Rt-1990-90
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1990-01-26 |
| Publisert: | Rt-1990-90 (21-90) |
| Stikkord: | Promillekjøring, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 14/1990, snr 333/1989 |
| Parter: | Aktor: statsadvokat Bjørn Kristensen mot A (forsvarer: advokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Dolva, Aasland, Philipson, Smith, Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22 |
Dommer Dolva: Alstadhaug forhørsrett avsa den 6. november 1989 dom med denne domsslutning:
"A, født xx.xx.1946, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. §22, første ledd til en straff av fengsel i 25 - tjuefem - dager, som gjøres betinget av en prøvetid på 2 år, samt en ubetinget bot til statskassen stor kr. 5.000 - femtusen 00/100 - eller hvis boten ikke blir betalt eller inndrevet til en straff av fengsel i 7 - syv - dager. Saksomkostninger idømmes ikke."
Saksforholdet og og domfeltes personlige forhold framgår av dommen.
Politimesteren i Helgeland har i rett tid anket over straffutmålingen. Aktor har for Høyesterett nedlagt påstand om at fengselsstraffen gjøres ubetinget, og at boten forhøyes til kr 15.000, subsidiært 15 dager fengsel.
Jeg er - under noen tvil - blitt stående ved at det ikke bør gjøres endring i forhørsrettens straffutmåling for så vidt gjelder fengselsstraffen. Boten bør imidlertid forhøyes, men ikke så mye som påstått av påtalemyndigheten.
Domfelte er en 44 år gammel mann, tidligere ustraffet, men bøtelagt to ganger. Han er dømt for bilkjøring i alkoholpåvirket tilstand ved 21-tiden på sterkt beferdete veier i Mosjøen sentrum. Under kjøringen kolliderte han med en lyktestolpe og skadet bilen. Domfelte kjørte imidlertid videre til kjøringen endte i en hage. Blodprøven som ble tatt kort tid etter kjøringen, viste en minsteverdi på 2,57 promille.
Ved straffutmålingen kommer reglene i vegtrafikkloven §31 annet ledd bokstav c til anvendelse. Det skal da som regel reageres med ubetinget fengsel og bot. Både den betydelige alkoholpåvirkningen og selve kjøringen som representerte en alvorlig trafikkfare, tilsier en streng reaksjon. Det vil da bare i rene unntakstilfeller kunne benyttes betinget fengsel. Forhørsretten har likevel funnet at forholdene ligger slik an i dette tilfelle. Den har begrunnet dette både ut fra domfeltes egne forhold og hensynet til familien.
Domfelte har alene foreldreansvaret og omsorgen for tre barn, henholdsvis 11, 13 og 17 år gamle. Familiesituasjonen har vært vanskelig, og det har fra kommunens side vært iverksatt støttetiltak overfor familien. Barnemora har ikke samværsrett med barna, og det har vært konflikter omkring dette. Det er etter det opplyste ingen slektninger som kan ta seg av barna ved eventuell soning. Domfelte har fått betydelige psykiske problemer med depresjon etter kjøringen og går til behandling for dette. Den eldste sønnen går nå på folkehøyskole i nærheten av hjemstedet etter et lengre opphold på psykiatrisk sykehus. Det er oppnevnt støttekontakt for ham. Også for de yngste barna er det oppnevnt støttekontakt, og det er etter det opplyste behov for ytterligere støttetiltak.
Sosiallederen i kommunen har opplyst at sosialavdelingen/ barnevernsnemnda har ordnet med hjemmehjelp et par timer hver dag, og at det foruten at alle barna har fått oppnevnt støttekontakt, er etablert samarbeid med skolen. Sosiallederen bekreftet at soning ville medføre store problemer for familien, og uttalte at de tiltak som var satt i verk og planlagt satt i verk ville ha liten eller ingen verdi dersom domfelte måtte sone fengselsstraffen.
På bakgrunn av de følger en soning av ubetinget fengselsstraff under disse omstendigheter vil kunne medføre, finner jeg til tross for den meget strenge praksis på dette området, at forhørsrettens avgjørelse på dette punkt bør bli stående.
I tillegg til fengselsstraffen må det fastsettes en ubetinget bot. Det foreligger nå noe fyldigere opplysninger om domfeltes økonomi enn da forhørsretten behandlet saken. Domfeltes brutto månedslønn er oppgitt til kr 12.512, netto ca kr 8.800. Det var imidlertid hyppige permitteringer i 1989 ved den bedrift hvor domfelte er ansatt, og sysselsettingssituasjonen framover er fortsatt usikker. De faste utgifter til lån på leiligheten, bilen og husleie er oppgitt til kr 5.000 pr. måned. Jeg mener etter dette at boten må settes noe høyere enn forhørsretten har gjort, og finner kr 10.000 passende.
Jeg stemmer for denne dom:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at boten settes til 10.000 - titusen - kroner, subsidiært fengsel i 15 - femten - dager.