Rt-1990-395
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1990-01-04 |
| Publisert: | Rt-1990-395 (103-90) * |
| Stikkord: | Vegtrafikkrett, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 2/1990, snr 289/1989 |
| Parter: | aktor: kst. førstestatsadvokat Lasse Qvigstad mot A (forsvarer: advokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Aasland, Christiansen, Røstad, Borchsenius, Sandene |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §3, §5, Straffeloven (1902) §52, §53, §54, §63, §31, Straffeprosessloven (1981) §44 |
Dommer Aasland: Tromsø byrett avsa 9. august 1989 dom som etter rettelse foretatt i medhold av straffeprosessloven §44 har slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1967, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §3 og samme lov §31, jfr. §5 første ledd, jfr. straffeloven §63 annet ledd til en straff av fengsel i 60 - seksti - dager.
Fullbyrdelsen av straffen utstår etter straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.
I medhold av straffeloven §52 nr. 3 idømmes A en ubetinget bot, stor kr. 15.000,- - femtentusenkroner 00/100, og hvis boten ikke betales en straff av fengsel i 15 - femten - dager.
2. Saksomkostninger ilegges ikke."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Dommen ble avsagt under dissens for så vidt angår straffutmålingen, idet rettens formann stemte for å sette straffen til ubetinget fengsel i 24 dager. Politimesteren i Troms har anket over straffutmålingen med sikte på å få idømt ubetinget fengselsstraff.
Jeg finner at anken må tas til følge.
Domfelte har overtrådt grunnregelen for trafikk i vegtrafikkloven §3, og har ved samme anledning gjort seg skyldig i fartsovertredelse. Han kjørte med sin bil på riksvei - - - på X i retning av Y, som fører over til Z, og holdt en hastighet på minst 90 km/t i en 60-kmsone. Idet denne gikk over i en 80-km-sone foran brua, aksellererte han slik at hastigheten ble minst 110 km/t. Han ble for sent oppmerksom på en syklist som kom fra en gang- og sykkelvei på venstre side av riksveien i domfeltes kjøreretning og som svingte over riksveien rett foran brua. Syklisten ble påkjørt, kastet mot bilen og påført alvorlige skader. Slik domfeltes kjøring nærmere er beskrevet i byrettens dom, finner jeg at han må sies å ha utvist graverende uaktsomhet. Kjøringen fant sted ved 7-tiden om morgenen, da det måtte ventes å være atskillige trafikanter på veien. Kjøreforholdene var ikke de beste; det var tåkedis kombinert med sol, og asfalten var våt. Ved siden av at domfelte holdt en altfor høy hastighet, må det, slik han også har erkjent, legges til grunn at han ikke var tilstrekkelig oppmerksom før påkjørselen. Han var kjent med gang- og sykkelveien. Syklisten, som ikke kan ha regnet med at bilen holdt en så høy hastighet, kan neppe bebreides for sin manøvrering. Under enhver omstendighet fremtrer domfeltes uaktsomhet som den helt dominerende årsak til ulykken.
Som nevnt ble syklisten påført alvorlige skader, og påkjørselen kunne lett ha endt enda verre. Domfelte var bare et par uker før ulykken blitt bøtelagt for fartsovertredelse. Jeg finner at det må reageres med en ubetinget fengselsstraff, som passende kan settes til 30 dager. Jeg har overveid om det her burde vært idømt en bot i kombinasjon med ubetinget fengselsstraff. Men da spørsmålet ikke har vært tatt opp av påtalemyndigheten, finner jeg at saken ligger mindre godt til rette for det.
Jeg stemmer for denne dom:
I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til ubetinget fengsel i 30 - tretti - dager.