Rt-1991-354
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1991-03-21 |
| Publisert: | Rt-1991-354 (98-91) |
| Stikkord: | Ekspropriasjon, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 155 K/1991, jnr 45/1991 |
| Parter: | Oslo kommune (advokat Helge Skaaraas) mot Asker kommune (advokat Svein Arild Philstrøm). |
| Forfatter: | Langvand, Dolva, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Skjønnsprosessloven (1917) §54a, Tvistemålsloven (1915) §181, §2 |
Asker og Bærum herredsrett avhjemlet den 10. oktober 1989 skjønn som etter rettelse av 8. desember s.å. hadde slik slutning:
"1. Ekspropriasjonen kan gjennomføres etter de alminnelige skjønnsforutsetninger mot at Asker kommune betaler erstatning med
a. kr 110,- pr m2 for Område 6,
b. kr 150,- pr m2 for næringsområdet,
c. kr 1.100.000,- for eksisterende bygninger inkludert 6 da på areal A,
d. kr 70,- pr m2 for resterende deler av Areal A.
2. Asker kommune dømmes til innen 2 -to- uker å betale til Oslo kommune kr 122.580,- kroneretthundreogtjuetotusenfemhundreogåtti - i saksomkostninger."
Oslo kommune begjærte overskjønn. Eidsivating lagmannsrett avhjemlet den 21. desember 1990 avhjemlet overskjønn med slik slutning:
"1. Asker kommune betaler erstatning som fastsatt i overskjønnet.
2. Oslo kommune tilkjennes ikke saksomkostninger og betaler de lovbestemte utgifter i forbindelse med overskjønnet, herunder utgiftene til skjønnsmennene."
Saksforholdet fremgår av herredsrettens skjønn og lagmannsrettens overskjønn.
Oslo kommune har i rett tid påkjært lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Det gjøres i kjæremålet gjeldende at saksomkostningsavgjørelsen er i strid med skjønnsloven §54a. Den kjærende part har riktignok totalt sett fått et noe dårligere resultat i overskjønnet enn i skjønnet, men lagmannsretten har for et områdes vedkommende øket erstatningen fra kr 70,- til kr 100,- pr m2. Det anføres at det må være tilstrekkelig til å konstatere et for ekspropriaten bedre resultat at man oppnår høyere erstatning for en selvstendig del av skjønnet. Det anføres videre at lagmannsretten, i motsetning til herredsretten, ikke har funnet grunn til å foreta noen reduksjon i strøksprisen og at den ulikhet i rettsoppfatning og faktisk bedømmelse som har foreligget tilsier at man hadde en rimelig grunn til å begjære overskjønn.
Subsidiært er det anført at overskjønnet mangler angivelse av hvilke momenter som er tillagt vekt etter skjønnsloven §54a,første ledd litra b.
Det er i kjæremålet nedlagt slik påstand:
"1. Oslo Kommune tilkjennes saksomkostninger for overskjønnet.
2. Eidsivating Lagmannsretts omkostningsavgjørelse hjemvises til lagmannsretten for utmåling av saksomkostningene.
Subsidiært:
1. Eidsivating Lagmannsretts omkostningsavgjørelse oppheves og hjemvises til ny behandling for lagmannsretten.
I begge tilfeller:
Oslo Kommune tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
I tilsvar til kjæremålet har Asker kommune anført at det ikke er avgjørende etter skjønnsloven §54a, første ledd litra a at ekspropriaten oppnår en bedre avgjørelse for enkelte erstatningsposters vedkommende, idet bedømmelsen må skje ut fra det samlede skjønnsresultat. Det bestrides videre at det har foreligget noen feil eller tvil ved underskjønnet som gav rimelig grunn til overskjønn. Subsidiært anføres at det kun kan bli tale om delvis dekning av saksomkostningene knyttet til det areal hvor det fant sted en økning i erstatningsfastsettelsen.
Det er i kjæremålstilsvaret nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Asker kommune tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder saksomkostningsavgjørelsen i et overskjønn, og utvalgets kompetanse er begrenset som bestemt i skjønnsloven §2 jf tvistemålsloven §181 annet ledd, til å prøve om saksomkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven.
Den kjærende part har prinsipalt anført at saksomkostningsavgjørelsen er i strid med skjønnsloven §54a ved at lagmannsretten har bygget avgjørelsen på at den kjærende part samlet sett har fått et dårligere resultat ved overskjønnet enn ved underskjønnet. Det må - hevder den kjærende part - være tilstrekkelig til å konstatere et bedre resultat for ham som ekspropriat, at han har oppnådd høyere erstatning for et bestemt område der kvadratmeterprisen ble hevet fra kr 70,- til kr 100,-.
Utvalget finner at overskjønnets avgjørelse bygger på en riktig forståelse av skjønnsloven §54a, det fremgår av ordlyden i bestemmelsen, at det ved avgjørelsen av om saksøkte har oppnådd en bedre avgjørelse nettopp skal foretas en slik totalvurdering som overskjønnet har lagt til grunn.
Subsidiært har den kjærende part anført at overskjønnets begrunnelse ikke er tilstrekkelig i sprøsmålet om den kjærende part hadde rimelig grunn til å begjære overskjønn. Utvalget finner at heller ikke denne anførsel kan føre frem. Det heter i overskjønnets begrunnelse at underskjønnet ikke kan ses å lide av "slike feil eller at avgjørelsen er så tvilsom at saksøkte hadde rimelig grunn til å begjære overskjønn." Etter omstendighetene må denne begrunnelse anses tilstrekkelig.
Kjæremålet vil etter dette bli å forkaste.
Kjæremålsmotparten har nedlagt påstand om saksomkostninger for utvalget med kr 1.500. Påstanden tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Oslo kommune til Asker kommune 1.500 - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.