Rt-1990-237
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-02-01 |
| Publisert: | Rt-1990-237 (56-90) |
| Stikkord: | Konkurs, Lønnskrav ikke godkjent |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 51 K/1990 |
| Parter: | Hanne Hoff (advokat Harald Hauso) mot Forsland Bilsenter A/S, dets konkursbo (advokat Thor e. Sundsli). |
| Forfatter: | Røstad, Skåre, Hellesylt |
| Lovhenvisninger: | Dekningsloven (1984) §1-5, §9-3, Tvistemålsloven (1915) §404, Straffeprosessloven (1981) §122 |
Forsland Bilsenter A/S, Mosjøen, ble stiftet i 1983 med en aksjekapital på kr. 50.000,-. Svein Forsland som var eneaksjonær, var daglig leder og styreformann i selskapet. Selskapet ble den 13. november 1987 tatt under skifterettens behandling som konkursbo. Regnskapet viste et akkumulert underskudd på kr. 485.000.
Ved konkursåpningen hadde selskapet 4 ansatte i tillegg til Svein Forsland. En av de ansatte var hans samboer, Hanne Hoff, som har meldt - og fått avvist - et lønnskrav i boet på knapt ca. kr. 65.000.
Hanne Hoffs lønnskrav ble behandlet i skiftetvist ved Alstahaug skifterett 10. mai 1989. Den 31. august 1989 avsa skifteretten kjennelse som for Hanne Hoffs lønnskrav har slik slutning:
"- - -
3. Forsland Bilsenter A/S, dets konkursbo, frifinnes for kravet fremsatt av Hanne Hoff.- - -"
Lønnskravet ble i medhold av dekningsloven §9-3 nr. 1 b ikke anerkjent i boet som prioritert av klasse I.
Hanne Hoff påkjærte skifterettens kjennelse til Hålogaland lagmannsrett. Lagmannsretten avsa 9. november 1989 kjennelse som i forhold til Hanne Hoff har slik slutning:
"1. Skifterettens kjennelse vedrørende de krav som er fremsatt av ... Hanne Hoff stadfestes.- - -"
- - -
Hanne Hoff har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at lagmannsretten har tatt feil i sin vurdering av spørsmålet om Hanne Hoff og Svein Forsland må anses for personlig nærstående i forhold til dekningsloven §1-5 nr 1. Samboerforholdet ble etablert 12. oktober 1987 og hadde således vart ca en måned da konkursen ble åpnet. Svein Forsland og Hanne Hoff hadde før dette tidspunkt ikke vært samboende. Heller ikke er det bevist at det foreligger slike relasjoner mellom dem at det bør tillegges rettslig vekt. Loven krever at de ikke bare skal stå nær hverandre, men at også dette skal ha en kvalifisert form, jf "særlig". Det vises til den forståelse som er lagt til grunn vedrørende straffeprosessloven §122, hvor det med hensyn til vitneplikt er stilt krav om at forholdet må ha vært stabilt over et ikke ubetydelig tidsrom, jf Rt-1985-375.
Bilordningen var for Hanne Hoff kun et frynsegode som også tilkom de øvrige ansatte og som bedret firmaets likviditet. Ordningen ble også benyttet av noen av de øvrige ansatte.
Det anføres også at lagmannsretten ikke har vurdert om det foreligger en "vesentlig" innflytelse slik reglene i dekningsloven §9-3 nr 1 bokstav b pålegger.
Hanne Hoff har nedlagt slik påstand:
"1. Hålogaland Lagmannsretts kjennelse av 9. november 1989 i sak nr 73/89 B vedr. Hanne Hoff oppheves.
2. Hanne Hoff tilkjennes saksomkostninger med kr. 500,-."
Forsland Bilsenter A/S, dets konkursbo har tatt til motmæle. Det anføres at Hanne Hoff må anses som "nærstående" i forhold til daglig leder i Forsland Bilsenter A/S, jf dekningsloven §9-3 nr 1 bokstav b.
Det er ikke i forbindelse med nærværende kjæremål opplyst om hvilke andre arbeidtakere som faktisk benyttet seg av muligheten til å kjøpe biler til underpris i tillegg til Svein Forsland og Hanne Hoff. At Hanne Hoff underskrev fakturaene til seg selv uten at ordinære kontrakter ble inngått, viser hvilken selvstendig stilling hun hadde i selskapet.
Det vises for øvrig til tidligere anførsler.
Forsland Bilsenter A/S, dets konkursbo har nedlagt slik påstand:
"1. Hålogaland lagmannsretts kjennelse stadfestes.
2. Hanne Hoff tilpliktes å betale saksomkosninger med kr 500."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens avgjørelse etter kjæremål. Ved et slikt videre kjæremål har utvalget etter loven begrenset kompetanse, jf tvistemålsloven §404 nr 3.
Ved vurderingen av spørsmålet om det påståtte prioritetskrav kunne avvises tok lagmannsretten et riktig utgangspunkt når den presiserte at det etter loven ville være tilstrekkelig at vedkommende "kunne" utøve en vesentlig innflytelse over skyldnerens forretning, dersom han var "nærstående".
I forhold til det sistnevnte begrep fremholdt lagmannsretten at det ut fra det beviste saksforhold ikke kunne være tvilsomt at Svein Forsland og Hanne Hoff var "personlig nærstående". Samboforholdet var - uttalte retten - bare ett av flere symptomer på det. Som et annet moment viste lagmannsretten til den såkalte "bilordning". Ubestridt hadde denne fungert allerede fra før Hanne Hoff var blitt ansatt - mai 1987 -, og den syntes "å ha vært en særordning for henne".
På dette grunnlag - hvis bevismessige sider utvalget ikke kan prøve - fant lagmannsretten at forholdet fylte kravene etter dekningsloven §9-3, også i forholdet til vilkåret om at den ansatte "kunne" utøve slil innflytelse som nevnt i bestemmelsen.
Utvalget kan etter dette ikke se at lagmannsretten har foretatt noen uriktig lovtolking. Saksforholdets henføring under bestemmelsen i dekningsloven §9-3 nr 1 kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjæremålsmotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger med kr 500. Påstanden tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Hanne Hoff til Forsland Bilsenter A/S, dets konkursbo 500 - femhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.