Rt-1990-701
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-06-21 |
| Publisert: | Rt-1990-701 (214-90) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 306k/1990, jnr. 161/1990 |
| Parter: | Roger Tøndel (advokat John Jentoft Sørensen) mot Sparebanken Midt-Norge (advokat Asgeir Sæther). |
| Forfatter: | Holmøy, Langvand, Backer |
| Lovhenvisninger: | Panteloven (1980) §5-8, Domstolloven (1915) §146, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §404 |
Etter begjæring fra Spareskillingsbanken Trøndelag avholdt namsmannen i Trondheim 14. november 1988 utleggsforretning hos Roger Tøndel for krav mot ham i henhold til gjeldsbrev. I utleggsdokumentet er følgende protokollert.
"Med hjemmel i panteloven §5-8 tas utlegg i saksøktes leierett til bolig med tilhørende andels- og innskuddsbevis i Vestlia Borettslagsleilighet nr. 107 i E.B. Schieldropsvei 10 c."
Den 24. april 1989 fremsatte advokat John Jentoft Sørensen på vegne av Roger Tøndel begjæring om oppreisning for oversittet klagefrist. Tøndel ville klage over at det var tatt utlegg i hele leieretten, til tross for at Tøndel og hans samboer Kirsti Tronvold hadde hver sin ideelle andel i leiligheten. Det ble anført at advokat Jentoft Sørensen allerede 19. desember 1988 hadde sendt en klage fra Tøndel til namsretten over dette. Det var imidlertid opplyst at namsretten ikke kunne se å ha mottatt denne klage.
Trondheim namsrett avsa kjennelse 21. juni 1989 med slik slutning:
"Klagen avvises."
I premissene er det gitt uttrykk for at retten fant at klagefristen var forsettlig oversittet, og at oppreisning ikke kunne gis.
Roger Tøndel påkjærte namsrettens kjennelse til Frostating lagmannsrett som 27. mars 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. Krav om saksomkostninger for namsretten avvises.
3. Roger Tøndel betaler saksomkostninger for lagmannsretten til Spareskillingsbanken Trøndelag v/advokat Asgeir Sæther, Trondheim, med kr. 750,- - sjuhundreogfemti- kroner innen 2-to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse".
Lagmannsrettens kjennelse er avsagt under dissens. Flertallet fant at det her var åpenbart at det ikke var tatt utlegg i noen leierett m.v. som Kirsti Tronvold måtte ha. Flertallet fant etter dette at A manglet rettslig interesse i å få prøvet klagen.
Mindretallet fant at Tøndel hadde rettslig interesse i å få prøvet klagen og at oppreisning burde gis.
Roger Tøndel har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har i hovedtrekk anført følgende:
Klagen var avsendt i god tid før fristen utløp. Klageren var ukjent med at den ikke var kommet frem til namsretten. Det kan ikke lastes avsenderen at posten ikke er kommet frem. Oppreisningsbegjæringen var fremsatt i tide.
Han hevder at han har rettslig interesse. Hans rettslige interesse ligger i å forhindre at det blir tatt utlegg i mer enn hans ideelle andel slik at hans samboer ikke blir involvert. Bakgrunnen for klagen var at namsretten hevdet at den kunne sette innskudds- og adkomstdokumentene til tvangsauksjon i sin helhet. Namsretten har senere tatt til følge tvangsauksjonsbegjæringen på dette grunnlag. Det fremgår av lagmannsrettens premisser at det ikke er gitt utlegg for mer enn den ideelle andel. Det synes uklart om lagmannsrettens kjennelse kan anvendes overfor namsretten direkte for å forhindre tvangsauksjon over innskudds- og adkomstdokumentene i sin helhet, idet namsrettens rettslige grunnlag er en avvisning av klagen, stadfestet av lagmannsretten.
Roger Tøndel har nedlagt slik påstand:
"1. Roger Tøndel gis oppreisning.
2. Sparebanken Midt-Norge (tidligere Spareskillingsbanken Trøndelag) dømmes til erstatte Roger Tøndel hans omkostninger for lagmannsretten med kr. 2.000,- og omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg som for dette kjæremål utgjør kr. 1.000,-".
Sparebanken Midt-Norge har i tilsvar anført at lagmannsrettens avgjørelse er korrekt og henviser til det som er anført av flertallet. I tillegg bemerkes at det må være Kirsti Tronvold som eventuelt har rettslig interesse av å få prøvet spørsmålet om utlegget er tatt i hennes ideelle andel av leieretten.
