Rt-1991-408
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1991-04-19 |
| Publisert: | Rt-1991-408 (140-91) |
| Stikkord: | Legemsbeskadigelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 52/1991, snr 36/1991 |
| Parter: | aktor: kst statsadvokat Siri Frigaard mot A (forsvarer: advokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Bugge, Gjølstad, Holmøy, Sandene. Mindretall: Lund |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229 |
Dommer Bugge: Mandal byrett avsa 8. desember 1990 dom med denne domsslutning:
"A, født xx.xx.1973, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §229 første ledd, 1. straffalternativ, til en straff av fengsel i 60 - seksti - dager, som gjøres betinget med 2 - to - års prøvetid. Han ilegges en bot til Statskassen stor kr 2.000,- - kronertotusen -, subsidiært fengsel i 5 - fem - dager. Innen 14 - fjorten - dager betaler A erstatning til B med kr 2.856,- - kronertotusenåttehundreogfemtiseks -."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens domsgrunner. Det var dissens om straffutmålingen, idet rettens formann stemte for en "delvis betinget, delvis ubetinget reaksjon med tillegg av en mindre bot".
Dommen er påanket av statsadvokatene i Agder til skjerpelse av straffen. Det er for Høyesterett nedlagt påstand om en ubetinget fengselsstraff på 30 dager.
Jeg mener at anken må tas til følge, slik at straffen settes til ubetinget fengsel i 24 dager, mens boten faller bort.
Domfelte er funnet skyldig i om kvelden utenfor et diskotek å ha sparket en annen gutt i ansiktet, deretter i ryggen og i maven. Byretten har bygget på at angrepet var helt uprovosert, og det var planlagt, idet domfelte hadde ventet på fornærmede utenfor diskoteket i henimot en time for å gi ham juling. Fornærmede var bare 15 år gammel og gjorde ingen motstand; tvertom gråt han da det første sparket falt. Fornærmede hadde på forhånd gjort domfelte oppmerksom på at han hadde en hudlidelse som medførte at han var mer ømfintlig for slag mot ansiktet enn normalt. Som følge av denne hudlidelsen førte sparket mot ansiktet til en sårdannelse som byretten har ansett som en legemsskade i lovens forstand.
Mot uprovoserte, voldelige angrep som dette må det reageres med ubetinget fengselsstraff, og jeg anser dette enn mer nødvendig her, fordi saken har et preg av mobbing overfor en yngre, vergeløs gutt. Domfelte var riktignok selv ung på gjerningstiden, nettopp fylt 17 år og ustraffet, men det alene kan etter min mening ikke begrunne en betinget reaksjon, jfr bemerkningene i Høyesteretts dom av 22. mars 1991 lnr 45/1991. Forsvareren har fremholdt at det må tas hensyn til den påkjenning det har vært for domfelte at hans far avgikk ved døden kort tid før saken kom opp i byretten. Jeg er enig i at det er rimelig å ta et visst hensyn til dette, men som byretten bemerker, kan det ikke få avgjørende betydning for straffutmålingen.
Jeg stemmer for denne dom:
I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til ubetinget fengsel i 24 - tjuefire - dager.
Dommer Lund: Jeg er kommet til at anken bør forkastes. Jeg legger avgjørende vekt på at det dreier seg om en ung gutt som etter at de straffbare forhold ble begått, har utviklet en tyngende psykisk tilstand. Den er karakterisert ved en sterk skyldfølelse i forbindelse med farens død som han oppfatter seg som medansvarlig for. I henhold til brev fra pedagogisk-psykologisk tjeneste i X og Y har hans tilstand utviklet seg slik at det nå foreligger en viss suicidalrisiko, en risiko som nødvendigvis vil forsterkes ved soning av en ubetinget fengselsstraff.
Dommer Gjølstad: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Bugge.
Dommer Holmøy: Likeså
Justitiarius Sandene: Likeså
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne dom:
I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til ubetinget fengsel i 24 - tjuefire - dager.