Hopp til innhold

Rt-1991-368

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1991-04-05
Publisert: Rt-1991-368 (134-91)
Stikkord: Skatterett, Fiskerirett, Lovanvendelse, Straffutmåling
Sammendrag:
Saksgang: L.nr 49B/1991, snr 266/1990
Parter: Aktor: statsadvokat Pål S Berg mot A (Forsvarer: advokat Ole A Bachke jr).
Forfatter: Hellesylt, Gjølstad, Schei, Sinding-Larsen, Røstad
Lovhenvisninger: Skattebetalingsloven (1952) §12, §51, FOR-1956-10-26-§1, FOR-1956-10-26-§4, FOR-1956-10-26-§5, FOR-1985-10-18-1879-§1-5, FOR-1985-10-18-1879-§5, Straffeloven (1902) §63, §11, §52


Dommer Hellesylt: Vardø herredsrett avsa 31. oktober 1990 dom med denne domsslutning:

"1. A, født xx.xx.1948, dømmes for overtredelse av lov om betaling og innkreving av skatt av 21. november 1952 §52, jfr. §12 nr. 4, jfr. regler om trekk i salgsoppgjør ved fiske og fangstoppgjør (sikringstrekk) fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon av 26. oktober 1956 §1, jfr. samme resolusjon §5 første ledd, jfr. forskrifter om innbetaling av sikringstrekk fastsatt av finansdepartementet 18. oktober 1985 §5 og overtredelse av samme lov §52, jfr. §12 nr. 4, jfr. regler om trekk i salgsoppgjør ved fiske og fangstoppgjør (sikringstrekk) fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon av 26. oktober 1956 §4, alt sammenholdt med straffeloven §63, første ledd, til å betale en bot til statskassen på kr 15.000,- -kronerfemtentusen- eller, hvis boten ikke betales, til en straff av fengsel i 10 -ti- dager.

2. Saksomkostninger ilegges ikke."

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.

Domfelte begjærte fornyet behandling for lagmannsretten, subsidiært anket han over straffutmålingen. Påtalemyndigheten anket over lovanvendelsen.

Høyesteretts kjæremålsutvalg nektet lagmannsrettsbehandling og nektet domfeltes anke fremmet, men henviste påtalemyndighetens anke.

Jeg finner at anken må tas til følge.

Tiltalebeslutningen er utformet slik at domfelte er tiltalt for overtredelse av såvel skattebetalingsloven §51 nr 1 som §52. Gjerningsbeskrivelsen under tiltalen etter §51, tiltalens post I, beskriver det straffbare forhold som at tiltalte som ansvarlig leder for firma B A/S unnlot "å gjennomføre" sikringstrekk i nærmere angitte tidsperioder og med angitte beløp. Gjerningsbeskrivelsen under tiltalen for overtredelse av skattebetalingsloven §52, tiltalens post II, går ut på at han i samme stilling, for de samme tidsperioder "unnlot han å holde sikringsbeløp på i alt kr 2.830.963,- i egen kasse". Herredsretten har lagt til grunn at det er den unnlatte innbetaling av sikringstrekket som bebreides tiltalte, og som var grunnlaget for påtalen, og har antatt at dette forhold ikke rammes av §51, men av §52. Retten har funnet ham skyldig i dette, og for ikke å ha holdt sikringstrekket i egen kasse, og har henført begge forhold under §52.

I påtalemyndighetens ankeerklæring heter det:

"Det ankes herved over lovanvendelsen, idet skattebetalingsloven §51 nr. 1 skulle vært anvendt i dette tilfellet. Det påstås avsagt ny dom, hvor straffen skjerpes."

Jeg er enig i at det straffbare forhold det er tale om, i sin helhet skulle ha vært henført under skattebetalingsloven §51 nr 1. Tiltalebeslutningen er uheldig utformet, men det framgår at man har villet reise tiltale for unnlatelsen av å gjennomføre sikringstrekk. Gjennomføring av sikringstrekk innebærer at trekk skal foretas i samsvar med lov og forskrifter og at det trukne i samsvar med lov og forskrift skal holdes i egen kasse eller på egen konto og innbetales etter regler fastsatt i medhold av skattebetalingsloven §12 nr 4 og 5. Skattebetalingsloven §51 henviser til hele loven kapittel II hvor også bestemmelsen i §11 nr 4 om plikt til å holde midlene atskilt står.

§51 nr 1 rammer også unnlatelsen av å innsette trukne midler på egen konto i tilknytning til trekket, jf Høyesteretts kjennelse inntatt i Rt-1989-1304.

Ut fra tiltalens gjerningsbeskrivelse under post I er det grunnlag for å henføre hele det straffbare forhold under denne straffebestemmelse. Det er dekning for domfellelse ut fra de bestemmelser det er henvist til i tiltalen, og ut fra det faktiske forhold som retten har funnet bevist med hensyn til unnlatelse av å atskille de trukne beløp og av å innbetale disse. Også de subjektive vilkår for straff er etter det herredsretten har funnet bevist, til stede.

Det er dermed grunnlag for å avsi dom i Høyesterett. Det er her tale om et trekk på over to millioner kroner. Selv om det har vært innsendt forskriftsmessige terminoppgaver, og selv om det foreligger formildende omstendigheter ved myndighetenes unnlatelse av å reagere på at innbetaling ikke skjedde i samsvar med loven påbud, finner jeg at omfanget av overtredelsen her er så stort at det må idømmes ubetinget fengselsstraff. Denne antar jeg bør settes til fengsel i 24 dager i samsvar med aktors påstand for Høyesterett. Når det blir idømt ubetinget fengselsstraff, mener jeg at det ut fra domfeltes økonomiske situasjon ikke bør idømmes bot.

Jeg finner det nødvendig å utforme ny domskonklusjon.

Jeg stemmer for denne dom:

A, født xx.xx.1948, dømmes for overtredelse av skattebetalingsloven §51 nr. 1, jfr. §12 nr. 4 og 5, jfr. regler om trekk i salgsoppgjør ved fiske- og fangstoppgjør av 26. oktober 1956 §1, §4 og §5 første ledd, jfr. forskrifter om innbetaling av sikringstrekk av 18. oktober 1985 §1-5 til fengsel i 24 - tjuefire - dager.