Rt-1991-298
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1991-03-22 |
| Publisert: | Rt-1991-298 (77-91) |
| Stikkord: | Drap, Straffutmåling, Sikring |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 43/1991, snr 22/1991 |
| Parter: | aktor: statsadvokat Asmund Norheim mot A (forsvarer: advokat Olav Hestenes). |
| Forfatter: | Lund, Hellesylt, Backer, Sinding-Larsen, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §233, §127, §227, §228, §229, §62 |
Dommer Lund: Gulating lagmannsrett avsa 4. desember 1990 dom med denne domsslutning:
"1. A dømmes for forbrytelse mot straffeloven §233, første og annet ledd og §127 første ledd, 1. straffalternativ og for forbrytelse mot straffeloven §229, 1. straffalternativ, jfr. straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 18 - atten - år. Fra straffen går 252 - tohundreogfemtito - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. A frifinnes for forbrytelser mot straffeloven §228 annet ledd og straffeloven §227 første ledd.
3. A dømmes til å tåle inndragning av et dobbeltløpet haglgevær.
4. A dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisning til B og C med kr 100.000,- - kroneretthundretusen -."
Det skulle fremgått av domsslutningen at påtalemyndighetens begjæring om sikringsbemyndigelse ikke ble tatt til følge.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Statsadvokatene i Rogaland har anket over straffutmålingen og over det forhold at det ikke ble gitt bemyndigelse til å anvende sikringsmidler. Også domfelte har anket over straffutmålingen og først og fremst anført at lagmannsretten uriktig har lagt til grunn at det i tillegg til overlegget foreligger særdeles skjerpende omstendigheter.
Jeg er kommet til at ankene bør forkastes.
Straffutmålingensankene gjelder bedømmelsen av det overlagte drap domfelte er funnet skyldig i å ha begått. Han er domfelt for å ha drept en polititjenestemann med overlegg da denne kom til hans bolig etter at domfelte hadde oppfordret polititet om å komme dit. Hendelsesforløpet er beskrevet i lagmannsrettens straffutmålingspremisser hvor det legges til grunn at: "... A i dagene før drapet hadde vært i nærmest sammenhengende alkoholrus, og at han herunder opparbeidet økende sinne over at politiet fire dager i forveien hadde kommet inn i huset mens han lå og sov på grunn av en oppringning fra en nabo om at det kanskje var noe galt fatt, og uten at han hadde fått noen tilfredsstillende forklaring på den episoden.
Han ringte til stadighet gjentagne ganger til politiet på en meget plagsom måte, og hadde ringt mange ganger om natten de siste timene før drapet skjedde. Han hadde da oppfordret politiet til å komme ut til ham. Politiet sendte til slutt to patruljebiler. A hadde da før politiet kom ladet begge løpene på en dobbeltløpet hagle, og hadde dessuten noen patroner i lommen. Han stilte seg opp i entreen kort innenfor inngangsdøren med geværet i skytestilling mot skulderen og sikringen opphevet. Da politiet ringte på åpnet hans bror døren, og A skjøt straks mot den første politimannen som viste seg i døråpningen. Skuddet traff D i ryggen og gikk inn i de indre organer slik at han døde med en gang. A ble stående med geværet i skytestilling, men den andre politimannen som hadde vært like utenfor døren, - E - klarte ved en rask reaksjon å hoppe frem og overmanne ham.
Retten regner med at uten Es raske handling ville A ha fortsatt å skyte, med mulighet for at flere kunne blitt drept eller skadet."
Jeg finner det ikke nødvendig å ta stilling til hvorledes omstendighetene rundt drapet rettslig sett bør karakteriseres, da dette er uten betydning for strafferammen. Ved straffutmålingen er det forholdets objektive grovhet og karakteren av domfeltes overlegg som bestemmer nivået.
Det dreier seg om et overlagt drap på en ubevæpnet politimann i tjeneste. Av lagmannsrettens beskrivelse fremgår det at drapet var planlagt, politiet ble nærmest lokket i en felle. Domfelte ville dessuten ha kunnet begå flere drap hvis han ikke var blitt overmannet. Ved bedømmelsen av domfeltes subjektive forhold, må det legges til grunn at den nærmest sammenhengende alkoholrus han befant seg i dagene før drapet, og det økende sinne lagmannsretten beskriver, har ført ham inn i et irrasjonelt tankemønster. Selv om hans bevissthet ikke synes å ha vært nevneverdig nedsatt - de sakkyndige for lagmannsretten mente den kan ha vært noe redusert -, må dette slik jeg ser det ha preget domfeltes overlegg og hans bevissthet på gjerningstidspunktet, da alkoholkonsentrasjonen i blodet var 2,8 promille.
Det er etter min oppfatning ikke grunnlag for å endre lagmannsrettens straffutmåling.
Også når det gjelder sikringsspørsmålet er jeg enig med lagmannsretten, hvis begrunnelse jeg i det vesentlige kan tiltre. Domfelte er funnet å ha varig svekkede sjelsevner. Når det gjelder bedømmelsen av gjentakelsesfaren, nøyer jeg meg med å peke på at domfelte ikke tidligere er dømt for voldsforbrytelser og for øvrig vil være over 60 år når straffen er sonet.
Domfelte har etter lagmannsrettens dom sittet ytterligere 108 dager i varetakt.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Begjæringen om sikringsbemyndigelse tas ikke til følge, og også for øvrig forkastes ankene.
I straffen fragår i alt 360 - trehundreogseksti - dager for varetektsfengsel.
Dommer Hellesylt: Jeg er enig med førstvoterende i at sikring ikke bør idømmes, men mener at straffen bør skjerpes til fengsel i 21 år.
Under hensyn til det overlagte i domfeltes handlemåte, den risiko for tap av flere menneskeliv som lå i situasjonen og det særlige vern ubevæpnet politi bør ha i sitt risikofylte yrke, anser jeg loven strengeste straff for å være på sin plass.
Dommer Backer: Jeg er enig med annenvoterende, dommer Hellesylt.
Dommer Sinding-Larsen: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Lund.
Dommer Christiansen: Likeså
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne kjennelse:
Begjæringen om sikringsbemyndigelse tas ikke til følge, og også for øvrig forkastes ankene.
I straffen fragår i alt 360 - trehundreogseksti - dager for varetektsfengsel.