Rt-1991-347
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-03-21 |
| Publisert: | Rt-1991-347 (94-91) |
| Stikkord: | Sedelighetsforbrytelse og tjenesteforsømmelse, Lovanvendelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 529/1991, jnr 191/1991. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Aasland, Langvand, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §212, §325, §29, §324, Straffeprosessloven (1981) §350, §359, §360 |
Oslo byrett avsa 25. januar 1991 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1946, dømmes for overtredelse av straffeloven §325 første ledd nr. 3 og straffeloven §324 første ledd til en bot til statskassen stor kr 5.000,- (kronerfemtusen), subsidiært 10 dager fengsel.
2. A frifinnes for overtredelse av straffeloven §212 første ledd nr. 2, straffeloven §212 første ledd nr. 1 og straffeloven §325 første ledd nr. 1.
3. A frifinnes for kravet om tap av offentlig stilling etter straffeloven §29 nr. 1.
4. Saksomkostninger ilegges ikke."
Påtalemyndigheten har påanket dommen til Høyesterett for så vidt gjelder frifinnelsen for tiltalebeslutningens post II a og b - straffeloven §212 første ledd nr 1 - og post III b - straffeloven §325 første ledd nr 1. Anken gjelder lovanvendelsen. Det er begjært fornyet behandling ved lagmannsrett for de forhold tiltalte for øvrig er frifunnet for. Domfelte har begjært fornyet behandling vedrørende tiltalens post IV og V. Både påtalemyndighetens og domfeltes begjæringer om fornyet behandling er tatt til følge.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner det enstemmig klart at dommen må bli å oppheve for så vidt som domfelte er frifunnet for de forhold tiltalebeslutningens post II a og b og post III b gjelder. Domsgrunnene anses ikke tilstrekkelige til at det er mulig å prøve lovanvendelsen. Det vises til straffeprosessloven §350 første ledd nr 1, jf §359 annet ledd nr 4, jf §360 annet ledd nr 8.
I tiltalebeslutningen er grunnlaget for post II beskrevet slik:
"a) En gang i tiden fra oktober 1988 til årsskiftet 89/90 under bilpatrulje på Karl Johans gate i Oslo sammen med politikonstabel B, rullet han ned sidevinduet i tjenestebilen og uttalte overfor noen unge piker at "de var ute og luftet musa".
b) Antagelig i tiden desember 1989 - januar 1990, inne på publikumsvakten på Oslo politikammer, uttalte han overfor en kvinne at "du er ute og lufter musa".
Grunnlaget for post III b er beskrevet slik:
"b) Til tid og på sted som nevnt i post II a og b, som politibetjent ved Oslo politikammer, å ha forholdt seg som der nærmere beskrevet."
Byretten har funnet bevist at domfelte har forholdt seg som beskrevet i tiltalens post II a og b. Tiltalte er frifunnet under dissens, idet rettens formann fant det utvilsomt at forholdene rammes av angjeldende straffebestemmelser.
Når det gjelder den strafferettslige vurdering av tiltaltes handlemåte, er det først vist til at forsvareren hadde gjort gjeldende at "grensene for ærbarhet har forandret seg over tid og at det som for noen år tilbake var pornografisk nå er akseptert som ikke straffbart, det være seg bøker, blader eller film/video." Det heter deretter: "Rettens flertall, meddommerne, finner at de angjeldende uttrykk ikke krenker ærbarhet og at uttalelsene derfor ikke er straffbare."
Etter utvalgets syn er det ikke tvilsomt at bruk av det uttrykk det her gjelder, i utgangspunktet må anses som utuktig adferd i ord, og at uttrykket krenker ærbarhet, slik at forholdet rammes av straffeloven §212. Det kan nok likevel tenkes situasjoner hvor bruken av utrykket må kunne godtas som et straffritt utslag av grovkornet spøk overfor personer som ikke kan antas å ville reagere negativt. I dommen er det imidlertid ikke gitt opplysninger om den situasjon som forelå, og flertallet har ikke gitt noen nærmere begrunnelse for frifinnelsen. Under disse omstendigheter finner kjæremålsutvalget at dommen må bli å oppheve som nevnt ovenfor.
Slutning:
Byrettens dom oppheves for så vidt A er frifunnet etter tiltalebeslutningens post II a) og b) og post III b).