Rt-1990-243
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-02-01 |
| Publisert: | Rt-1990-243 (59-90) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Verneting, Arabeidsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 57 K/1990, jnr 17/1990 |
| Parter: | NSB Reisebyrå v/ styrets formann (førstekonsulent Ingun E Medhus) mot Mathilde Aarrestad (advokat Geir Jøsendal ved advokatfullmektig Eyvind Mossige). |
| Forfatter: | Røstad, Skåre, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §21, §27, §28, §404, Tvistemålsloven (1915), Arbeidstvistloven (1927) §7 |
Ved stevning av 20. juni 1989 til Stavanger byrett som lokal arbeidsrett reiste Mathilde Aarrestad søksmål mot NSB Reisebyrå v/styrets formann. Aarrestad gjorde gjeldende at hun var blitt avskjediget fra sin stilling, og hun la ned påstand om at avskjeden skulle kjennes ugyldig, at hun skulle kunne fortsette i stillingen og tilkjennes erstatning.
NSB ved Hovedkontoret, Oslo innga tilsvar i saken og påstod saken avvist, dels fordi saken var reist for feil domstol og dels fordi det verken forelå oppsigelse eller avskjed.
Stavanger byrett avsa 14. september 1989 kjennelse med slik slutning: "Saken fremmes."
Byretten kom til at tvistemålsloven §28 fikk anvendelse, og at saken i og for seg var reist ved riktig domstol. Avgjørelsen av spørsmålet om det forelå en oppsigelse eller avskjed ble henvist til hovedforhandlingen.
NSB ved Hovedkontoret, Oslo påkjærte byrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett som 15. desember 1989 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Stavanger byretts kjennelse stadfestes.
2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse betaler Norges Statsbaner kr. 5.000,- - kronerfemtusen 00/100- til Mathilde Aarrestad som saksomkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsretten kom til at Stavanger byrett ville være rett verneting etter tvistemålsloven §27, og lagmannsretten kom derfor ikke nærmere inn på tvistemålsloven §28 og arbeidstvistloven §7 nr 3 som også var påberopt.
NSB ved Hovedkontoret, Oslo har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at lagmannsretten har tatt feil når den finner at Stavanger byrett vil være rett verneting etter tvistemålsloven §27. NSB er en statsbedrift som faller inn under tvistemålsloven §21. Reisebyrådivisjonen er sterkt sentralisert. Alle avgjørelser i NSB vedrørende personalet, leieforhold og større innkjøp avgjøres av divisjonsledelsen i Oslo eventuelt etter forelegg for Hovedkontoret og styret for NSB som også holder til i Oslo. Riktig verneting etter tvistemålsloven §27 og for så vidt også etter tvistemålsloven §21 skal derfor være Oslo byrett.
Det gjøres videre gjeldende at det var feil av lagmannsretten å ilegge NSB saksomkostninger for lagmannsretten. Det vises til at Stavanger Byrett avgjorde vernetingsspørsmålet etter tvistemålsloven §28 som åpenbart er en uriktig lovanvendelse.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Stavanger byrett anses ikke for rett verneting for arbeidsforhold i NSB Reisebyrå Stavanger.
2. NSB tilkjennes saksomkostninger for byretten, lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Mathilde Aarrestad gjør i sitt tilsvar gjeldende at Stavanger byrett er rett verneting etter tvistemålsloven §27 idet reisebyrået må anses å drive "handel". Når Staten driver næringsvirksomhet kommer de særlige vernetingsbestemmelsene til anvendelse, og tvistemålsloven §21 omhandler bare de tilfelle hvor Staten opptrer som forvaltningsorgan. NSB Reisebyrå driver forretningsvirksomhet i Stavanger og avslutter rettshandel på selvstendig grunnlag. Det henvises til Rt-1964-1023. Subsidiært hevdes det at hjemmelen for å anlegge søksmål ved Stavanger byrett er tvistemålsloven §28. Forøvrig vises til hva Skeie uttaler om forholdet mellom tvistemålsloven §27 og §28 i Den norske Civilproces (1939), bind I, side 148 følgende. Lovgrunnen bak disse reglene er at det vil være unødvendig tyngende for den oppsagte å reise og medbringe vitner til Oslo.
Aarrestad er enig i lagmannsrettens omkostningsavgjørelse.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Mathilde Aarrestad tilkjennes saksomkostninger for
Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 4.000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Utvalgets kompetanse er da begrenset etter reglene i tvistemålsloven §404.
Den kjærende part anfører at lagmannsretten har tolket tvistemålsloven §27 uriktig når den har lagt til grunn at NSB Reisebyrå driver "handel" og derfor i denne saken skulle ha verneting i Stavanger. Det avgjørende er - hevder den kjærende part - at NSB er en statsbedrift som faller inn under vernetingsregelen i tvistemålsloven §21, og at ledelsen av reisebyråvirksomheten er så sterkt sentralisert at riktig verneting så vel etter §21 som etter §27 vil være Oslo byrett.
Utvalget finner at kjæremålet må bli å forkaste. Lagmannsretten har i sin noe knappe begrunnelse erklært seg enig med kjæremålsmotparten i at Stavanger byrett vil være rett verneting etter tvistemålsloven §27 under henvisning til at reisebyrået må anses å drive "handel". Utvalget kan ikke se at lagmannsrettens tolking av tvistemålsloven §27 er uriktig, og skal bemerke at vernetingsbestemmelsen også må få anvendelse på saksanlegg som gjelder ansattes tjenesteforhold, jf Skeie I (1929) side 251 og Alten: Tvistemålsloven (3 utg) side 39.
Kjæremålsmotparten har nedlagt påstand om saksomkostninger. Påstanden tas til følge og omkostningene settes til 2.000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler NSB Reisebyrå v/styrets formann til Mathilde Aarrestad 2.000 - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.