Rt-1991-219
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1991-03-08 |
| Publisert: | Rt-1991-219 (65-91) |
| Stikkord: | Drap, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 35/1991, snr 7/1991 |
| Parter: | aktor: førstestatsadvokat Iver Huitfeldt mot A (forsvarer: advokat Bjørn Pettersen). |
| Forfatter: | Aasland, Schei, Gussgard, Lund, Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §233, §62 |
Dommer Aasland: Eidsivating lagmannsrett avsa 10. november 1990 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1954, dømmes for overtredelse av straffeloven §233, første og annet ledd, jfr. straffeloven §62, til en straff av fengsel i 21 - tjueen - år.
Til fradrag i straffen går 388 - trehundreogåttiåtte - dager for utholdt varetektsfengsel."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Domfelte har anket over straffutmålingen, og har herunder særlig fremholdt at drapene ikke kan anses begått under særdeles skjerpende omstendigheter, slik lagmannsretten har lagt til grunn.
Jeg er kommet til at anken ikke kan føre frem.
Domfelte har gjort seg skyldig i overlagt drap på tre venner som han bodde sammen med i et bofellesskap.
På grunn av pengeproblemer i forbindelse med overdrevent alkoholforbruk sto domfelte til rest med sin andel av husleien for de siste to måneder. Dagen før drapshandlingene fant sted, hadde en av de tre vennene telefonert ham på arbeidsstedet for å høre om husleien var betalt. Domfelte måtte svare benektende på dette, noe den annen ble tydelig skuffet over. Etter arbeidstid gikk domfelte ut på forskjellige spisesteder og drakk omkring 12 halvlitere med pils. Han gikk så tilbake til sin arbeidsplass og tenkte over situasjonen, og det var her han traff sin beslutning om å ta livet av de tre han bodde sammen med. Dette ble så gjennomført ved at han samme natt skjøt alle tre, som lå og sov, med pistolskudd gjennom hodet.
I og med at det dreier seg om overlagte drap, er det uten betydning for strafferammen om det også kan sies å foreligge særdeles skjerpende omstendigheter. Jeg anser det ikke nødvendig å gå inn på dette spørsmålet, idet jeg under enhver omstendighet finner at det her må reageres med loven strengeste straff.
Forsvareren har fremholdt at drapshandlingene fremtrer som uforståelige; domfelte hadde intet rasjonelt motiv for å drepe de tre vennene. Jeg er i og for seg enig i at drapshandlingene er vanskelige å forstå. Etter den uttalelse som foreligger fra de psykiatrisk sakkyndige, kan det se ut til at problemene med husleiebetalingen og den skuffelse han hadde voldt sine venner, har utløst sterke irrasjonelle krefter hos domfelte i en livssituasjon som hadde vært preget av mange skuffelser og nederlag. Når det dreier seg om tre overlagte drap, kan jeg imidlertid ikke se annet enn at det må kreves formildende omstendigheter av stor tyngde for å gå under lovens maksimumsstraff. Og jeg kan ikke se at det her foreligger slike formildende omstendigheter. Domfelte har som en reaksjon på sine egne problemer tatt livet av tre venner som ikke hadde gitt noen foranledning til handlingene. At det er vanskelig å se noe rasjonelt motiv, kan etter min mening ikke få betydning for straffutmålingen i denne sak.
Det er opplyst at domfelte er overført til soning, og Høyesterett skal derfor ikke fastsette varetektsfradraget.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.