Rt-1990-733 (2)
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1990-06-22 |
| Publisert: | Rt-1990-733 (252-90) * |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 76/1990, snr 66/1990 |
| Parter: | Aktor: statsadvokat Pål S. Berg mot A (forsvarer: advokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Philipson, Stuevold Lassen, Gjølstad, Sinding-Larsen, Bugge |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §3, Straffeloven (1902) §52, §62, §63, §31 |
Dommer Bugge: Ofoten herredsrett avsa 2. mars 1990 dom, som for As vedkommende har denne domsslutning:
"A, født xx.xx.1959, dømmes for overtredelser av vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. annet ledd a) jfr. §22 første ledd og samme lov §3, alt sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd til en straff av fengsel i 28 - åtteogtyve - dager. Fengselsstraffen gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år på vanlige vilkår, jfr. straffeloven §52 ff. I tillegg dømmes han til å betale en bot til statskassen stor kr. 4.000,- - fire tusen kroner. Dersom boten ikke betales eller innkreves skal han sone en subsidiær fengselsstraff på 14 - fjorten - dager."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Dommen er påanket av politimesteren i Senja, som gjør gjeldende at fengselsstraffen burde vært gjort ubetinget.
Jeg finner at anken må tas til følge.
Domfelte er funnet skyldig i natten til 14. mai 1989 å ha kjørt bil mens han var påvirket av alkohol. Han hadde to passasjerer i bilen. Ved X, etter å ha kjørt ca 15 kilometer, mistet han i en høyresving herredømmet over bilen, slik at den kom utenfor veibanen på venstre side og skrenset langs veigrøften 25 meter, inntil den stanset mot en stikkrenne og veltet over på taket. Bilen ble vrak og alle som var med i den ble skadet, domfelte og en kamerat alvorlig.
Herredsretten har lagt til grunn at domfeltes promille under kjøringen var 0,71. Den har videre, i relasjon til vegtrafikkloven §3, funnet det bevist at han ikke hadde vært så oppmerksom som han pliktet da utforkjøringen skjedde. Retten har ikke tatt direkte standpunkt til hvilken hastighet bilen holdt eller hvilke andre omstendigheter som konkret var årsak til utforkjøringen, men uttaler at det "gis ingen annen akseptabel forklaring på ulykken enn manglende aktsomhet fra tiltaltes side".
I forbindelse med endringene i vegtrafikkloven ved lov 24. juni 1988 er det i forarbeidene flere steder gitt uttrykk for at det ved farlig eller hensynsløs kjøring bør reageres med ubetinget fengsel kombinert med bot også ved lavpromillekjøring, jfr. loven §31 tredje ledd. Jeg viser også til avgjørelse i Rt-1989-143. Jeg er derfor enig med påtalemyndigheten i at det her må idømmes ubetinget fengselsstraff, som jeg antar bør settes til 21 dager. Den idømte bot blir stående, men den subsidiære fengselsstraff bør begrenses til 10 dager.
Jeg stemmer for denne dom:
A, født xx.xx.1959, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 jfr. §3 og §22 første ledd, jfr. straffeloven §62, til en straff av fengsel i 21 - tjueen - dager og en bot på 4.000,- - firetusen - kroner, subsidiært fengsel i 10 - ti - dager.