Rt-1990-986
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1990-10-18 |
| Publisert: | Rt-1990-986 (347-90) |
| Stikkord: | Narkotika, Utbytteheleri ved narkotikaforbrytelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 127B/1990, snr 171/1990 |
| Parter: | Aktor: statsadvokat Tor-Geir Myhrer mot A (Forsvarer: advokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Halvorsen, Langvand, Rygg, Dragsten, Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162a, §162, §35, LOV-1988-06-10-43 |
Dommer Halvorsen: Bergen byrett avsa 31. mai 1990 dom med denne domsslutning:
"A, født xx.xx.1955, dømmes for overtredelse av straffeloven §162a første ledd, til en straff av fengsel i 1 - ett - år. I soningen fragår 98 - nittiåtte - dager for utholdt varetektsfengsel.
I medhold av straffeloven §35 tredje ledd inndras kr 19.500,- - kronernittentusenfemhundre - til fordel for Statskassen."
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til domsgrunnene.
Domfelte har begjært fornyet behandling ved lagmannsrett, subsidiært har han anket over straffutmålingen som han mener er for streng. Høyesteretts kjæremålsutvalg nektet lagmannsrettsbehandling, men henviste anken til Høyesterett.
Jeg er kommet til at anken bør tas til følge slik at straffen settes noe ned.
Domfelte er funnet skyldig i utbytteheleri ved narkotikaforbrytelse ved, på vegne av en selger av i alt ca 40 gram amfetamin, å ha innkassert kjøpesummen og tatt vare på pengene. - Selgeren ble ved Bergen forhørsretts rettskraftige dom av 19. april 1990 dømt til fengsel i ett år og 10 måneder for forbrytelse mot straffeloven §162 annet ledd for befatning med i alt ca 100 gram amfetamin. - Jeg forstår byrettens dom slik at retten i noen grad holder åpent i hvilken utstrekning domfelte har medvirket til omsetningen av de ca 40 gram amfetamin, men at han "i hvert fall" har medvirket "når det gjelder innkassering av penger, samt å ta vare på dem". Lest i sammenheng må dommen etter min mening oppfattes slik at domfelte iallfall på det tidspunkt han dro inn til en av "kundene" i byen for å innkassere penger, var fullt klar over at det gjaldt oppgjøret for amfetaminsalg. Det saksforhold retten har funnet bevist, fyller da både de objektive og subjektive vilkår for domfellelse etter straffeloven §162a første ledd.
Straffeloven §162a ble tilføyd ved lov 10. juni 1988 nr 43. Av Ot prp nr 45 (1987-88) fremgår at formålet med denne bestemmelsen i første rekke har vært å ramme de såkalte bakmenn i organisert narkotikatrafikk, men at man i tillegg ville "søke å begrense narkotikavirksomheten ved å strafflegge ulike former for hjelpehandlinger i forhold til denne virksomheten", idet det her dreier seg om "handlinger som bidrar til å sikre utbyttet av narkotikaforbrytelser", jf proposisjonen side 14 spalte 1. De handlinger som rammes av den nye bestemmelsen om narkotikaheleri, spenner over et bredt spekter av handlingstyper av ulik straffverdighet. På side 18 spalte 1 i proposisjonen uttales det blant annet:
"Når det særlig gjelder alternativet om å yte bistand med utbyttet av en narkotikaforbrytelse, kan en bestemmelse om narkotikaheleri ses som en form for utvidet medvirkeransvar i forhold til någjeldende §162. ..."
I saken her dreier det seg ikke om bakmannsvirksomhet eller de mer organiserte former for utbytteheleri. Jeg må etter den beskrivelse byretten gir, legge til grunn at domfelte mer tilfeldig har kommet borti den straffbare virksomhet. På den annen side dreier det seg om handlinger som ligger nær opp til den medvirkning som faller inn under straffeloven §162 første ledd. Det gjelder sentrale handlinger for å sikre utbyttet av en alvorlig narkotikaforbrytelse. Etter min mening ligger forholdet her slik an at den foreliggende rettspraksis for befatning med tilsvarende kvanta amfetamin etter straffeloven §162 første ledd bør tjene som rettesnor ved straffutmålingen, med det forbehold at den konkrete vurdering av handlingene trekker i retning av en noe mildere bedømmelse enn medvirkning til den direkte omsetningshandling.
Jeg finner etter dette at straffen passende kan settes til fengsel i 9 måneder.
Etter byrettens dom har domfelte sittet ytterligere 27 dager i varetektsfengsel og tilkommer da et samlet varetektsfradrag på 125 dager.
Jeg stemmer for denne dom:
I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 9 - ni - måneder med fradrag av i alt 125 - etthundreogtjuefem - dager for varetektsfengsel.