Rt-1990-757
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1990-08-08 |
| Publisert: | Rt-1990-757 (266-90) |
| Stikkord: | Konkurs |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 92B/1990, nr 19/1989 |
| Parter: | A (Advokat Hans Stenberg-Nilsen) mot 1. B 2. C, dets konkursbo (Advokat Terje Aakvaag - til prøve). |
| Forfatter: | Halvorsen, Gjølstad, Philipson, Christiansen, Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Aksjeloven (1976) §13-17, §8-10, §8-9, Tvistemålsloven (1915) §175, §180, §93, §8-2, Aksjeloven (1976) |
Dommer Holmøy: Etter begjæring av B avsa Oslo skifterett 12. desember 1988 kjennelse om åpning av konkurs i boet til C. Skifterettens kjennelse ble påanket til Høyesterett ved en advokat som oppfattet seg som prosessfullmektig for selskapet. Anken gjaldt saksbehandlingen og rettsanvendelsen. Anken ble imøtegått av B og konkursboet som også gjorde gjeldende at A ikke hadde truffet noen gyldig beslutning om å påanke kjennelsen, og at anken derfor måtte avvises. Kjæremålsutvalget fant - slik saken forelå for utvalget - at også avvisningsspørsmålet var så uklart at anken måtte henvises.
Ved begynnelsen av den muntlige ankeforhandling begjærte selskapets prosessfullmektig saken utsatt under henvisning til at retten og prosessfullmektigene samme dag hadde fått oversendt en beslutning om å trekke anken tilbake. Prosessfullmektigen fant grunn til å undersøke om dette var en gyldig styrebeslutning. Konkursboets prosessfullmektig motsatte seg utsettelse.
Høyesterett besluttet i medhold av tvistemålsloven §93 første ledd at behandlingen foreløpig skulle begrenses til avvisningsspørsmålet.
Den ankende part, A, har bestridt at det er grunnlag for å avvise anken, og har i det vesentlige gjort gjeldende:
At beslutning om anke ikke ble truffet i formelt styremøte, kan i dette tilfelle ikke medføre at det ikke foreligger en anke fra selskapets side. Aksjeloven ordlyd og forarbeider gir ikke noe klart uttrykk for at vedtak av styret må treffes i formelt styremøte. Rettspraksis og juridisk teori stiller seg ikke helt avvisende til styrebehandling uten styremøte, og reelle grunner taler klart for at styrebehandling iallfall i en viss utstrekning må kunne skje i friere saksbehandlingsformer. Hva spesielt gjelder anke i konkurs, må det tas hensyn til at den korte ankefrist kan vanskeliggjøre behandling i styremøte.
Etter den ankende parts mening vil det i dette tilfelle være tilstrekkelig at styremedlemmene enkeltvis har gitt uttrykk for sitt standpunkt til spørsmålet, og at det på grunnlag av dette kan sluttes at flertallet har gått inn for anke.
Ved bevisvurderingen må det legges vekt på den oppfatning som selskapets prosessfullmektig fikk av de enkelte styremedlemmers standpunkt til ankespørsmålet. At styreformannen, blant annet i bevisopptaket til bruk for Høyesterett, har uttalt at han ikke har gitt uttrykk for noen oppfatning med hensyn til ankespørsmålet, og at han ikke vet hvilket standpunkt han ville tatt ved en formell styrebehandling, kan ikke ha betydning i og med at vedkommende advokat med rette måtte få det inntrykk at styreformannen ville at skifterettens kjennelse skulle påankes. Styreformannen har selv uttalt at han forstår advokatens oppfatning.
A har nedlagt påstand om at saken fremmes.
B har ikke vært representert ved prosessfullmektig under den muntlige ankeforhandling for Høyesterett.
Fra konkursboets side er i det vesentlige gjort gjeldende:
De opplysninger som foreligger om de enkelte styremedlemmers standpunkt, gir ikke holdepunkter for å legge til grunn at det var flertall innen styret for anke, og man kan ikke vite hva resultatet av en formell styrebehandling av ankespørsmålet ville blitt. Konsekvensen av denne uklarhet må bli at det ikke kan anses å foreligge noen styrebeslutning om anke. En styrebeslutning etter ankefristens utløp om å fastholde anken, kan ikke få betydning ved vurderingen av om det forelå en gyldig beslutning om å anke.
Konkursboet har nedlagt påstand om at anken avvises og at boet tilkjennes saksomkostninger.
