Rt-1990-569
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-05-03 |
| Publisert: | Rt-1990-569 (179-90) |
| Stikkord: | Kjæremålsutvalgets kompetanse, Skjønnsprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 207 K/1990, jnr 99/1990. |
| Parter: | Svein W. Elfstrøm (advokat Jon I Lunde) mot 1. Staten v/Samferdselsdepartementet) (advokat Lars Skjelbred) 2. Porsgrunn kommune). |
| Forfatter: | Christiansen, Philipson, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, Skjønnsprosessloven (1917) §4 |
Svein Elfstrøm krevet 31. mars 1989 etterskjønn ved Skien og Porsgrunn byrett for å få fastsatt den erstatning han tilkom for påståtte sprengningsskader på sin eiendom i forbindelse med fremføringen av ny E-18, parsell Fjelldalåsen - Prestalleen. Denne skadetypen var holdt utenom det ordinære skjønnet.
Skjønnsbegjæringen gjaldt også senere utgifter til advokat og utgifter for å sikre hans vannforsyning.
Staten og kommunen krevet at skjønnsbegjæringen skulle avvises for alle kravs vedkommende.
Skien og Porsgrunn byrett avsa 19. september 1989 kjennelse med slik slutning:
"Sak nr. 8/1989 B. (Svein W. Elfstrøm - Staten v/Samferdselsdepartementet v/vegsjefen i Telemark m.fl) avvises."
Svein Elfstrøm påkjærte byrettens kjennelse til Agder lagmannsrett. Kjæremålet gjaldt opprinnelig hele saken, således også avvisningen av skjønnsbegjæringen forsåvidt angår påståtte sprengningsskader. Under saksforberedelsen i lagmannsretten ble imidlertid kjæremålet begrenset til å gjelde avvisningen av begjæringen forsåvidt angår påstått tap av vannforsyning til den kjærende parts eiendom og kravet om at etterskjønnet skulle fastsette den kjærende parts omkostninger i anledning forhandlinger med Porsgrunn kommune om anlegg av vann- og avløpsledning over hans eiendom.
Lagmannsretten avsa 8. februar 1990 kjennelse med slik slutning:
"1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. Svein W. Elfstrøm plikter innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse å betale
Staten v/Samferdselsdepartementet v/vegsjefen i Telemark, og Porsgrunn kommune, begge v/advokat Lars Skjelbred kr. 1.000,- - kronerettusen - som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten."
Det nærmere saksforhold fremgår av byrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Svein Elfstrøm har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Han har i det vesentlige gjort gjeldende at det var en irregulær gjennomføring av anlegget å stanse den private vannforsyning uten på forhånd å ha sørget for alternativ vannforsyning. Han måtte borre etter vann fordi "anlegget ikke forløp i henhold til intensjonene/forutsetningene med hensyn til å opprettholde vannforsyningen til hans eiendom." Det er nettopp denne type skader et etterskjønn skal behandle.
Forsåvidt angår advokatutgiftene gjøres det gjeldende at partene har vært enige om at denne del av saken skulle løses voldgiftsmessig i tilknytning til etterskjønnet.
Svein Elfstrøm har nedlagt slik påstand:
"1. Skien og Porsgrunn byretts kjennelse oppheves og skjønnssak nr. 8/1989 B fremmes.
2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Staten v/Samferdselsdepartementet og Porsgrunn kommune har tatt til motmæle i kjæremålet. De har gjort gjeldende at det ikke hefter feil ved lagmannsrettens saksbehandling, og at dens avgjørelse heller ikke bygger på uriktig lovtolkning.
Det erkjennes at vegvesenet var forpliktet til å skaffe Elfstrøm vann, men da Elfstrøm ikke ønsket å la seg tilknytte det offentlige vannledningsnett, men selv ville bore etter vann, kan ikke vegvesenet ha noe ansvar lenger for hans vannforsyning.
Et eventuelt erstatningskrav for manglende oppfyllelse av en skjønnsforutsetning gir ikke grunnlag for å kreve etterskjønn, men må fremmes gjennom ordinært sivilt søksmål.
Kommunen ga sitt samtykke til at skjønnsretten kunne avgjøre spørsmålet om advokathonoraret under den forutsetning at det var grunnlag for å fremme skjønn overfor kommunen. Men noe slikt grunnlag foreligger ikke.
Kjæremålsmotpartene har nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Staten og Porsgrunn kommune tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Både Svein Elfstrøm og Porsgrunn kommune har senere inngitt prosesskrifter til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av kjæremål, og at utvalgets kompetanse da er begrenset overensstemmende med tvistemålsloven §404 nr. 2 og 3 til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og dens tolkning av en lovforskrift. Konkret tolking av inngåtte avtaler faller utenfor utvalgets kompetanse.
Utvalget kan ikke se at det knytter seg noen saksbehandlingsfeil til lagmannsrettens avgjørelse som tilsier opphevelse av kjennelsen.
Utvalget kan heller ikke se at lagmannsretten har lagt til grunn en uriktig forståelse av skjønnsprosessloven §4 når lagmannsretten ikke har tatt til følge kjæremålet over byrettens avvisningskjennelse. Forsåvidt angår vannforsyningen, forstår utvalget kjæremålet slik at det i hovedsak hevdes å foreligge mislighold av de plikter som foreligger etter skjønnsforutsetningene. Lagmannsretten har, som byretten, lagt til grunn at erstatningskrav som følge av eventuelle forsømmelser med å skaffe vann må fremmes ved vanlig søksmål. Utvalget viser for dette forholds vedkommende til avgjørelse i Rt-1972-74.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjæremålet har ikke ført frem, og den kjærende part må ilegges saksomkostninger for utvalget. Omkostningene settes til kr. 2.500,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Svein Elfstrøm til staten ved Samferdselsdepartementet og Porsgrunn kommune i fellesskap 2.500,- - totusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.