Kjæremålsparten bemerker for øvrig at det må anses lite sannsynlig at post skulle ha kommet fullstendig bort. Det vises til at det heller ikke er betalt gebyr i forbindelse med klagen. Det gjøres videre gjeldende at den begjæring som er innsendt 24. april 1989 under enhver omstendighet er innsendt for sent i det fristen etter domstolloven §146 tredje ledd ikke er overholdt.
Sparebanken Midt-Norge har nedlagt slik påstand:
"1. Frostating lagmannsretts kjennelse av 27. mars 1990 stadfestes.
2. Sparebanken Midt-Norge tilkjennes sakens omkostninger for Høyesterett.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det foreligger et videre kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse i en kjøremålssak. Utvalget har da bare den kompetanse som fremgår av tvistemålsloven §404. Det er ikke presisert i kjæremålserklæringen hvilken regel i denne paragraf som påberopes. Etter forholdene legger utvalget til grunn at kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning, jf. tvistemålsloven §404 nr. 2 og nr. 3.
Som nevnt har lagmannsrettens flertall bygget på at den kjærende part mangler rettslig interesse i å få prøvet spørsmål om omfanget av utleggsforretningen ved å klage til namsretten. Spørsmålet om lagmannsretten ved denne vurdering har bygget på riktige prinsipper, må kunne prøves ved videre kjæremål etter tvistemålsloven §404 nr. 3.
Lagmannsrettens flertall har begrunnet sitt standpunkt slik:
" Det utlegg saken gjelder, er gitt i "saksøktes leierett til bolig med tilhørende .....". Det er i denne formulering ikke tatt stilling til hvor stor rett Roger Tøndel har til den aktuelle leilighet med tilhørende adkomstdokumenter, bare forutsatt at han har leierett m.v. Hvorvidt denne leierett er udelt eller begrenset, vil måtte tas stilling til når dette blir nødvendig, formentlig i auksjonsomgangen.
Slik flertallet ser det, er det åpenbart at her ikke er tatt utlegg i noen leierett m.v. som Kirsti Tronvold måtte ha. Etter dette mangler Roger Tøndel rettslig interesse i å få prøvet klagen, hvorfor namsrettens avvisning blir å stadfeste."
Lagmannsrettens forutsetning om at utlegget ikke omfatter Kirsti Tronvolds eventuelle rett, er ikke i samsvar med de oppfatninger og pretensjoner som ellers er kommet til uttrykk i saken. Om namsmyndighetenes oppfatning vises til opplysningene i kjæremålserklæringen til kjæremålsutvalget og til advokat J. Jentoft Sørensens prosesskrift til lagmannsretten av 25. januar 1990. Også kjæremålsmotparten har bestridt sameieretten, se tilsvar til lagmannsretten av 9. august 1989 der det vises til prosesskrift til namsretten av 12. mai 1989. Kjæremålsmotparten besvarte heller ikke lagmannsrettens brev av 12. januar 1990 der spørsmålet om omfanget av utlegget og om den kjærende parts rettslige interesse ble forelagt for prosessfullkemtigene. De forhold som her er nevnt, taler for at den kjærende part må ha adgang til å få prøvet spørsmål om utlegget kan omfatte hele leiligheten eller bare en ideell halvdel, ved klage til namsretten. At kjæremålsmotparten i sitt tilsvar til kjæremålet har sluttet seg til lagmannsrettens oppfatning om hva utlegget omfatter, kan etter forholdene ikke berøve den kjærende part hans rettslige interesse i å påklage utleggsforretningen.
De spørsmål som gjelder oppreisning for oversittelse av klagefristen er ikke vurdert av lagmannsrettens flertall, og kan allerede av den grunn ikke prøves av utvalget ved videre kjæremål.
Lagmannsrettens kjennelse må etter dette oppheves og saken hjemvises til ny behandling for lagmannsretten.
Den kjærende part har krevet saksomkostninger for kjæremålsutvalget med 1.000,-. Kravet tas til følge, jf. hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd sammenholdt med §180 annet ledd. Spørsmålet om saksomkostninger for namsretten og lagmannsrettens første behandling må vurderes under lagmannsrettens nye behandling av saken.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til ny behandling i lagmannsretten.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Sparebanken Midt-Norge til Roger Tøndel 1.000,- -ettusen kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.