Rt-1991-19
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1991-01-11 |
| Publisert: | Rt-1991-19 (10-91) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 8B/1991, snr 241/1990 |
| Parter: | Aktor: statsadvokat Pål S Berg mot A (Forsvarer: advokat Ole A Bachke jr). |
| Forfatter: | Dragsten, Hellesylt, Halvorsen, Rygg, Sandene |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §286, Regnskapsloven (1977) §1, §62, §63, Merverdiavgiftsloven (1969) §29, §30, §33, §42, §72, §4, §5, Ligningsloven (1980) §12-3, §4-2 |
Kst dommer Dragsten: Hadeland og Land forhørsrett avsa 3. oktober 1990 dom med slik domsslutning:
A, født xx.xx.1941, dømmes for overtredelse av - straffeloven §286, 1. straffalternativ, jfr regnskapsloven §1 første ledd nr. 4 og 5, samt jfr merverdiavgiftloven, og for overtredelse av - merverdiavgiftsloven §72, nr. 2, 1. straffalternativ, jfr. §29, §30 og §33, samt for overtredelse av - ligningsloven §12-3 nr. 1 a, jfr. §4-2, sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd til en straff av fengsel i 60 dager."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
For ordens skyld nevner jeg at det i domsslutningen er en skrivefeil når det gjelder regnskapsloven; henvisningen her skal gjelde §1 første ledd jf §4 og §5. Jeg tilføyer at henvisningen samme sted til merverdiavgiftsloven gjelder denne lovs §42.
Domfelte har anket over straffutmålingen. Han hevder at straffen bør gjøres betinget. Som grunner for dette har han påberopt at lovovertredelsene er begått i en for ham vanskelig tid. Han hadde noen år forut mistet sin ene datter og blitt separert fra sin kone. Han misbrukte alkohol, hadde økonomiske problem og levde under kummerlige boligforhold. Videre hevder han at han, etter å ha gått konkurs, neppe vil kunne komme igang igjen med sin tidligere virksomhet dersom han må sone en fengselsstraff på 60 dager.
Jeg er kommet til at anken må forkastes.
Jeg nevner at forhørsrettens domsgrunner for straffutmålingen er sparsomme, men de opplysninger som ellers foreligger, gir grunnlag for å vurdere straffutmålingen.
Domfelte, som er næringsdrivende, har gjort seg skyldig i alvorlige forsømmelser av sine plikter etter lovene om regnskapsplikt og om merverdiavgift og etter ligningsloven. Forsømmelsene har pågått over lengre tid. Domfelte har unnlatt å føre regnskap for årene 1984-1988, å sende selvangivelse for årene 1984-1987 og å gi omsetningsoppgaver for 1 - 6 termin 1988. Det er betydelige beløp som ikke er oppgitt. De omfattende og grove overtredelser det her gjelder, nødvendiggjør av allmennpreventive grunner en ubetinget straffereaksjon. I tillegg kommer at domfelte i 1985 har vedtatt bot for unnlatelse av å sende oppgave etter loven om merverdiavgift.
Etter dette kan det som er påberopt av domfelte ikke gi grunnlag for betinget fengselsstraff.
Jeg finner heller ikke grunn til å nedsette den straff som er utmålt av forhørsretten.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.