Rt-1990-373
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-03-14 |
| Publisert: | Rt-1990-373 (92-90) |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 109 K/1990, jnr 60/1990 |
| Parter: | Oddbjørg I Johnsen (advokat Tore Wigers) mot Egil Pettersen (advokat Jørn Kristensen). |
| Forfatter: | Røstad, Aasland, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §189, §402, §197, §404 |
Egil Pettersen var ved overenskomst av 15. desember 1983 gitt rett til å anlegge kloakkledning over eiendommen Bjørk, gnr 37 bnr 6 i Stange, tilhørende Oddbjørg Johnsen. I forbindelse med avtaleskjønn om opprydding og utbedring etter anlegg av ledningen inngikk Johnsen og Pettersen 8. august 1988 et rettsforlik som påla Pettersen å utføre nærmere bestemte utbedringsarbeider. Arbeidene skulle være avsluttet innen 1. november 1988. Da Johnsen mente at arbeidene ikke var utført i samsvar med rettsforliket, begjærte hun rettsforliket tvangsfullbyrdet ved begjæring 20. januar 1989 til Sør-Hedmark namsrett. Ved Sør-Hedmark namsretts kjennelse 9. februar 1989 ble begjæringen tatt til følge, men kjennelsen ble opphevet ved Eidsivating lagmannsretts kjennelse 6. april 1989. Namsretten avsa 10. juli 1989 ny kjennelse etter å ha avholdt muntlige forhandlinger og befaring med avhør av parter og to vitner. Kjennelsen har slik slutning:
"1. Egil Pettersen frifinnes.
2. Oddbjørg Johnsen betaler innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse saksomkostninger til Egil Pettersen med kr. 4.800,- -kronerfiretusenåttehundre-."
Namsretten kom til at rettsforliket var oppfylt og Pettersen ble derfor frifunnet.
Johnsen påkjærte namsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett. I kjæremålet var det særlig vist til at pkt 2 i rettsforliket om at det skulle legges nytt bærelag som skulle vibreres, ikke var oppfylt. Det var opplyst at Johnsen hadde tatt prøver av materialene og fått disse analysert ved laboratoriet til Statens Vegvesen i Hedmark fylke. Det ble opplyst at prøvene viste at materialene ikke kunne godtas som veibyggingsmateriale. Da motparten ikke samtykket i fremleggelse av rapporten, ble det bedt om avhør i bevisopptak av overingeniør Bjørn Stensli i Statens Vegvesen.
Eidsivating lagmannsrett avsa 12. januar 1990 kjennelse med slik slutning:
"1. Sør-Hedmark namsretts kjennelse av 10. juli 1989 stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Odbjørg I. Johnsen til Egil Pettersen 1.200,- -ettusentohundre- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Lagmannsretten fant ikke tilstrekkelig grunn til å foreta bevisopptak, og fant å legge vekt på at namsretten hadde kommet til sitt resultat etter umiddelbar bevisførsel ved avhør av vitner og befaring av grøftetraseen.
Johnsen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at det foreligger feil i lagmannsrettens saksbehandling, jf tvistemålsloven §404 nr 2. Lagmannsretten har tatt feil når den ikke har funnet tilstrekkelig grunn til å foreta bevisopptak av sakkyndig vitne for bedømmelse av prøver fra linjetraseen. Det ble opplyst at prøvene viser at materialene ikke kan godtas som veibyggingsmateriale og at grøftetraseen kunne oppløse seg og ende i en grøt ved teleløsning eller sterkt regnvær.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger."
Pettersen gjør i tilsvaret gjeldende at lagmannsretten ikke har gjort feil i saksbehandlingen. Det fremholdes at underlaget nøye ble vurdert av to sakkyndige vitner under namsrettens befaring. Rettsforliket angir ikke sammensetningen av bærelaget, og det kan ikke kreves at dette laget skal være satt sammen på samme måte som Statens Vegvesen anbefaler at en bilvei bygges opp.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Kjæremålsmotparten tilkjennes saksomkostninger."
Den kjærende part har imøtegått tilsvaret i et senere prosesskrift.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det gjelder et videre kjæremål, hvor lagmannsrettens saksbehandling er angrepet, jf tvistemålsloven §404 nr 2. Det spørsmål som foreligger for utvalget, er om det var en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke tok til følge den kjærende parts begjæring om bevisopptak til vitneavhør av overingeniør Bjørn Stensli ved Statens vegvesen, og i tilfelle om feilen må lede til opphevelse av lagmannsrettens kjennelse.
Kjæremålet til lagmannsretten knyttet seg særlig til spørsmålet om punkt 2 i rettsforliket av 8. august 1988 var oppfylt. Etter dette punkt skulle det legges nytt bærelag som vibreres. Den kjærende part hevdet at det lag med subbus som var påført, ikke kunne anses som et bærelag, hensett til de krav som må stilles til en gårdsplass. Hun hevdet å ha støtte for dette i en analyse av materiale, foretatt ved laboratoriet til Statens vegvesen i Hedmark, og ba under henvisning til tvistemålsloven §197 om motpartens samtykke til å fremlegge analyseresultatene. For tilfelle av at slikt samtykke ikke ble gitt, begjærte hun bevisopptak til avhør av overingenør Stensli. Kjæremotparten nektet å gi samtykke til fremleggelse, og lagmannsretten fant å kunne avgjøre kjæremålet uten bevisopptak.
Det kan vel være så at tvistemålsloven §402 gir kjæremålsretten en noe videre adgang til å nekte bevisførsel enn den som følger av tvistemålsloven §189. Men utgangspunktet må være at en begjæring om bevisopptak skal tas til følge når det er en rimelig mulighet for at det kan fremkomme opplysninger av betydning for avgjørelsen. Utvalget har vanskelig for å se at lagmannsretten - uten å vite mer om opplysningene fra Vegvesenet - kunne legge til grunn at de måtte være uten betydning.
Kjæremålet blir etter dette å ta til følge, slik at lagmannsrettens kjennelse oppheves. Saken bør hjemvises til ny behandling for lagmannsretten.
Den kjærende part har påstått seg tilkjent saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Påstanden tas til følge, og omkostningsbeløpet settes til kr 1.500,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til ny behandling for lagmannsretten.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Egil Pettersen til Oddbjørg I Johnsen 1.500 - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.