Jeg finner å måtte legge til grunn at styret ikke har truffet noen beslutning om å anke skifterettens kjennelse.
Det er ikke bestridt i saken at det hører under styrets kompetanse å avgjøre om en kjennelse om åpning av konkurs i et aksjeselskap skal påankes. Det vises til aksjeloven §13-17 tredje punktum. Jeg finner det ikke nødvendig å ta standpunkt til hvilke unntak som eventuelt kan godtas fra formell møtebehandling etter aksjeloven §8-9 og §8-10. I teorien er det gitt uttrykk for noe forskjellige oppfatninger om spørsmålet. I denne sak må det under enhver omstendighet være avgjørende at det - slik jeg vurderer saken - ikke kan konstateres noe flertall blant styrets medlemmer for anke, og at det derfor heller ikke er holdepunkter for å si noe om hva resultatet av en behandling i styremøte ville blitt.
Foranlediget av prosedyren for Høyesterett skal jeg i denne forbindelse bemerke:
Det er i saken uklarhet allerede med hensyn til hvem som var styremedlemmer i desember 1988, da spørsmålet om anke var aktuelt. Den siste melding til handelsregisteret om styrets sammensetning er av juli 1986. Ifølge en generalforsamlingsprotokoll av 20. mai 1987 ble det valgt nytt styre på fire medlemmer. At dette ikke ble registrert, er uten betydning for valgets gyldighet. Etter vedtektene gjaldt valg av styre for ett år av gangen. Det har ikke kunnet fremlegges noen senere generalforsamlingsbeslutning om nytt valg av styre. Etter aksjeloven §8-2 annet ledd blir det sist valgte styre sittende til nytt styre er valgt uten hensyn til tidsbegrensningen i vedtektene.
Ved vurderingen av hvilket standpunkt de enkelte styremedlemmer hadde til ankespørsmålet, kan det etter min mening ikke legges avgjørende vekt på at den advokat som fremsatte ankeerklæringen, fikk det inntrykk at de var innforstått med at det skulle ankes. Det må kreves at de som styremedlemmer selv tok standpunkt.
Jeg viser i denne forbindelse til at styreformannen i bevisopptak har uttalt at han ikke har gitt uttrykk for noe standpunkt til ankespørsmålet, og at han ikke vet hvilket standpunkt han ville tatt ved en behandling i styremøte. Et annet av de valgte styremedlemmer har uttalt at han var enig i anke dersom styreformannen var det. Et tredje medlem har ikke gitt uttrykk for noe standpunkt under bevisopptaket, og det kan synes noe uklart om han var styremedlem i desember 1988.
Etter dette er det bare ett av de styremedlemmer som ble valgt i 1987, som aktivt gikk inn for anke.
Ifølge protokoller fra styremøter i juni 1989 og august 1990 opptrådte også en utlending, som skal ha hatt betydelige interesser i selskapet, som styremedlem. Fra den ankende parts side er fremholdt at han gikk inn for anke. Etter det som er opplyst om de øvrige medlemmers syn, kan dette standpunkt fra et eventuelt nytt styremedlem ikke få noen avgjørende betydning i saken.
Dersom det legges til grunn at det ikke forelå noen styrebeslutning om anke innen ankefristens utløp, kan det ikke hindre avvisning at styret senere - i juni 1989 - besluttet at anken skulle fastholdes.
Anken blir etter dette å avvise.
Konkursboet må i samsvar med sin påstand ha krav på saksomkostninger etter tvistemålsloven §180 annet ledd, jf. §175 første ledd. At anken er avvist på det grunnlag at det ikke er truffet noen beslutning fra selskapets styre om å anke saken, kan etter forholdene ikke gi grunnlag for å nekte boet saksomkostninger. Jeg legger i denne forbindelse vekt på at selskapet etter at ankeerklæringen var inngitt, må anses på bindende måte å ha akseptert anken. Ved vurderingen av saksomkostningenes størrelse må det tas hensyn til at saksforberedelsen også har omfattet realitetsspørsmålene i anken. - Saksomkostninger bør i samsvar med fremlagt omkostningsoppgave tilkjennes med 50.170,- kroner, hvorav 170,- kroner er utlegg.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
1. Anken avvises.
2. I saksomkostninger betaler A til C, dets konkursbo, 50.170,- - femtitusenetthundreogsytti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.