Rt-1990-555
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1990-05-25 |
| Publisert: | Rt-1990-555 (173-90) |
| Stikkord: | Drap, Straffutmåling, Sikring |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 61/1990, snr 48/1990 |
| Parter: | aktor: statsadvokat Kjetil Omholt mot A (forsvarer: advokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Skåre, Hellesylt, Stuevold Lassen, Backer, Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §233, Legemiddelloven (1964) §22, §43, §228, §39, §62 |
Dommer Skåre: Agder lagmannsrett avsa 26. januar 1990 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1964, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §233 første ledd og overtredelse av legemiddelloven §43 annet ledd, jfr. §22 første ledd, jfr. straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 9 - ni - år. Til fradrag går 186 - etthundreogåttiseks - dager for utholdt varetekt.
2. Påtalemyndigheten bemyndiges til å anvende sikringsmidler som nevnt i straffeloven §39 nr. 1 a - f overfor A for et tidsrom av inntil 5 år.
3. Saksomkostninger idømmes ikke."
Dommen ble avsagt under dissens ved at to av lagrettemedlemmene stemte for at fengselsstraffen skulle settes til 8 år. Om saksforholdet og den domfeltes personlige forhold viser jeg til lagmannsrettens domsgrunner.
Domfelte har anket over straffutmålingen og sikringsbemyndigelsen.
Jeg er kommet til at det ikke er grunn til å redusere straffetiden, men at det ikke bør gis bemyndigelse til sikring.
I spørsmålet til lagretten vedrørende overtredelse av straffeloven §233, er den straffbare handling beskrevet slik: "ved at han tirsdag 25. juli 1989 om morgenen ved/eller i en båt på X, slo til B flere ganger i hodet med en øks slik at B fikk fire sår i hodet, flere brudd på hjerneskallen og knusningslesjoner i hjernen, og deretter skjøv B ut i vannet og/eller plasserte B slik i båten at B falt i vannet, slik at B etter kort tid døde?"
I anken er påpekt at lagmannsretten ikke tar standpunkt til hvilket av de to alternativer i spørsmålet som lagmannsretten har lagt til grunn for straffutmålingen: Legges til grunn at domfelte "plasserte B slik i båten at han falt i vannet" tilsier dette en langt mildere straffutmåling.
Jeg oppfatter det slik at også dette alternativ forutsetter en aktiv handling fra domfeltes side med sikte på at B skulle falle over bord. Bakgrunnen for alternativet synes å ha vært at domfelte hadde lagt fornærmede på båtripen på en slik måte at det ved en bevegelse i båten skulle det liten eller ingen maktanvendelse til før han falt. Forsettet omfattet også etter dette alternativ at han falt i vannet. Slik forstått, er det i forhold til straffutmålingen ikke noen forskjell av interesse mellom de to alternativer.
Det lagmannsretten sier om foranledningen til drapshandlingen, er etter min mening dekkende. Domfelte hadde natten i forveien blitt utsatt for seksuelle overgrep fra fornærmedes side. Det samme hadde skjedd en gang tidligere. Også for øvrig hadde de to hatt utestående med hverandre - noe som ikke hindret at de festet sammen. Jeg er enig med lagmansretten i at det ikke forelå noe motiv for eller noen foranledning til drapshandlingen som kan få særlig betydning for straffutmålingen.
Lagmannsretten legger til grunn at domfelte ikke iverksatte noen redningsaksjon etter at fornærmede var havnet i vannet, og domfelte var blitt klar over at han fortsatt var i live. I anken er anført at lagmannsretten ikke har bevismessig grunnlag for ikke å godta domfeltes egen forklaring på dette punkt. Jeg kan imidlertid ikke se at det er grunnlag for å fravike lagmannsrettens bevisbedømmelse.
På bakgrunn av det jeg har påpekt, mener jeg at det ikke er grunn til å nedsette straffen.
De sakkyndige i saken har konkludert med at domfelte ikke har mangelfullt utviklede sjelsevner, men at han på grunn av klart overforbruk av alkohol har varig svekkede sjelsevner. Forsvareren for Høyesterett har reist tvil om berettigelsen av denne konklusjon. De sakkyndiges uttalelse foranlediget imidlertid ingen merknader fra Den Rettsmedisinske Kommisjon, og jeg legger den til grunn.
Forsvareren har videre påpekt at de sakkyndiges konklusjon har sammenheng med domfeltes alkoholbruk, og at det er meget vanskelig å forutsi noe om gjentakelsesfaren etter at straff er sonet og det eventuelt er tale om å anvende sikring. De tidligere straffedommer for overtredelse av straffeloven §228 gjelder ikke så alvorlige forhold at de kan telle vesentlig ved vurderingen av om sikring bør anvendes, og drapet i den foreliggende sak hadde en spesiell bakgrunn. Jeg er enig med forsvareren i at det ikke bør gis sikringsbemyndigelse.
Domfelte har sittet i varetekt også etter lagmannsrettens dom. Det samlede varetektsfradrag er i dag 305 dager.
Jeg stemmer for denne dom:
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at bemyndigelsen til å anvende sikringsmidler går ut.
For øvrig forkastes anken.
I straffen fragår i alt 305 - trehundreogfem - dager for varetektsfengsel.