Rt-1991-326
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-03-07 |
| Publisert: | Rt-1991-326 (85-91) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Kumulasjon |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 115 K/1991, jnr 92/1991 |
| Parter: | Y mot X (advokat Arnfinn Sørskår). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Halvorsen, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §366, §485, Barnevernloven (1953) §19, §48, §53, Barnevernloven (1953), Barneloven (1981) §34, §39, Barneloven (1981), Rettsgebyrloven (1982) §10 |
I ankesak som står for Gulating lagmannsrett mellom de tidligere ektefeller Y og X og som gjelder spørsmål om foreldreansvar, daglig omsorg og samvær med fellesbarnet D, født xx.xx.1976, fremsatte Y i prosesskrift 12. november 1990 krav om utvidelse av rettsprøving og partsforhold m m. Stavanger byrett avsa 29. januar 1987 dom i saken. Bakgrunnen for kravet var at det offentlige ved vedtak av 5. mai 1987 etter samtykke fra X hadde overtatt omsorgen for D, og at hun fra 1. juli 1989 formelt var plassert i fosterhjem hos sine morforeldre A.
Lagmannsretten avsa 7. januar 1991 kjennelse med slik slutning:
"Kravet om å behandle vedtaket angående omsorgsovertakelse, samt at staten v/Barne- og familiedepartementet og A skal være ankemotparter, avvises."
Y har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder saksbehandling, rettsanvendelse og realitetsvurdering. Hans krav gikk ikke ut på at lagmannsretten også skulle behandle vedtaket om omsorgsovertakelse. Det han ba om var at spørsmålet om hvem som skulle ha den daglige omsorgen for D, måtte bli prøvd i nærværende sak både i forhold til barneloven §39, jf §34 og etter barnevernloven §19 og/eller §48 annet ledd, jf §53, dvs at hvem barnet skal bo sammen med fast (daglig omsorg) blir prøvet i henhold til alle de foreliggende alternativer som har oppstått etter at anke ble erklært. Det må være direkte i strid med rettssikkerheten dersom det ikke gis en helhetlig rettsprøving av alle de foreliggende alternativer med hensyn til hvor D skal bo. I barnevernsaker nektes rettsprøving på grunn av manglende foreldreansvar, og i barnefordelingssaker nektes foreldreansvar fordi rettsinstansene tar utgangspunkt i at man skal forhindres i å kreve den offentlige omsorgen opphevet. Hvis utvidelsen blir nektet blir alle muligheter til å vinne fram stengt. Det hevdes at dette tilfelle faller inn under nødvendig prosessfellesskap, hvorved sak kan anlegges mot samtlige berettigede, dersom dette er nødvendig for å få dommen fullbyrdet. Det vises også til dom 13. desember 1988 av Eidsivating lagmannsrett, nevnt i Lucy Smiths artikkel i Festskrift til Anders Bratholm side 403, og til uttalelse i Gulating lagmannsretts kjennelse i kjæremålssak 53/1990. Av dette synes å fremgå at en slik sak kan vurderes etter både barneloven og barnevernsloven. Lagmannsretten har avkrevd rettsgebyr for dette kjæremålet, men dette vedtaket må være ugyldig, da barnefordelingssaker uttrykkelig er fritatt for rettsgebyr i henhold til rettsgebyrloven §10 nr 4.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 7. januar 1991, oppheves.
2. Saken utvides til rettsprøvning av alle alternativer m.h.t. daglig omsorg, både etter barneloven og barnevernsloven bestemmelse, og ved at Staten v/Barne- og familidep. og A blir motparter i saken.
3. Avgjørelse i sakssomkostningsspørsmålet tas opp i forbindelse med hovedforhandling i ankesaken.
4. Kravet om kjæremålsgebyr i forbindelse med nærværende kjæremål, frafalles eller oppheves."
X har i tilsvaret anført at lagmannsrettens kjennelse er korrekt, og den begrunnelse som er gitt tiltres.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Y tilpliktes å erstatte X saksomkostninger med kr 300,00 i anledning kjæremålet."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Som nevnt innledningsvis, har den kjærende part i sak mellom ham og hans tidligere ektefelle, som nå står for lagmannsretten som ankesak, krevet at saken i ankeinstansen skal utvides til å omfatte spørsmålet om barnevernsmyndighetenes overtagelse av omsorgen for barnet. I denne forbindelse vil han ha trukket inn som motparter Barne- og familiedepartementet og barnets fosterforeldre som ikke har vært parter i underinstansen.
Kjæremålsutvalget er enig med lagmannsretten i at dette er utelukket allerede av den grunn at saker om omsorgsovertagelse ikke kan behandles i lagmannsrett, idet det er Høyesterett og ikke lagmannsretten som er annen instans i slike saker, jfr tvistemålsloven §485.
Utvidelse av en sak til å omfatte flere parter (subjektiv kumulasjon) kan forøvrig ikke finne sted i ankeinstansen etter tvistemålsloven §366 som den kjærende part har påberopt seg, og hans krav om utvidelse av saken må også av denne grunn avslås.
Motpartens påstand om saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 300 tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Y til X 300 -trehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.