatt straffbart forhold, og adgangen til å forfølge forholdet er ikke foreldet.
Jeg går så over til å behandle straffutmålingen - herunder inndragningen og tapet av retten til å drive jakt og fangst.
Domfelte er funnet skyldig i å ha drept fredet fugl i stort omfang og over en periode på flere år. Det dreier seg til dels om meget sjeldne arter, som har vært totalfredet i lengre tid. Domfelte må som erfaren jeger med verv i det lokale utvalg for viltstell ha hatt særlig kjennskap til de skjerpede regler til beskyttelse av dyrelivet i den nye lovgivning på dette område. I skjerpende retning nevner jeg videre at domfelte har hatt økonomisk fordel av sin straffbare virksomhet. Etter min mening taler så vel almenpreventive som individualpreventive grunner mot at fengselsstraffen i sin helhet kan gjøres betinget. Jeg er blitt stående ved at det bør avsies en deldom der fengselsstraffen settes til 120 dager, hvorav 60 dager skal være ubetinget. Jeg har da også tatt hensyn til den tid som er gått siden forøvelsen av de straffbare handlinger.
Hensett til de graverende lovovertredelser domfelte har gjort seg skyldig i, finner jeg at fradømmelsen av retten til å drive jakt og fangst bør gjelde for 5 år, slik påtalemyndigheten har påstått.
Herredsretten har skjønnsmessig fastsatt et inndragningsbeløp på kr 25.000. Slik jeg forstår domsgrunnene på dette punkt, er beløpet fastsatt på grunnlag av den vinning domfelte antas å ha hatt ved utstopping og salg av vilt han har skaffet til veie ved ulovlig jakt. Jeg finner at verdiinndragningen bør opprettholdes.
Det er endelig fra domfeltes side anket over inndragningen av en Winchester salongrifle, idet det er anført at grunnlaget for straffereaksjonen her er en overtredelse av våpenloven som regulært skulle ha medført en bot. Jeg kan ikke se at denne anførsel kan føre frem. Det fremgår av herredsrettens domsgrunner at den har funnet det bevist at domfelte forsettlig har skutt en tiur med salongriflen, til tross for at det ikke er tillatt å drive jakt på skogsfugl med rifle, og at det også er på dette grunnlag at salongriflen er inndratt. Inndragningen blir følgelig å opprettholde.
Jeg stemmer etter dette for denne dom:
Domfeltes anke forkastes.
I herredsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Fengselsstraffen settes til 120 - etthundreogtjue - dager.
Fullbyrdelsen av 60 - seksti - dager av straffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år. Til fradrag i den ubetingede del av straffen går 8 - åtte - dager for varetektsfengsel.
2. Fradømmelsen av retten til å drive jakt og fangst skal gjelde for et tidsrom av 5 - fem - år.