Rt-1990-574
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-05-03 |
| Publisert: | Rt-1990-574 (181-90) |
| Stikkord: | Prosessfullmakt, Forkynnelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 213 K/1990, jnr 122/1990 |
| Parter: | X (advokat Liv Clemetsen) mot Y (advokat Otto J Berg). |
| Forfatter: | Christiansen, Halvorsen, Philipson |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §193, Tvistemålsloven (1915) §154, §164, §47, §48, §179, Ektefelleloven (1927) §4 |
I søksmål anlagt av Y mot ektefellen X med påstand blant annet om separasjon og bruksrett til felles bolig, avsa Oslo byrett 15. desember 1989 dom som for bruksrettens del har slik domslutning:
"5. Y tilkjennes alene bruksrett til boligen i Z inntil skifte har funnet sted."
Samtidig avsa byretten med hjemmel i lov om ektefellers formuesforhold §4 annet ledd kjennelse om midlertidig bruk med slik slutning:
"Y tilkjennes alene bruksrett til boligen i Z inntil rettskraftig dom foreligger."
Byrettens dom og kjennelse ble vedtatt forkynt av advokat Helge Lochner som var X's prosessfullmektig for byretten, 28. desember 1989. Advokat Liv Clemetsen, som 29. november 1989 hadde meldt seg som ny prosessfullmektig, vedtok forkynnelse på standardisert skjema 27. desember 1989.
X ved advokat Liv Clemetsen påkjærte byrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett 9. januar 1990. Kjæremålet kom inn til retten 10. januar 1990.
I kjæremålstilsvar 25. januar 1990 krevet Y prinsipalt kjæremålet avvist under henvisning til at det var for sent fremsatt fordi byrettens dom og kjennelse faktisk var kjent for den kjærende part før jul. Eidsivating lagmannsrett avsa 9. mars 1990 kjennelse med slik slutning:
"1. Saken avvises.
2. I saksomkostninger for byrett og lagmannsrett betaler X til Y 1.500,- -ettusenfemhundre- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Det nærmere saksforhold fremgår av byrettens dom og kjennelse og lagmannsrettens kjennelse.
X har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Hun har i det vesentlige anført:
Hennes nye prosessfullmektig mottok ikke byrettens kjennelse til underhåndsforkynnelse 20. desember 1989. Forholdet var at hennes tidligere prosessfullmektig måtte tre inn igjen i saken fordi byretten ikke ville utsette behandlingen til et tidspunkt som passet den nye prosessfullmektigen. Etter at byretten hadde truffet sin avgjørelse, var det et åpent spørsmål hvorvidt X igjen skulle bytte prosessfullmektig. Hun ville vurdere avgjørelsen først. I midten av desember fikk hennes nye prosessfullmektig, advokat Liv Clemetsen, gjennom sin sekretær muntlig opplyst hos byretten at dom og kjennelse var avsagt, men ikke resultatet. Byretten ble da bedt om å sende en utskrift. Denne utskriften fikk advokat Clemetsen først anledning til å gjøre seg kjent med 27. desember 1989, samme dag som hun vedtok forkynnelse. Også den tidligere prosessfullmektig fikk dommen til forkynnelse. Han vedtok forkynnelse 28. desember 1989.
X har videre vist til at lagmannsretten feilaktig har avsagt kjennelse uten å vente på den kjærende parts prosesskrift. Lagmannsretten satt uttalelsesfrist til 8. mars, men avsa kjennelse allerede 9. mars uten å ta hensyn til et prosesskrift som var postlagt 7. mars og stemplet innkommet til lagmannsretten 8 mars. Prosesskriftet er også stemplet innkommet 9. mars. Også et prosesskrift som ble postlagt 8. mars og som kom inn 9. mars skulle vært tatt i betraktning.
X har nedlagt slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse oppheves og saken hjemvises til ny behandling.
2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett."
Y har tatt til motmæle i kjæremålet og vist til at det klart må være forkynnelsen for den kjærende parts nye prosessfullmektig som skal legges til grunn. Det er også hun som har påkjært avgjørelsen. Byrettens dom og kjennelse må ha kommet samtidig til advokat Clemetsens kontor som til kjæremålsmotpartens kontor, nemlig 20. desember 1989. Det kan ikke sees at advokat Clemetsen har påberopt sykdom eller reisefravær som grunn til at forkynnelse ikke er vedtatt allerede 20. desember.
Y har nedlagt slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 9. mars 1990 stadfestes.
2. Y tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett med kr. 1.500,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Den kjærende part hadde opprinnelig advokat Helge Lochner som sin prosessfullmektig for byretten. I prosesskrift av 29. november 1989 til byretten fra advokat Liv Clemetsen opplyste denne at hun hadde overtatt som prosessfullmektig for saksøkte. Bakgrunnen for skiftet var at sistnevnte ønsket å være representert ved en kvinnelig advokat, og skiftet skjedde i full forståelse med advokat Lochner. Da advokat Clemetsen imidlertid ikke kunne møte ved den allerede berammede hovedforhandling 7. desember 1989, bad hun om omberammelse. Dette ble ikke innvilget, og advokat Lochner møtte derfor under hovedforhandlingen.
Den alminnelige prosessfullmakt etter tvistemålsloven §47 må etter dette anses å ha ligget hos advokat Clemetsen etter 29. november 1989, mens advokat Lochner må anses å ha hatt begrenset prosessfullmakt, jf tvistemålsloven §48 annet ledd. Forkynnelsen av byrettens dom og kjennelse i medhold av tvistemålsloven §154 første ledd og §164 annet ledd skulle derfor etter domstolsloven §193 første ledd rettes til advokat Clemetsen. Det ble også gjort av byretten, jf domstolsloven §179 første ledd, og utvalget legger til grunn at byrettens ekspedisjon av 19. desember 1989 også må være kommet til advokat Clemetsens kontor onsdag 20. desember 1989, eventuelt senest torsdag den 21. Da advokaten først har vedtatt forkynnelse 27. desember 1989, blir spørsmålet i saken hvorvidt man ved beregningen av kjæremålsfristen - siden kjæremålet først ble uttatt 9. januar 1990 - etter omstendighetene må se bort fra virkedagene onsdag 20. til og med fredag 22. desember 1989.
I sitt prosesskrift til byretten 9. februar 1990 har advokat Clemetsen gjort rede for hvorfor forkynnelsen ble vedtatt så sent. Redegjørelsen er sitert i lagmannsrettens kjennelse. Kjæremålsutvalget er enig med lagmannsretten i at det ikke av advokaten er godtgjort at det har foreligget fravær av den art at utgangspunktet for kjæremålsfristen er forskjøvet til 27. desember 1989, jf. blant annet Rt-1977-1372 og Rt-1983-1433. Kjæremålet blir derfor å forkaste.
Etter omstendighetene finner utvalget ikke grunn til å ta stilling til lagmannsrettens annet avvisningsgrunnlag, eller til den kjærende parts anførsler om saksbehandlingfeil fordi lagmannsretten ikke tok hensyn til hennes to senere prosesskrifter. Disse inneholder intet av interesse for avvisningssprøsmålet.
Kjæremotparten har krevet saksomkostninger for utvalget. Disse settes til kr. 1.500,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler
X 1.500,- - femtenhundre - kroner til Y innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.