Rt-1991-143
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1991-02-15 |
| Publisert: | Rt-1991-143 (41-91) |
| Stikkord: | Narkotika, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 30B/1991, snr 254/1990 |
| Parter: | Aktor: statsadvokat Harald Strand mot A (Forsvarer: advokat Erling O Lyngtveit). |
| Forfatter: | Schei, Skåre, Langvand, Lund, Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Legemiddelloven (1964) §20, §22, §43, §52, §53, §54, §62 |
Dommer Schei: Asker og Bærum herredsrett avsa 20. september 1990 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1966, dømmes i medhold av straffeloven §162 første ledd jfr. annet ledd jfr. femte ledd og legemiddelloven §43 annet ledd jfr. §22 første ledd jfr. §20, sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 7 - syv - måneder. Hun tilkommer 2 -to- dagers fradrag i straffen for utholdt varetektsarrest."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom.
Domfelte har anket over saksbehandlingen - mangelfulle domsgrunner - og straffutmålingen. Saksbehandlingsanken ble nektet fremmet av Høyesteretts kjæremålsutvalg, mens straffutmålingsanken ble henvist til behandling i Høyesterett.
Domfelte har gjort gjeldende at straffen bør gjøres betinget, eventuelt på samfunnstjenestevilkår som alternativ til ubetinget fengsel.
Jeg er kommet til at anken bør tas til følge, slik at straffen gjøres betinget.
Domfelte, som er knapt 25 år gammel, er dømt for oppbevaring av 1,1 kg hasj samt for sporadisk bruk av hasj og amfetamin. Oppbevaringen av hasjen er et alvorlig forhold. Riktignok kom domfelte ufrivillig i besittelse av stoffet, og hun ble grepet av panikk da hun fant det, men hun handlet deretter selvstendig og aktivt ved håndteringen av hasjen. Etter det saksforhold herredsretten har lagt til grunn, ligger hennes forhold nær opp til medvirkning til forsøk på omsetning av en betydelig del av partiet.
Når jeg likevel er kommet til at straffen bør gjøres betinget, har jeg bl.a. lagt vekt på: Da domfelte var 18 år gammel flyttet hun hjemmefra og begynte en temmelig ustrukturert livsførsel med ustabile bo- og arbeidsforhold. Hun vanket i et miljø hvor det i noen grad ble brukt hasj, også av henne. I 1987 fikk hun en datter. Hun var ikke gift eller samboende med barnefaren. Senere samme år innledet hun et samboerforhold med en annen enn barnefaren. Dette samboerforholdet varte til april 1989. Omtrent på tidspunktet for bruddet i samboerforholdet fødte hun sitt annet barn, som samboeren var far til. Hennes samboer var narkotikamisbruker, og jeg må legge til grunn at det var et meget vanskelig forhold for domfelte. Hun var klart underlegen i forholdet, og hun var utsatt for vold og trusler fra samboeren og også i noen grad fra hans omgangskrets. Dette er en viktig del av bakgrunnen for det alvorlige forhold hun er dømt for.
Hun er nå kommet bort fra det belastende miljøet. Hun har fått fast arbeid og har gode og trygge boforhold for seg og sine barn i en egen leilighet i sine foreldres hus. Hun har eneomsorgeen for de to barna, og jeg må legge til grunn at en soning for henne vil innebære en betydelig belastning for barna, spesielt for det ene.
Ut fra en totalvurdering av disse og andre forhold er jeg som nevnt kommet til at straffen bør gjøres betinget, og jeg stemmer for denne dom:
I herredsrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av straffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.