Rt-1991-356
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1991-03-21 |
| Publisert: | Rt-1991-356 (99-91) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Krav til forliksmegling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 156 K/1991, jnr 77/1991. |
| Parter: | Knut Ove Soltvedt (advokatfirma Knut Ove Soltvedt v/advokatfullmektig Anne Marie Valvatne) mot Alton A/S (advokat Inge Chr Balderheim). |
| Forfatter: | Aasland, Dolva, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §275, §180, §396 |
I et søksmål som opprinnelig ble anlagt av Alton A/S mot Vestlandets Malerforretning A/S - senere Vestlandets Entreprenørforretning A/S - ble saken på et senere tidspunkt utvidet til også å gjelde sistnevntes styreformann, Knut Ove Soltvedt. Soltvedt påstod i tilsvaret at søksmålet mot ham skulle avvises under henvisning til at det ikke var foretatt forliksmegling overfor ham. Bergen byrett avsa 19. september 1990 slik kjennelse:
"Saksøktes påstand om avvisning tas ikke til følge."
Knut Ove Soltvedt påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett som 24. desember 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Kjæremålet avvises.
2. Knut Ove Soltvedt betaler saksomkostninger for lagmannsretten til Alton A/S med kr 2.700,- - kronertotusensyvhundre- innen 2 -to- uker fra kjennelsens forkynnelse."
Det nærmere saksforhold og partenes anførsler fremgår av byrettens og lagmannsrettens anførsler.
Knut Ove Soltvedt har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens lovanvendelse. Det gjøres gjeldende at byrettens kjennelse kunne påkjæres, jf tvistemålsloven §396. Det er lagt feil lovforståelse til grunn når lagmannsretten anfører at det ikke har noen betydning i relasjon til tvistemålsloven §275 tredje ledd at det i denne saken ble fattet en særskilt kjennelse med hensyn til avvisningsspørsmålet. Slik bestemmelsen er formulert, må det antas at den kun omfatter de tilfeller hvor saken blir fremmet uten at retten tar særskilt stilling til spørsmålet, men bare fremmer saken uten noen formell kjennelse. Det må antas at bestemmelsen bare får anvendelse i de tilfelle der retten ikke har tatt stilling til et rettsspørsmål ved kjennelse.
"1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 24. desember 1990 oppheves.
2. Knut Ove Soltvedt tilkjennes saksomkostninger, såvel for byretten som for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Alton A/S har i tilsvaret gjort gjeldende at lagmannsrettens begrunnelse for å avvise kjæremålet er riktig. Regelen i tvistemålsloven §275 tredje ledd må gjelde hva enten retten har truffet sin beslutning formløst eller ved kjennelse. Når det gjelder tvistemålsloven §396 som likestiller kjennelse og beslutning som etter sin art eller etter særskilt lovregel er uangripelig, så henviser note 4 i lovsamlingen blant annet til tvistemålsloven §275 tredje ledd.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Gulating Lagmannsretts kjennelse stadfestes.
2. Knut Ove Soltvedt idømmes sakens omkostninger for Bergen Byrett, for Gulating Lagmannsrett og for Høyesteretts Kjæremålsutvalg.
Omkostningene for Høyesteretts Kjæremålsutvalg settes til kr 2.500,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg er enig i lagmannsrettens lovanvendelse og skal bemerke:
Etter tvistemålsloven §275 første ledd skal den rett som et søksmål bringes inn for i første instans, påse at loven forskrifter om forliksmegling er fulgt. Videre framgår det av tredje ledd at dersom retten fremmer en sak uten forliksmegling, kan avgjørelsen ikke omgjøres eller angripes ved kjæremål eller anke. Byrettens kjennelse om å forkaste saksøktes påstand om avvisning innebærer i realiteten en avgjørelse om å fremme saken uten megling. En slik avgjørelse treffes ved beslutning - også i tilfelle hvor saksøkte hevder at forliksmegling er nødvendig. At byretten her har brukt kjennelses form har imidlertid ikke hatt betydning for det resultat byretten har kommet til.
Som påpekt av lagmannsretten har avgjørelsens form heller ikke betydning for adgangen til å anvende rettsmidler. Også her er det realiteten som er avgjørende, se Schei, Tvistemålsloven med kommentarer, bind I side 280 note 6, og Hov, Rettergang i sivile saker, side 467.
Lagmannsretten har således lagt en riktig forståelse av tvistemålsloven §275 tredje ledd til grunn for sin avgjørelse.
Kjæremålsmotparten har nedlagt påstand om saksomkostninger. Påstanden tas til følge etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Beløpet settes til kr 1.500. Kjæremålsmotparten har også påstått seg tilkjent saksomkostninger for byretten og lagmannsretten. Det er imidlertid ikke påvist at det er påløpt omkostninger for byretten, og lagmannsrettens omkostningsavgjørelse blir stående.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Knut Ove Soltvedt til Alton A/S 1.500 - ettusenfemhundre - kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.