Rt-1990-458
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-04-03 |
| Publisert: | Rt-1990-458 (148-90) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Ankefrist, Oppreisning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 166 K/1990, jnr 34/1990. |
| Parter: | Else Torill Pedersen (advokat Gunnar-Martin Kjenner) mot Borg Eiendomsselskap A/S (advokat Jon Tenden). |
| Forfatter: | Holmøy, Halvorsen, Backer |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §146, §154 |
I sak mellom Else Torill Pedersen og Borg Eiendomsselskap A/S avsa Oslo husleierett 30. mars 1989 dom mellom partene. Pedersen tapte saken og ble ilagt saksomkostninger. Hennes prosessfullmektig, advokat Gunnar Martin Kjenner, vedtok forkynnelse av dommen 4. april 1989. Ankefristen utløp således 18. april 1989. Den 20. april 1989 innkom det til Eidsivating lagmannsrett anke i saken fra Pedersen ved advokat Kjenner. Konvolutten med ankeerklæringen var frankostemplet med dato 18. april 1989 fra advokat Kjenners kontor. Konvolutten var lagt direkte i en postkasse uten at den var lagt i rød samlekonvolutt, blankett 335A, "Postfrankert med frankeringsmaskin". Postverket har stemplet konvolutten med ankeerklæringen med stemplet "Oslo 19. april 1989.19-24"
Etter at begge parter hadde uttalt seg om anken kunne anses å være rettidig og det var innhentet uttalelser fra Postverket avsa Eidsivating lagmannsrett 16. november 1989 kjennelse med slik slutning:
"1. Anken avvises.
2. Else Torill Pedersen betaler til Borg Eiedomsselskap A/S saksomkostninger med 1.500,- - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to uker - fra forkynnelsen av kjennelsen."
Lagmannsretten la til grunn som overveiende sannsynlig at ankeerklæringen var postlagt 19. april 1989, altså en dag etter utløpet av ankefristen.
Pedersen har i påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er dessuten subsidiært begjært oppreisning mot oversittelse av ankefrist.
Det gjøres gjeldende at lagmannsretten har lagt feil faktum til grunn når den har funnet det overveiende sannsynlig at ankeerklæringen er postlagt 19. april 1989. Det fastholdes at posten, herunder konvolutten med ankeerklæringen, ble tatt med 18. april 1989 og postlagt mest sannsynlig i postkassen på Grunerløkka. Da blankett 335 A ikke er benyttet, er det mest sannsynlig at konvolutten med anken er stemplet på samme måte som vanlig frimerkefrankert post, og at dette til tross for Postverkets vanlige rutiner, av en eller annen grunn først er foretatt 19. april 1989. Det som har skjedd, er at Postverket enten ikke har utført poststemplingsarbeidet før påfølgende dag 19. april 1989, eller at en del av posten er blitt forlagt, herunder konvolutten med anken, og på dette vis først blitt poststemplet 19. april 1989.
Subsidiært begjæres oppreisning mot oversittelse av ankefristen idet særlige grunner for oppreisning må anses å foreligge. Det vises til sakens betydning for Pedersen og at ankefristen bare er oversittet en dag.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsrett avvisningskjennelse av 16. november 1989 oppheves, og forhandling berammes for lagmannsretten.
Subsidiært: 1. Det gis oppreisning mot oversittelse av ankefrist, og berammes hovedforhandling for lagmannsretten.
Borg Eiendomsseksap A/S gjør i tilsvaret gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er riktig når det er lagt til grunn at ankefristen er oversittet. Bevisbedømmelse og lovanvendelse er riktig. Det er ikke sannsynliggjort at Postverket har gjort feil.
Når det gjelder begjæringen om oppreisning er denne under enhver omstendighet fremsatt for sent.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"Lagmannsrettens kjennelse av 16. november 1989 stadfestes og Borg Eiendomsselskap A/S tilkjennes saksomkostninger."
Høyesteretts kjærmålsutvalg bemerker at utvalget av eget tiltak har tatt opp med advokat Kjenner spørsmålet om kjæremålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg er erklært i tide. Bakgrunnen for dette var at han hadde vedtatt forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse flere dager senere enn den annen parts prosessfullmektig. Etter de opplysninger som han har gitt i brev av 6. mars 1990, finner utvalget imidlertid å burde legge til grunn at det nevnte kjæremål er erklært i tide.
Utvalget har full kompetanse til å prøve lagmannsrettens avgjørelse. Det nærmere saksforhold fremgår av fremstillingen ovenfor og av lagmannsrettens kjennelse. Konvolutten for kjæremålserklæringen til lagmannsretten var på kjæremålsfristens siste dag, som var 18. april 1989, stemplet med advokat Kjenners frankeringsmaskin. På konvolutten var også Postverkets stempel, "19.4.89.19-24". Spørsmålet er om kjæremålserklæringen er postlagt 18 eller 19. april, jf. domstolslovens §146.
Til forklaring av det ovennevnte stempel opplyser Postverket i brev av 26. mai 1989:
" Frankostemplede brevpostsendinger med for gammel dato i frankeringsavtrykket som kommer sammen med posten fra tømmepostkassene skal alltid datostemples på forsiden.
I følge datoangivelsen på fotokopiene av den aktuelle brevpostsendingen har den kommet hit sammen med posten fra postkassetømmingen enten kl. 17.00 den 19. april 1989 eller fra den spesielle tømmingen kl. 19.30 samme dag. Datostemplet som er blitt brukt rettes flere ganger daglig og på det nøyaktige klokkeslett som fremkommer i stemplet. Stemplet rettes kl. 19.00 og benyttes fram til kl. 24.00 da det rettes til ny dato.
Hvis Postverket har fulgt sine vanlige rutiner, må man etter dette uten videre kunne bygge på at kjæremålserklæringen først er postlagt 19. april 1989. Det er naturligvis bestandig en mulighet for at et eller annet er gått galt, men i praksis er man i slike saker nødt til å bygge på det poststemplet viser, med mindre sterke grunner taler mot det. Man kan ikke se at det foreligger en slik situasjon her, og kjæremålsutvalget er enig med lagmannsrettens i at anken ansees erklært for sent.
Tilbake står den kjærende parts subsidiære begjæring om oppreisning, som er fremsatt i kjæremålserklæringen av 14. desember 1989. Etter domstolslovens §154 første ledd må en slik begjæring fremsettes inne to uker etter at det ble "anledning" til det. Begjæringen er således bare fremsett i tide dersom utgangspunktet for fristen er lagmannsrettens kjennelse. Kjæremålsutvalget finner det imidlertid klart at utgangspunktet må være et tidligere tidspunkt. Nøyaktig hvilket tidspunkt kan være noe usikkert. Men da advokat Kjenner ved lagmannsrettens brev av 4. juli 1989 fikk oversendt motpartens prosesskrift med kopi av Postverkets ovennevnte brev, måtte det iallfall være klart at det var foranledning til å søke oppreisning. Begjæring om oppreisning er således fremsatt for sent.
Lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste.
Kjæremålsmotparten tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr. 1.000,-
Slutning:
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Else Torill Pedersen til Borg Eiendomsselskap A/S 1.000,- ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse.