Rt-1990-24
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1990-01-05 |
| Publisert: | Rt-1990-24 (6-90) |
| Stikkord: | Narkotika, Straffutmåling, Samfunnstjeneste |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 8B/1990, snr 284/1989 |
| Parter: | Aktor: statsadvokat Kristian Nicolaisen mot A (Forsvarer: advokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Gjølstad, Sinding-Larsen, Backer, Smith, Michelsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §257, §391a, §52, §53, §54 |
Dommer Gjølstad: Oslo byrett avsa 3. november 1989 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1967, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jfr. femte ledd og straffeloven §257, jfr. §391a) til fengsel i 7 - syv - måneder.
Varetektsfradraget er på 2 - to - dager.
Han dømmes til å betale saksomkostninger til statskassen med kr. 1.500 - ettusenfemhundre -."
Når det gjelder saksforholdet og domfeltes personlige forhold, viser jeg til byrettens dom.
Domfelte har anket over straffutmålingen, idet han ber om dom på samfunnstjeneste. I støtteskriv til anken har domfeltes forsvarer bl.a. vist til at lederen for samfunnstjenesteprosjektet for Oslo og Akershus, som har utarbeidet skriftlig egnethetsvurdering, som vitne i byretten karakteriserte domfelte felte som usedvanlig godt egnet for samfunnstjeneste.
Jeg finner at anken bør tas til følge.
Domfellelsen omfatter innførsel av ca 750 gram hasjisj fra København til Oslo i juni 1987 og naskeri av 3 pakker sigaretter. Narkotikaforbrytelsen begikk domfelte sammen med en person han hadde møtt da han sonet en promilledom i mai 1987. Domfeltes andel på 275 gram var beregnet på videresalg her i landet. Domfelte, som på gjerningstiden var 20 år, hadde som 17-åring selv begynt med hasjisj.
Domfelte har i den tid som er gått siden narkotikaforbrytelsen, lagt om sin livsførsel med støtte av sin familie. Han hadde først fra høsten 1987 et drøyt halvt års opphold i kibbutz i Israel. Etter hjemkomsten har han kommet i arbeid i handelsvirksomhet hvor han har opparbeidet egen kundekrets, og han har egen bolig. Han har brutt med tidligere uheldige bekjentskaper og har etter det opplyste ikke hatt noe rusproblem etter 1987. Han har således vist vilje og evne til rehabilitering. Han er engstelig for at soning av fengselsstraff kan ødelegge den tilværelse han nå har bygd opp.
Det dreier seg om en alvorlig narkotikaforbrytelse hvor allmennpreventive hensyn tilsier ubetinget fengselsstraff. Samfunnstjeneste er etter praksis likevel ikke utelukket i en slik sak, jf Rt-1989-342. I foreliggende tilfelle er det gått 2 1/2 år siden narkotikaforbrytelsen ble begått. Slik jeg bedømmer saken, var forgåelsen knyttet til den situasjon domfelte da befant seg i, og som han nå gjennom lang tid har vist at han har lagt bak seg. På grunnlag av den klare rehabilitering som har funnet sted, finner jeg at domfelte bør gis sjansen til å gjøre opp for seg ved samfunnstjeneste. Fengselsstraffen gjøres etter dette betinget med 1 års prøvetid på vilkår av 140 timers samfunnstjeneste og tilsyn.
Jeg stemmer for denne dom:
I byrettens dom gjøres disse endringer:
Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utstår etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 1 - ett - år og på følgende særvilkår:
Domfelte skal i medhold av straffeloven §53 nr 2 stå under tilsyn av Kriminalomsorg i Frihet.
Domfelte pålegges i medhold av straffeloven §53 nr 3 å utføre 140 - etthundreogførti - timers samfunnstjeneste etter nærmere bestemmelse av Kriminalomsorg i Frihet.