Rt-1991-15
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1991-01-11 |
| Publisert: | Rt-1991-15 (7-91) |
| Stikkord: | Militærforhold, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 7/1991, snr 208/1990 |
| Parter: | (aktor: statsadvokat Bjørn Kristensen) mot A (forsvarer: advokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Aasland, Langvand, Gussgard, Dolva, Sinding-Larsen |
| Lovhenvisninger: | Militære Straffelov (1902) §34, Straffeloven (1902) §52 |
Dommer Aasland: Eidsvoll forhørsrett avsa 11. juli 1990 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1970, dømmes for overtredelse av militær straffelov §34 annet ledd, 2. straffalternativ, jfr. første ledd, til en straff av fengsel i 36 -trettiseks- dager."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Domfelte har anket over saksbehandlingen og straffutmålingen.
Anken over saksbehandlingen er begrunnet med at retten ikke burde ha pådømt saken uten å innhente nærmere opplysninger om domfeltes psykiske helsetilstand. For forhørsretten forelå den psykologuttalelse som ledet til at domfelte ble dimittert fra militærtjenesten av psykiske årsaker, men det hevdes at denne uttalelsen burde vært supplert. Det gjøres likevel ikke gjeldende at domfelte er dømt med urette, men det anføres at en fyldigere uttalelse ville ha vært av betydning for straffutmålingen. - Til bruk for Høyesterett er imidlertid innhentet en supplerende uttalelse fra vedkommende psykolog, og en mulig mangel ved opplysningen av saken for forhørsretten vil således under enhver omstendighet være reparert for Høyesterett.
Når det gjelder straffutmålingen, har forsvareren for Høyesterett vist til at domfeltes fravær fra militærtjenesten hadde sammenheng med de psykiske problemer som ledet til at han ble erklært udyktig til fortsatt tjeneste ved tilbakekomst fra det fravær domfellelsen gjelder. Riksadvokatens rundskriv del II-nr 6/1989 av 17. november 1989 gir anvisning på at påtalemyndigheten i slike tilfelle bør reagere med påtaleunnlatelse, og forsvareren hevder at det på denne bakgrunn bør gis dom på utsettelse av fastsettelse av straff.
Aktor for Høyesterett har gitt uttrykk for at påtalemyndigheten i denne sak burde ha gitt betinget påtaleunnlatelse, og har tiltrådt forsvarerens påstand.
Jeg må etter de foreliggende psykologuttalelser legge til grunn at domfeltes fravær skyldtes betydelige psykiske problemer, og at disse problemer ledet til at han ble dimittert som udyktig til militærtjeneste. Jeg må videre legge til grunn at påtalemyndigheten etter sin praksis skulle ha avgjort saken med en påtaleunnlatelse. Under disse omstendigheter finner jeg å burde ta til følge den felles påstand som er nedlagt av forsvarer og aktor, og jeg stemmer for denne dom:
A, født xx.xx.1970, kjennes skyldig i overtredelse av den militære straffelov §34 annet ledd annet straffalternativ jf første ledd.
I medhold av straffeloven §52 nr 1 utsettes fastsettelse av straff med en prøvetid på 2 - to - år.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne dom:
A, født xx.xx.1970, kjennes skyldig i overtredelse av den militære straffelov §34 annet ledd annet straffalternativ jf første ledd.
I medhold av straffeloven §52 nr 1 utsettes fastsettelse av straff med en prøvetid på 2 - to - år.