Rt-1990-604
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1990-06-06 |
| Publisert: | Rt-1990-604 (192-90) |
| Stikkord: | Drap, Straffutmåling, Sikring |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 83B/1990, snr 45/1990 |
| Parter: | Aktor: statsadvokat Ole Petter Salen mot A (Forsvarer: advokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Aasland, Bugge, Aarbakke, Gjølstad, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §232, §233, §229, §299, §39, §62 |
Dommer Aasland: Gulating lagmannsrett avsa 11. januar 1990 dom med slik domsslutning:
"A dømmes for en forbrytelse mot straffeloven §233, første og annet ledd, og en forbrytelse mot straffeloven §229, 1. straffalternativ, jfr. §232, under iakttakelse av straffeloven §62, til en straff av fengsel i 12 - tolv - år, hvorfra går for utholdt varetektsfengsel 356 - trehundreogfemtiseks - dager.
Påtalemyndigheten bemyndiges til å anvende sikringsmidler i medhold av straffeloven §39 nr. 1 a - f for et tidsrom av 5 - fem - år."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Domfelte har erklært anke over dommen. Anken er av forsvareren presisert til å gjelde straffutmålingen og sikringsbemyndigelsen. Statsadvokatene i Hordaland har etter ordre fra riksadvokaten anket til skjerpelse av straffen.
Jeg er kommet til at påtalemyndighetens anke over straffutmålingen må tas til følge, mens domfelte bør gis medhold i sin anke for så vidt angår sikringsbemyndigelsen.
Domfelte har gjort seg skyldig i drap. Lagmannsretten har funnet at drapet ble begått under særdeles skjerpende omstendigheter, og det er jeg enig i. Domfelte og drapsofferet satt sammen og drakk i domfeltes leilighet utover kvelden. Begge var sterkt beruset. Utpå natten ville domfelte legge seg, og bad den annen forlate leiligheten. Den annen ville ikke gå, og det oppstod krangel mellom dem. Domfelte stakk da den annen i halsen med et ljåblad, slik at det oppstod en kraftig blødning, slo ham deretter flere ganger i hodet med en øks inntil øksehodet falt av skaftet, og fortsatte å slå ham i hodet med en hammer. Drapshandlingene må, etter de spor som ble funnet i leiligheten, ha pågått over noen tid før offeret mistet bevisstheten. Dødsårsaken har trolig vært en kombinasjon av knusningsskader i hodet og forblødning.
Både drapshandlingene og domfeltes etterfølgende atferd - han gikk og la seg uten å undersøke hvordan det var gått med offeret - bærer preg av betydelig brutalitet og likegyldighet overfor de lidelser den annen ble påført. Handlingen må ses på bakgrunn av at domfelte var sterkt nedkjørt etter flere dagers misbruk av alkohol. De psykiatrisk sakkyndige har funnet at han hadde nedsatt bevissthet på grunn av rus under drapshandlingene. Dette kan imidlertid ikke få vesentlig betydning for straffutmålingen. Domfelte hadde for øvrig en ganske detaljert erindring om hendelsesforløpet.
I tillegg til drapet er domfelte dømt for en legemsbeskadigelse forøvet tre dager tidligere med farlig redskap - kniv eller ljå. Også denne forbrytelsen ble utført på en brutal måte.
På bakgrunn av de tungtveiende skjerpende omstendigheter som knytter seg til drapet, finner jeg at den straff lagmannsretten har fastsatt, ligger for lavt. Jeg er kommet til at straffen bør settes til fengsel i 14 år.
Når det gjelder sikringsspørsmålet, bemerker jeg:
Lagmannsretten har, med støtte i erklæringen fra de psykiatrisk sakkyndige, funnet at vilkårene for sikring foreligger. Dette er jeg enig i, når spørsmålet bedømmes ut fra situasjonen i dag. Domfeltes tidligere straffedommer, bortsett fra en dom som ligger svært langt tilbake i tiden, omfatter riktignok ikke vold mot person. Men de viser flere tilfeller av kraftige aggresjonsutbrudd som har gitt seg utslag i allmennfarlig atferd, skadeverk og trusler. Domfelte fremtrer som en person som har lett for å bli aggressiv når han føler seg forurettet. Hans sviktende impulskontroll synes å ha klar sammenheng med at han i en årrekke har ligget under for alvorlig alkoholmisbruk. Samtidig beskrives han imidlertid av de sakkyndige som en kunnskapsrik person med betydelige ressurser som kan legge forholdene til rette for rehabiliteringsforsøk.
Når jeg finner at det i dette tilfelle ikke bør gis sikringsbemyndigelse, skyldes det den langvarige fengselsstraff domfelte blir idømt. I det foreliggende tilfelle er det vanskelig å si om domfelte etter å ha sonet straffen vil fremby en særlig gjentakelsesfare. Soningstiden vil medføre et brudd med det livsmønster, med jevnlig og betydelig alkoholmisbruk, som har preget hans tilværelse i årene før drapet. Han vil ved løslatelsen være en mann på godt over 60 år, noe som i seg selv erfaringsmessig gir grunn til å anta at risikoen for alvorlige voldshandlinger vil være redusert.
Domfelte skal ha fradrag for ytterligere 197 dagers varetektsfengsel, slik at samlede varetektsfradrag blir på 502 dager.
Jeg stemmer for denne dom:
I lagmannsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Straffen settes til fengsel i 14 - fjorten - år med fradrag av i alt 502 - femhundreogto - dager for varetektsfengsel.
2. Bemyndigelsen til å anvende sikringsmidler går ut.