Rt-1990-749
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-07-27 |
| Publisert: | Rt-1990-749 (262-90) |
| Stikkord: | Ekspropriasjonsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 353 K/1990, jnr 214/1990 |
| Parter: | Gaular kommune (advokat Ola Brekken) mot Leif Birkeland (advokatene Wikborg, Rein & Co v/advokat Dag Steinfeld). |
| Forfatter: | Skåre, Backer, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Skjønnsprosessloven (1917) §55, Oreigningsloven (1959) §25, Tvistemålsloven (1915) §404, Plan- og bygningsloven (1985) |
Ved reguleringsplan vedtatt av Gaular kommune 28. oktober 1988, stadfestet etter klage 14. mars 1989 av fylkesmannen, ble et område på eiendommen gnr. 88, bnr. 1 tilhørende Leif Birkeland i Gaular kommune satt av til bruk som tømmerutskipingskai. I henhold til reguleringsplanen gjorde Gaular kommunestyre 20. februar 1989 med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtak om å ekspropriere grunn til tømmerutskipingskaien. En klage over ekspropriasjonsvedtaket ble avslått ved fylkesmannens vedtak 19. juli 1989.
Gaular kommune sendte 7. juli 1989 en skjønnsbegjæring til Sunnfjord herredsrett for fastsetting av erstatning for grunn til tømmerutskipingskaien.
I medhold av oreigningsloven §25 traff fylkesmannen 14. september 1989 vedtak om at Gaular kommune kunne ta grunnen i bruk før skjønn var avholdt. Dette vedtaket ble ikke påklaget. Ved begjæring av 9. oktober 1989 til Sunnfjord namsrett fremsatte Birkeland en begjæring om midlertidig forføyning gående ut på at Gaular kommune ble nektet forhåndstiltredelse før det forelå rettskraftig skjønn. Bakgrunnen for begjæringen var at Gaular kommune i brev 27. september 1989 varslet om at man ville be om namsmannens samtykke til å tiltre grunnen, jf. skjønnsloven §55.
Namsretten avsa 13. november 1989 beslutning med slik slutning:
"1. Gaular kommune nektes forhåndstiltredelse på gnr. 88, bnr. 1 i Gaular kommune før det foreligger rettskraftig skjønn.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Beslutningen ble gjort avhengig av at det ble stilt garanti på kr. 100.000,-. Gaular kommune begjærte muntlige handlinger om beslutningens lovlighet, og namsretten avsa 28. desember 1989 kjennelse med slik slutning:
"1. Avgjerd i sak nr. 24/1989 D vert oppheva.
2. Gaular kommune, v/ordføraren vert frifunnen.
3. Sakskostnader vert ikke tilkjent."
Etter begjæring fra Gaular kommune 17. oktober 1989 besluttet namsmannen 12. februar 1990 å oppfordre Birkeland å fravike grunnen, samtidig som han ble varslet til gjennomføringen av tvangsforretningen. Ved namsmannens forretning 23. februar 1990 ble Gaular kommune satt i besittelse av grunnen.
Leif Birkeland påkjærte namsrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett som 15. mai 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Gaular kommune nektes forhåndstiltredelse på gnr. 88, bnr. 1 før det foreligger rettskraftig skjønn.
2. Vedtak av 23. februar 1990 av namsmannen om å sette Gaular kommune i besittelse av ekspropriasjonsarealet på gnr. 88, bnr. 1 oppheves.
3. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen betaler Gaular kommune 28.000,- - tjueåttetusen - kroner i saksomkostninger for namsrett og lagmannsrett til Leif Birkeland."
Gaular kommune har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder saksbehandlingen ved lagmannsretten og lovtolkningen.
Det hevdes å være feil lovtolkning at lagmannsretten har brukt tvangsloven fjerde del slik at den kan brukes til å gripe inn i den ellers lovfestede måten tvangsinnsetning skal skje etter skjønnsloven §55. I prosesskrift 6. juli 1990 er dette ytterligere utdypet.
Det gjøres også gjeldende at kjennelsen ikke er tilstrekkelig grunngitt, og at lagmannsretten i en så viktig sak som denne skulle ha innkalt til muntlige forhandlinger. Det er videre en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten har opphevet namsmannens avgjørelse om forhåndstiltredelse etter oreigningsloven §25, jf. slutningens pkt. 2.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts orskurd av 15. mai 1990 vert oppheva.
2. Gaular kommune vert tilkjende sakskostnader for namsrett, lagmannsrett og Høgsterett."
Leif Birkeland har i tilsvaret bestridt at det foreligger feil i lagmannsrettens saksbehandling eller lovtolkning. Videre gjøres det gjeldende at saksomkostningsbeløpet for namsretten og lagmannsretten er satt for lavt.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 15. mai 1990, stadfestes forsåvidt gjelder slutningens pkt. 1 og 2.
2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse, betaler Gaular kommune kr. 43.049,- kronerførtitretusenogførtini 00/100 i saksomkostninger for namsrett, lagmannsrett og Høyesterett til Leif Birkeland."
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke at lagmannsrettens kjennelse er truffet etter kjæremål og at utvalgets kompetanse derfor er begrenset, jf. tvistemålsloven §404. I det foreliggende tilfelle gjelder kjæremålet lagmannsrettens lovtolking og saksbehandling, og begge spørsmål kan prøves av utvalget.
Kjæremålet knytter seg blant annet til det forhold at fylkesmannen i september 1989 traff vedtak etter oreigningsloven §25 om rett for kommunen til å iverksette eiendomsinngrepet før skjønn var holdt. Etter skjønnsloven §55 kan eksproprianten med grunnlag i et slikt vedtak kreve å bli innsatt i besittelsen. Krav om dette ble av kommunen sendt namsmannen 17. oktober 1989. Namsmannen traffødt xx.xx.1990 vedtak som innsatte kommunen i besittelsen.
Etter utvalgets mening kan ekspropriaten ikke hindre tvangsfullbyrdelse etter skjønnsloven §55 ved midlertidig forføyning. Eventuelle innsigelser mot det rettslige grunnlag for vedtaket etter oreigningsloven §25, må rettes mot namsmannens avgjørelse. Lagmannsrettens kjennelse må derfor oppheves.
Utvalget finner at den kjærende part må tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og for utvalget. Beløpet settes til 25.000,- kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
I saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Leif Birkeland til Gaular kommune 25.000,- - tjuefemtusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.