Rt-1991-187
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1991-02-30 |
| Publisert: | Rt-1991-187 (56-91) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Anke, Oppreisning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 94 K/91, jnr 33/91. |
| Parter: | Sivilt kjæremål, Madame Parfymeri v/Sonja Jacobsen mot Jacob Idland Motesenter v/Torgrim Midland. |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §360, §87, §97, Domstolloven (1915) §151, §364, §365 |
Kjennelse:
I tvist om leiekontrakt til forretningslokale mellom Jacob Idland Motesenter v/Torgrim Idland og Madame Parfymeri v/Sonja Jakobsen avsa Sandnes herredsrett den 26. juni 1990 dom med slik slutning:
"I hovedsøksmålet:
1. Sonja Jakobsen dømmes til å betale Torgrim Idland kr 28.750,- - kroner tjueåttetusensjuhundreogfemti - med tillegg av 18 - atten % rente fra 1. januar 1989 til betaling skjer.
2. Sonja Jakobsen dømmes til å betale Torgrim Idland kr 46.952,- -kroner førtisekstusennihundreogfemtito - med tillegg av 18 - atten - % rente fra 1. januar 1990 og til betaling skjer.
3. Sonja Jakobsen dømmes til å betale Torgrim Idland kr 20.418,- - kroner tjuetusenfire- hundreogatten - med tillegg av 18 - atten - % rente fra 1. juli 1990 og til betaling skjer.
4. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
I motsøksmålet:
1. Madame Parfymeri v/Sonja Jakobsen er ubundet av leiekontrakt av 18. november 1987 med Jacob Idland v/Torgrim Idland.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Dommen ble forkynt for Jacob Idland Motesenter v/Torgrim Idlands prosessfullmektig den 18. juli 1990. Den 31. s.m. skriver Jacob Idland Motesenter v/Torgrim Idland følgende til Sandnes herredsrett v/dfm. Catherine Støle:
"Takk for god og grundig dom. Det er en hjelp å få avklart så mye; imponert over arbeidet dere legger ned i sakene. Fordi motparten vant frem med sitt motkrav om støy må jeg anke dommen. Hvis man kan heve 10 års leiekontrakter på et slikt grunnlag går det ikke an å være forretningsmann i Norge."
Den 13. august 1990 skrev Jacob Idland Motesenter v/Torgrim Idlands prosessfullmektig, advokat Per Arne Larsen brev med følgende ordlyd til Sandnes herredsrett:
"I mitt feriefravær har T. Idland anket saken, jfr. vedlegg. Idet anken ikke oppfyller tvistemålsloven formkrav, jfr. §364 flg., bes ny frist for anke gitt i medhold av §360, annet ledd."
Herredsretten ga ved mottagelsen følgende påtegning på brevet og returnerte dette:
"I medhold av tvistemålsloven §360, annet ledd, forlenges ankefristen til onsdag 22. august 1990."
Ny anke innkom herredsretten 16. august 1990. I anketilsvaret gjorde ankemotparten Madame Parfymeri v/Sonja Jakobsen gjeldende at anken måtte avvises fordi den var for sent fremsatt. Gulating lagmannsrett avsa den 7. desember 1990 beslutning med slik slutning:
"1. Anken fremmes.
2. Omkostningsspørsmålet utstår.
Saksforholdet forøvrig fremgår av herredsrettens dom og lagmannsrettens beslutning.
Madame Parfymeri v/Sonja Jakobsen har i rett tid påkjært beslutningen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. I kjæremålet gjøres gjeldende at lagmannsretten har tatt feil i rettsanvendelsen og at det foreligger saksbehandlingsfeil. Det anføres at det brev Jacob Idland Motesenter v/Torgrim Idland skrev til Sandnes herredsrett ikke var en anke og at retten således ikke hadde adgang til å sette en ny frist etter tvistemålsloven §360, annet ledd. Subsidiært anføres det at anken var beheftet med forsettlige feil. Atter subsidiært er det anført at retten ikke kan sette ny frist så lang tid etter at den opprinnelige ankefrist er utløpt. Det er i kjæremålet nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt
Anken avvises.
Subsidiært
Beslutningen oppheves og hjemvises til ny behandling.
I begge tilfeller
Madame Parfymeri v/Sonja Jakobsen tilkjennes saksomkostninger for både lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg.
I tilsvar til kjæremålet har Jacob Idland Motesenter v/Torgrim Idland anført at en beslutning om å gi ny frist etter tvistemålsloven §360, annet ledd ikke kan angripes ved kjæremål eller anke, og at det følgelig ikke foreligger noen feil ved lagmannsrettens beslutning. Det anføres videre at de feil Torgrim Idlands brev var beheftet med ikke var forsettlige, idet han ikke er jurist og således ikke kan forventes å kjenne til tvistemålsloven krav til anke - - - -
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
En ankefrist kan ikke forlenges, jf. domstolsloven §151 annet ledd annet punktum. Forutsetningen for å anvende tvistemålsloven §360 annet ledd eller eventuelt §97 og gi frist for å rette opp en mangelfull ankeerklæring, er at det innen ankefristens utløp foreligger noe som kan anses som en ankeerklæring. Bestemmelsen i §360 annet ledd siste punktum er ikke til hinder for at spørsmålet om det har foeligget en ankeerklæring innen ankefristens utløp blir prøvet i et kjæremål.
Jakob Idlands brev av 31. juli 1990 til Sandnes herredsrett tilfredsstiller ingen av de krav som stilles til en ankeerklæring i tvistemålsloven §364 og §365. Det fremgår riktignok at han har til hensikt å påanke dommen i en sak hvor han har vært part, men det sies ikke hvem som har vært motpart eller når dommen ble avsagt. Kjæremålsutvalget finner at brevet ikke kan anses som en ankeerklæring.
Dersom man ved rettens kontor var blitt oppmerksom på at Idland hadde til hensikt å anke, og at det var fare for at ankefristen ville gå ut, burde han ha vært veiledet bl.a. om muligheten for å fremsette anken muntlig ved fremmøte på rettens kontor, jfr. tvistemålsloven §87 og §97. Med en eventuell forsømmelse av veiledningsplikt vil ikke kunne føre til at en anke som er fremsatt etter ankefristens utløp kan godtas. Forsømmelsen vil bare kunne få betydning ved vurderingen av en eventuell begjæring om oppreisning. Det skal tilføyes at Idlands brev først kan være kommet inn til rettens kontor tidligst på ankefristens siste dag, og at det ikke fremtrådte som noen anke, og at det som nevnt hverken anga hvilken sak det gjaldt eller dato for dommen. Det kan derfor ikke sees å foreligge noen forsømmelse fra herredsrettens side.
Kjæremålsutvalget finner således at det ikke forelå noen ankeerklæring ved ankefristnes utløp. Det var da ikke adgang til å sette frist etter §360 annet ledd, eller rettere §97, som er den hjemmel herredsretten må ha ment å støtte seg til. Da det ikke var gitt oppreisning for oversittelse av ankefristen, må den senere ankeerklæring av 16. august 1990 avvises.
Den kjærende parts påstand om saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg og lagmannsretten må tas til følge. Omkostningene settes til 2.000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.