Rt-1990-340
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1990-03-30 |
| Publisert: | Rt-1990-340 (78-90) |
| Stikkord: | Narkotika, Straffutmåling, Samfunnstjeneste |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 51B/1990, snr 6/1990 |
| Parter: | Aktor: Statsadvokat Trond Mangseth mot A (Forsvarer: Advokat Tor Kindem). |
| Forfatter: | Aasland, Langvand, Hellesylt, Halvorsen, Røstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Legemiddelloven (1964) §22, §43, §162, §52, §53, §54, §62, §22, §43, Legemiddelloven (1964) |
Dommer Aasland: Oslo forhørsrett avsa 20. november 1989 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1961, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd og §162 første ledd samt legemiddelloven §43 annet ledd, jfr. §22, første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62, til fengsel i 1 - ett - år.
I medhold av straffeloven §52, §53 og §54 utstår fullbyrdelsen av straffen med en prøvetid på 2 - to - år og på de særlige vilkår at han i prøvetiden står under tilsyn av Kriminalomsorg i frihet og at han i løpet av 1 - ett - år utfører samfunnstjeneste i 240 - tohundreogførti - timer etter nærmere bestemmelse av samfunnstjenesteprosjektet i Oslo og Akershus.
Ved eventuell senere soning av straffen fragår 3 - tre - dager for utholdt varetekt.
Han dømmes til å tåle inndragning til fordel for statskassen av kr. 12.200,- - tolvtusentohundrekroner -."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Statsadvokatene i Eidsivating har erklært anke over straffutmålingen. Påtalemyndigheten gjør gjeldende at fengselsstraffen skulle vært gjort ubetinget.
Jeg er under betydelig tvil kommet til at anken ikke bør tas til følge.
Domfelte er dømt for å ha mottatt ca 50 gram amfetamin og for å ha videresolgt en del av dette kvantum for tilsammen kr 12.200. Han har videre ved en anledning kjøpt en dose heroin for kr 250. Jeg påpeker at tidsangivelsen i dommen her er uriktig; forholdet fant sted 15. september 1988, ikke i 1989. Det er således også uriktig når forhørsretten har anført at han kjøpte heroin etter at han var pågrepet for amfetaminomsetningen. - Ytterligere er han dømt for bruk av amfetamin og heroin.
Det er klart at domfeltes erverv og salg av amfetamin er det helt dominerende forhold ved straffutmålingen. Jeg nevner at opplysningene om kvantumet for en vesentlig del bygger på domfeltes egen tilståelse, som omfattet mer enn det som var beslaglagt hos ham.
Straffen på ett års fengsel, som for øvrig hva lengden angår er i overensstemmelse med påtalemyndighetens innstilling til forhørsretten, er i og for seg innenfor det nivå hvor det kan bli tale om samfunnstjeneste som et alternativ til ubetinget fengselsstraff. Imidlertid vil det vanligvis ikke være plass for samfunnstjeneste ved alvorligere narkotikaforbrytelser, jf således Rt-1987-343, Rt-1989-342 og Høyesteretts dom av 16. februar 1990, lnr. 26/1990. Som det fremgår av avgjørelsen fra 1989, er en slik reaksjon likevel ikke utelukket når det foreligger spesielle forhold.
I denne sak foreligger det spesielle forhold knyttet til domfeltes personlige situasjon. Denne ble for forhørsretten belyst gjennom en personundersøkelse med samfunnstjenestevurdering foretatt ved Samfunnstjenesteprosjektet for Oslo og Akershus. Det tegnes her et bilde av en lovbryter som har vært gjennom betydelige problemer, men som nå er i en klar rehabiliteringssituasjon. Han vurderes som vel egnet for samfunnstjeneste. Vedkommende saksbehandler møtte for forhørsretten, og ga der uttrykk for at han anså prognosen for domfelte som særlig god. Til bruk for Høyesterett er fremlagt en ajourført rapport fra vedkommende saksbehandler, hvor han fastholder sine tidligere uttalelser. Det er opplyst at domfelte ikke har vært innblandet i nye straffbare forhold etter at han ble pågrepet for omsetning av amfetamin.
Domfelte, som nå er 28 år, misbrukte narkotika fra han var 21 år gammel. Etter hvert gikk han over fra hasjisj til heroin og amfetamin. Han er straffedømt en gang tidligere, i 1985, da han ble dømt til fengsel i 1 år og 9 måneder for en sedelighetsforbrytelse samt overtredelse av legemiddelloven. På denne tid hadde han vært utsatt for alvorlige og særegne påkjenninger i tilknytning til sin familiestatus, slik forhørsretten har gjort nærmere rede for. Bortsett fra fengselsoppholdet var han i arbeid, med unntak for en periode i 1989. Det var i denne perioden han begikk de amfetaminovertredelsene han nå er dømt for.
Etter overtredelsene har domfelte søkt å komme bort fra narkotikamisbruket og det misbrukermiljø som han tidligere hadde tilknytning til. Han er også kommet i arbeid. Personundersøkeren har, som allerede nevnt, bedømt hans prognose som særlig god. Selv om det gjør seg gjeldende sterke motforestillinger mot å idømme samfunnstjeneste ved så vidt alvorlige narkotikaovertredelser, er jeg i likhet med forhørsretten kommet til at domfelte bør få den sjanse som ligger i at samfunnstjeneste her idømmes som et alternativ til ubetinget fengselsstraff.
Jeg stemmer etter dette for denne kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Hellesylt: Jeg mener at påtalemyndighetens anke bør tas til følge.
Det er tale om en narkotikaforbrytelse av så grov karakter at allerede en ubetinget straff på ett års fengsel, etter rettspraksis når det gjelder straffutmåling, kan synes mild. Ved forbrytelser av så alvorlig karakter veier allmennpreventive hensyn tungt, jf således Høyesteretts dom 16. februar 1990, som er nevnt av førstvoterende. Jeg anser domfeltes forgåelse for å være minst like alvorlig som i den nevnte sak hvor Høyesterett enstemmig fant at det ikke var rom for samfunnstjeneste. Det foreligger etter min mening i vår sak ikke slike helt spesielle rehabiliteringshensyn som på denne bakgrunn kan begrunne dom på vilkår av samfunnstjeneste.
Dommer Langvand: Jeg er enig med annenvoterende, dommer Hellesylt.
Dommer Halvorsen: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Aasland.
Dommer Røstad: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne kjennelse:
Anken forkastes.