Rt-1990-578
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-05-16 |
| Publisert: | Rt-1990-578 (183-90) |
| Stikkord: | Betingelser for straffbarhet, Borgerlig rettskrav |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 800/1990, jnr. 490/1990. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Halvorsen, Philipson, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §46, Straffeprosessloven (1981) §434, §257, §258, §52, §53, §54, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §1-1, §248, §350, §362, §3 |
Bergen forhørsrett avsa 8. februar 1990 dom med slik domsslutning:
"A dømmes for overtredelse av straffeloven §257 jfr. §258 og straffeloven §257, jfr. straffeloven §62. I medhold av straffeloven §52, §53 og §54 utstår fastsettelse av straff i en prøvetid på 2 - to - år.
Sivilrettslig dømmes han til, innen 2 - to uker fra dommens forkynnelse å betale til Bergen kommune kr. 1.184,40 - kronerettusenetthundreogåttifire 40/100 - og kr. 5.222,70 - kronerfemtusentohundreogtjueto 70/100 -."
I domsslutningen er domfeltes efternavn skrevet feil. Det skal være : ........
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Statsadvokatene i Hordaland har til gunst for domfelte erklært anke over dommen og nedlagt påstand om at domfelte må frifinnes. Det anføres at domfelte ikke hadde fylt 15 år da de straffbare forhold ble begått i februar og november 1988, og at han i medhold av straffeloven §46, slik den lyder etter endringsloven av 12. juni 1987 nr. 51, trådt i kraft 1. januar 1990, skulle ha vært frifunnet. Avgjørelsen av det borgerlige rettskrav er ikke påanket, idet det gjøres gjeldende at dommen på dette punkt kan bli stående.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at anken bør tas til følge overensstemmende med straffeprosessloven §350 første ledd nr. 2 jfr. §362 annet ledd, slik at A frifinnes. Utvalget vil tilføye at Bergen politikammer, med tilslutning fra statsadvokatene i Hordaland, 22. november 1989 oversendte saken til forhørsretten med anmodning om forhørsrettspådømmelse i medhold av straffeprosessloven §248.
Når det gjelder pådømmelsen av erstatningskravene, er det i domsgrunnene ingen henvisning til erstatningsvilkårene i §1-1 i skadeserstatningsloven av 13. juni 1969 nr. 26. Selv om dette ikke er samme feil som har ledet til at domfelte nå frifinnes for straffekravet, idet det her er en drøftelse av vilkårene for barns erstatningsansvar som mangler - se straffeprosesslovkommiteens innstilling av juni 1969 359 (lovforslagets §412) - finner kjæremålsutvalget enstemmig at forhørsrettens dom bør oppheves for dette punkts vedkommende. Straffesaken skulle ikke ha vært reist etterat endringsloven av 12. juni 1987 var trådt i kraft, og da kunne heller ikke erstatningskravene ha vært fremmet etter straffeprosessens regler, se straffeprosessloven §3. En anvendelse av prinsippet i straffeprosessloven §434 annet ledd synes da naturlig i dette særegne tilfelle. Erstatningskravene må da i tilfelle fremmes etter tvistemålsloven regler.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1973, frifinnes.
2. Forhørsrettens dom oppheves for så vidt angår pådømmelsen av de borgerlige rettskrav.