Rt-1990-253
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-02-22 |
| Publisert: | Rt-1990-253 (64-90) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Gjenopptakelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 350/1990. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Holmøy, Halvorsen, Backer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, Straffeprosessloven (1981) §391, §52, §53, §62, §393 |
Agder lagmannsrett avsa 8. mars 1988 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1947, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §195, første ledd, 1. straffalternativ, samt 2. straffalternativ, sammenholdt med straffeloven §62, første ledd til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 4 - fire - måneder. Med hjemmel i straffeloven §52 nr. 2 jfr. §53 utsettes fullbyrdelsen av 1 - ett - år av straffen med en prøvetid på 2 - to - år. - - -"
A's begæring om gjenopptakelse av 14. mars 1988 for så vidt han var dømt for å ha hatt samleie med fornærmede, ble ved Agder lagmannsretts kjennelse 7. april 1989 forkastet. Ved kjennelse 8. juni 1989 stadfestet Høyesteretts kjæremålsutvalg lagmannsrettens kjennelse.
A begjærte 10. november 1989 påny gjenopptakelse av det samme forhold som var omfattet av den første gjenopptakelsessak. Det er fremlagt nye erklæringer bl.a. i forbindelse med at A har vært til ytterligere undersøkelser på Rikshospitalet for sine impotensproblemer. Det er gjort gjeldende at vilkårene for gjenopptakelse etter straffeprosessloven §391 nr. 3 nå er til stede.
Prof. dr. med. Bjørn Klevmark, Urologisk avdeling, Rikshospitalet har i sin uttalelse 25. september 1989 bl.a. uttalt:
"Pasienten hevder at han på det aktuelle tidspunkt i slutten av 1985, begynnelsen av 1986, var impotent med ereksjonssvikt. Man kan si at våre funn nå støtter en slik forklaring, selv om de som nevnt ikke er noe bevis."
I uttalelse 28. oktober 1989 fra kommunelege Per-Olav Engseth heter det bl.a.:
"Herr A født xx.xx.1947, adr. 3770 Kragerø, lider av Mb. Reklinghausen/neurofibromatosis. Denne sykdommen har han hatt i mange år med påvisning av hudendringer. Diagnosen bekreftet ved innsending av prøve fra huden.
I følge journalnotat fikk han triolandren injeksjoner/steroid anabolt 1983-1984 p.g.a. betydelige potensvansker. Potensvansker er anført i journalen 2. januar 1984.
Han har vært gjennom omfattende undersøkelser for sine blære og potensvansker, og som konklusjon må man anføre sammenhengen mellom hans heller alvorlige hudlidelse med hans impotens."
Begjæringen om gjenopptakelse ble sammen med de nye legeerklæringer, forelagt for statsadvokatene i Vestfold og Telemark som fant at vilkårene for gjenopptakelse etter straffeprosessloven §391 nr. 3 "nokså klart og åpenbart ikke er til stede."
Agder lagmannsretten avsa kjennelse 21. desember 1989 med slik slutning: "Gjenopptakelse tillates ikke."
Om saksforholdet vises til lagmannsrettens kjennelse.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han viser til de nye erklæringer som er innhentet. De funn som er gjort støtter hans forklaring om potensforstyrrelser. Han anfører videre at det er konstatert at han har en innsnevring av urinblærehalsen som gir en medvirkende årsak til hans manglende evne til å foreta samleie. Urinveisproblemene skriver seg også fra flere år før det straffbare forhold skulle ha funnet sted. Det gjøres gjeldende at vilkårene i straffeprosessloven §391 er til stede. I alle tilfelle bør regelen om at tvilen skal komme tiltalte til gode være til stede.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålsutvalget ga i sin kjennelse av 8. juni 1989 uttrykk for at det er vanskelig å fastslå noe sikkert om domfeltes impotensproblemer på handlingstiden på grunnlag av legeundersøkelser flere år senere. Dette bevisproblem gjelder også i forhold til de nye legeerklæringer som er fremlagt. Utvalget finner imidlertid disse legeerklæringer i så sterk grad støtter domfeltes egen forklaring, at det er grunnlag for gjenopptakelse etter straffeprosessloven §393 nr. 3.
Utvalget vil i denne forbindelse peke på at det i følge rettsboken ikke ble fremlagt noen legeerklæring om domfeltes impotensproblemer under lagmannsrettens hovedforhandling. De legeerklæringer som ble fremlagt under den første gjenopptakelsessaken, ble ikke funnet egnet til å lede til frifinnelse. Disse uttalelser er mer utførlig referert i lagmannsrettens kjennelse av 7. april 1989.
De legeerklæringer som er fremlagt til støtte for den siste gjenopptakelsesbegjæring, har etter utvalgets mening større betydning for vurderingen av skyldspørsmålet. Professor dr. med. Klevmark uttaler at det foreligger funn som støtter domfeltes forklaring om at han var impotent i slutten av 1985. Kommunelege Engseth gir i sin nye erklæring blant annet uttrykk for at domfelte allerede i 1983 - 84 fikk behanding (injeksjoner) for betydelige potensvansker.
Hensett til de øvrige opplysninger og bevis i saken, finner utvalget at de nye erklæringer er bevis om synes egnet til å føre til frifinnelse for forbrytelse mot straffeloven §195 første ledds annet straffalternativ.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Straffesaken mot A gjenopptas for så vidt han er dømt for forbrytelse mot straffeloven §195 første ledds annet straffalternativ.