Rt-1990-728
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1990-04-20 |
| Publisert: | Rt-1990-728 (227-90) * |
| Stikkord: | Promillekjøring, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 39/1990, snr 317/1989 |
| Parter: | aktor: statsadvokat Bente B. Roshauw mot A (forsvarer: advokat Hans Stenberg-Nilsen) |
| Forfatter: | Røstad, Hellesylt, Aarbakke, Gjølstad, Sandene |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §31 |
Dommer Røstad: Inderøy forhørsrett avsa 14. september 1989 dom som - etter foretatt rettelse - har denne domsslutning:
"A født xx.xx.1961 dømmes for forseelse mot vegtrafikkloven §31, jfr. §22 første ledd til en straff av fengsel i 18 -atten- dager samt en ubetinget bot stor kr. 10.000,- -titusen- subsidiært fengsel i 10 -tidager."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Domfelte har påanket dommen på grunn av straffutmålingen som hun finner for streng. Av hensyn til hennes sykdomsbilde burde fengselsstraffen - etter hennes mening - vært gjort betinget. Ved fremsendelse av ankesaken var vedlagt uttalelse fra hennes lege, datert 28. september 1989.
Til beslutningen om at anken skulle henvises til Høyesterett, knyttet Kjæremålsutvalget en anmodning om at det måtte bli innhentet mer utførlige opplysninger om domfeltes sykdom.
Anken kan etter mitt syn ikke gis medhold.
Jeg nevner først at domfelte ved opplesningen av dommen erklærte anke. Ankesaken ble så sent som medio november 1989 sendt fra politikammeret til Riksadvokaten, på grunn av forhold som domfelte er uten skyld i.
Dommen gjelder kjøring i alkoholpåvirket tilstand - foretatt i bymessig strøk på en måte som påkalte medtrafikanters oppmerksomhet. Domfelte hadde kjørt inn i noen steiner ved veien og forholdet ble innrapportert til politiet. Blodprøve, foretatt vel en times tid etter avsluttet kjøring, viste en alkoholkonsentrasjon på 1,77 o/oo.
Det følger da av regelen i vegtrafikkloven §31 annet ledd bokstav c) at det "som regel" skal anvendes ubetinget fengselsstraff kombinert med ubetinget bot - slik forhørsretten har gitt dom for.
Slik jeg bedømmer forholdet, foreligger det ikke slike særlige omstendigheter som kan begrunne fravik fra loven hovedregel.
Den legeerklæring som på utvalgets anmodning er blitt innhentet, bekrefter at domfelte har en kronisk, alvorlig sykdom, multipel sklerose. I legeerklæringen er anført at sykdommen "vil kunne forverres ytterligere som følge av psykiske påkjenninger slik som et fengselsopphold". Erklæringen inneholder videre en del opplysninger om hennes daglige problemer.
Erklæringen gir - slik jeg leser den - ikke tilstrekkelig grunnlag for å fastslå at domfelte skulle være soningsudyktig eller at soningen ville medføre så sterk belastning at den må anses utilrådelig. Skulle tilstanden forverres før fullbyrdelse blir besluttet, forutsetter jeg at det søkes innhentet erklæring fra spesiallege i nevrologi.
Jeg stemmer etter dette for denne kjennelse:
Anken forkastes.