Hopp til innhold

Rt-1990-57

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1990-01-13
Publisert: Rt-1990-57 (14-90)
Stikkord: Straffeprosess, Anke, Straffutmåling, Samfunnstjeneste
Sammendrag:
Saksgang: L.nr 15B/1990, snr 323/1989
Parter: Aktor: statsadvokat Bente B Roshauw mot A (Forsvarer: advokat Hans Stenberg-Nilsen).
Forfatter: Halvorsen, Dolva, Borchsenius, Schei, Michelsen
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §257, §258, §260, Veitrafikkloven (1965) §24, §52, §53, §54, §60, §62, §63, §64, §31


Dommer Halvorsen: Hadeland og Land forhørsrett avsa 18. september 1989 dom med slik domsslutning:

"A, født xx.xx.1971, dømmes sammen med Hadeland og Land forhørsretts dom av 13. oktober 1988 for - 1 forbrytelse mot straffeloven §258, jfr. §257, - 3 forbrytelser mot straffeloven §257, - 2 forbrytelser mot straffeloven §260, første og fjerde ledd, - 7 forbrytelser mot straffeloven §260, første og tredje ledd - og forseelse mot vegtrafikkloven §31, første ledd, jfr. §24 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §52 nr. 2 og nr. 3, §53 nr 1 og nr. 2, §54 nr. 3, §62, §63 og §64, til en straff av fengsel i 5 måneder, i det fullbyrdelsen av 120 dager av denne straff utsettes med en prøvetid på 2 år og med betingelse tilsyn fra Kriminalomsorg i frihet i hele prøvetiden. I tillegg idømmes A en ubetinget bot på kr. 6.000,-, subsidiært 25 dager fengsel. Til fradrag i den utmålte fengselsstraff går 1 dag for utholdt frihetsberøvelse i anledning saken, jfr. straffeloven §60."

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.

Dommen ble forkynt for domfelte ved opplesning i rettsmøte for forhørsretten. Han ble gjort kjent med sin rett til å anvende rettsmidler og fikk utlevert "Rettledning for domfelte". Domfelte erklærte på stedet at han vedtok dommen. Alt dette er protokollert i rettsboken.

Den 28. september 1989 anket domfelte likevel over straffutmålingen. Anken er begrunnet med at det burde ha vært gitt betinget dom med samfunnstjenestevilkår.

Domfelte har i politiforklaring av 18. oktober 1989 forklart at han vedtok dommen fordi han oppfattet det som forhørsrettsdommeren svarte bekreftende på hans spørsmål om den ubetingede del av dommen kunne sones i form av samfunnstjeneste. Når han senere har fått opplyst at dette var en misforståelse, anfører han at vedtagelsen av dommen ikke er bindende, og at anken derfor må tas under behandling.

Domfeltes anke er blitt henvist til Høyesterett.

Aktor har påstått anken avvist fordi domfeltes vedtagelse må anses bindende for ham. Jeg nevner at den lensmannsbetjent som forespurte dommeren om hvilken orientering domfelte var gitt, i en påtegning har gitt uttrykk for hvordan han oppfattet dommeren. Lensmannsbetjenten uttaler:

"Sorenskriver Bull opplyste i dag kl. 1325 pr. tlf. at han hadde sagt at domfelte måtte ta opp saken med politiet, eventuelt få konvertert dommen da domfelte nevnte samfunnstjeneste.

Bull gjorde domfelte kjent med at han ikke kunne anke dommen senere dersom han vedtok den på stedet. Sorenskriveren gjorde oppmerksom på at det i slutten av selve dommen står skrevet hva som er gjort og i hvilken rekkefølge."

Jeg kan her ikke se bort fra muligheten for at det har foreligget misforståelser som ligger til grunn for at domfelte har vedtatt dommen, se Rt-1988-582. Etter dette må jeg bygge på at vedtagelsen er ugyldig som viljeserklæring. Anken må da tas under behandling.

Jeg er kommet til at anken bør tas til følge.

Domfelte som nå snart er 19 år gammel, er for tidsrommet høsten 1986 til januar 1989 dømt for en rekke vinningsforbrytelser og kjøring av motorvogn uten førerkort. Den fastsatte straff er en fellesstraff som også omfatter de forhold han ble dømt for ved Hadeland og Land forhørsretts dom av 13. oktober 1988 som omfattet vinningsforbrytelser, promillekjøring og kjøring uten førerkort. Han ble da i en alder av 17 1/2 år, idømt 24 dager betinget fengsel. Før dette har det ikke vært reagert strafferettslig mot ham.

Domfeltes unge alder og de lovovertredelser han er dømt for, faller innenfor den sentrale del av det område hvor samfunnstjeneste er ment å skulle anvendes. Det foreligger positiv egnethetserklæring for ham av 13. juni 1989 fra Kriminalomsorg i frihet, Oppland. Her fremgår det blant annet at han har ordnede boforhold hjemme hos sine foreldre, at han har vært i fast arbeid siden han gikk ut av videregående skole våren 1988, at arbeidsgiveren har gitt bare positive opplysninger om ham og at han er motivert for samfunnstjeneste. Hans straffbare forhold skulle etter min mening tilsi bruk av ubetinget fengselsstraff. Jeg er imidlertid kommet til at domfelte bør gis den sjanse som ligger i betinget dom, kombinert med særvilkår om samfunnstjeneste. Straffen kan da passende settes til fengsel i 5 måneder som i sin helhet gjøres betinget på det vilkår at domfelte utfører samfunnstjeneste i 100 timer. Etter omstendighetene mener jeg da at boten bør falle bort. Aktor for Høyesterett har subsidiært erklært seg enig i at man her kan anvende samfunnstjeneste.

Jeg stemmer for denne dom:

I forhørsrettens dom gjøres disse endringer:

Fullbyrdelsen av hele fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med prøvetid på 1 - ett - år og på følgende særvilkår:

Domfelte skal i medhold av straffeloven §53 nr 2 stå under tilsyn av Kriminalomsorg i frihet. Domfelte pålegges i medhold av straffeloven §53 nr 3 å utføre 100 - etthundre - timers samfunnstjeneste etter nærmere bestemmelse av Kriminalomsorg i frihet.

Boten faller bort.