Rt-1990-729
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1990-04-20 |
| Publisert: | Rt-1990-729 (229-90) * |
| Stikkord: | Promillekjøring etterfølgende alkoholnytelse, Lovanvendelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 42/1990, snr 339/1989 |
| Parter: | aktor: statsadvokat Bente B. Roshauw mot A (forsvarer: advokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Røstad, Hellesylt, Gjølstad, Halvorsen, Sandene |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, Straffeloven (1902) §52, §53, §54, §31, Straffeprosessloven (1981) §362, §41 |
Dommer Røstad: Politimesteren i Vestoppland utferdiget 8. juni 1989 tiltalebeslutning mot A, født xx.xx.1922. Engen ble satt under tiltale til fellelse etter vegtrafikkloven §31 jfr. §22 annet ledd. Grunnlaget for tiltalen hadde denne beskrivelse:
"Den 26. desember 1988 engang etter kl. 20.00 på bopel i X på Y drakk han 1/4 flaske med gin og 1/2 flaske lettøl. Han hadde kort tid før kjørt ut av veien like nedenfor bopel med personbil ..-......
Bilen var forlatt på stedet, delvis ute i vegbanen.
Etterforskning ble iverksatt da politiet ble varslet om kjøringen."
Ved dom av Hadeland og Land herredsrett av 27. oktober 1989 ble tiltalte frifunnet.
Saksforholdet fremgår av dommen, som avslutningsvis inneholder denne passus: "Dommen er avsagt under dissens." En slik anførsel er etter bestemmelsen i straffeprosessloven §41 ikke tilstrekkelig, idet loven krever at det av domsgrunnene skal fremgå "hvilke av rettens medlemmer som er uenige i domsslutningen, og hvilke punkter uenigheten gjelder".
Politimesteren i Vestoppland har påanket dommen, med grunnlag i feil lovanvendelse under skyldspørsmålet. Det er anført at retten har lagt til grunn en for mild aktsomhetsnorm i forhold til Høyesteretts praksis i lignende saker. I ankeerklæringen er videre anført at det vil bli krevd dom avsagt i medhold av straffeprosessloven §362 annet ledd.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
Innledningsvis bemerker jeg at domsgrunnene like frem til den avsluttende passus gir uttrykk for synspunkter som "retten" gjør gjeldende - uten at det på noe punkt fremholdes at det foreligger avvikende synspunkter innen retten, det være seg angående bevisvurdering eller lovforståelse. Den saksbehandlingsfeil som her foreligger, har imidlertid ingen betydning for sakens avgjørelse.
Prøvelsen av herredsrettens lovanvendelse må skje innen rammen av det saksforhold som er lagt til grunn for dommen.
En tilsynelatende enstemmig rett fant "på bakgrunn av det som er kommet frem under hovedforhandlingen bevist at tiltaltes bil hovedsakelig stod oppe i skråningen, men at bildøren stod på vidt gap ut i veibanen slik at omtrent halve veien ble stengt. Videre er det på det rene at bilnøkkelen stod i tenningen og at kupelyset var tent."
Jeg anser det klart at tiltalte i den situasjon som således forelå og som for øvrig er noe utdypet i rettens videre bevisbedømmelse, måtte forstå at det kunne bli politietterforskning på grunn av hans kjøring, og at han således har utvist kvalifisert uaktsomhet når han temmelig umiddelbart etter avsluttet kjøring har konsumert alkohol - "i betydelig mengde", som retten bemerker.
Tiltalte har ikke på noen måte bestridt de faktiske forhold som ligger til grunn for dommen. Jeg anser at alle nødvendige forutsetninger for å avsi fellende dom er til stede, og at slik dom bør avsies, slik påtalemyndigheten har begjært, jfr. regelen i straffeprosessloven §362 annet ledd.
Aktor for Høyesterett har gjort gjeldende at det her kan anvendes betinget fengsel, hensett til at forholdet ligger 1 år og 4 måneder tilbake i tiden, og til at tiltalte - 67 år gammel - aldri tidligere har vært ilagt strafferettslig reaksjon. I tillegg må det imidlertid også anvendes bot. Aktor har vist til at tiltalte nå er pensjonist, og i det vesentlige er henvist til sin pensjon. Aktor har påstått en bot på kr. 8.000,-.
Jeg mener at det her bør anvendes betinget fengsel kombinert med bot i samsvar med aktors påstand.
Jeg stemmer for denne dom:
A, født xx.xx.1922, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første og tredje ledd jfr. §22 annet ledd til en straff av fengsel i 21 - tjueen - dager, og en bot på 8.000,- - åttetusen - kroner, subsidiært fengsel i 15 - femten - dager.
Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.