Rt-1991-53
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-01-10 |
| Publisert: | Rt-1991-53 (17-91) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 4 K/1991, jnr 409/1990. |
| Parter: | Motokov Norge A/S (advokat Aksel Haugsnes) mot Ofoten Båt & Motor AS. |
| Forfatter: | Christiansen, Lund, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174, §181, §404 |
Motokov Norge A/S gikk ved stevning av 19. april 1989 til søksmål mot Ofoten Båt og Motor A/S ved Ofoten herredsrett. Stevningen gjaldt krav om betaling av kr 31.322,61 med tillegg av renter og omkostninger. Under saksforberedelsen ble påstandsbeløpet utvidet til 78.785,20, men en uke før hovedforhandlingen fremsatte Motokov Norge A/S et skriftlig forlikstilbud på betaling av kr 50.000,-. Forlikstilbudet ble ikke akseptert av Ofoten Båt og Motor A/S.
Ofoten herredsrett avsa 7. september 1990 dom med slik slutning:
"Ofoten Båt & Motor A/S v/styrets formann dømmes til å betale til Motokov Norge A/S kr 51.593,61 med tillegg av 18 atten - % rente p.a. fra 1. januar 1989 og til betaling skjer.
Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Oppfyllelsesfristen er 14 - fjorten - dager."
Saksomkostningsavgjørelsen ble i rett tid påkjært av Motokov Norge A/S til Hålogaland lagmannsrett som den 25. oktober 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
"Herredsrettens omkostningsavgjørelse stadfestes."
Saksforholdet forøvrig fremgår av herredsrettens dom og lagmannsrettens kjennelse.
Motokov Norge A/S har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres i kjæremålet at det skjønn herredsretten har utøvet er vilkårlig og i strid med loven ved at herredsretten i sin omkostningsavgjørelse har lagt avgjørende vekt på forholdet i stevningen. Det relevante skjønnstema må ifølge Motokov Norge A/S være sakens stilling på den tid Ofoten Båt & Motor A/S mottok forlikstilbudet. Ofoten Båt & Motor A/S har fått et dårligere resultat i dommen enn om selskapet hadde godtatt forlikstilbudet. Det er i kjæremålet nedlagt slik påstand:
"1. Ofoten herredsretts omkostningsavgjørelse oppheves og hjemvises til fortsatt behandling.
2. Ofoten Båt & Motor A/S tilpliktes å erstatte Motokov Norge A/S sakens omkostninger for lagmannsrett og Høyesterett."
Ofoten Båt & Motor A/S har i tilsvar til kjæremålet vist til lagmannsrettens begrunnelse og resultat.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Saken gjelder lagmannsrettens avgjørelse av kjæremål over omkostningsavgjørelse truffet av herredsretten. I en slik sak er utvalgets kompetanse begrenset overensstemmende med tvistemålsloven §404. Utvalget kan bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking.
Lagmannsretten viser i sin avgjørelse til kompetansebegrensningen i tvistemålsloven §181 annet ledd, og fremholder:
"Herredsrettssaken er dels vunnet og dels tapt.
Hovedregelen er da at hver av partene bærer sine omkostninger, jfr. tvistemålsloven §174 første ledd. §174 annet ledd åpner fakultativ adgang til å pålegge en av partene å erstatte den annen endel av dennes saksomkostninger, eller endog til å pålegge fulle saksomkostninger - annet ledds første punktum. I annet ledds annet punktum beskrives situasjoner der slik løsning fremstår som særlig nærliggende, men fortsatt slik at det er opptil rettens skjønn om saksomkostninger bør pålegges.
I denne saken har herredsretten, etter vurdering av saksgang og saksforhold, funnet at forlikstilbudet ikke gir grunn til å fravike hovedregelen i tvistemålsloven §174 første ledd. Begrunnelsen er tilstrekkelig, og resultatet kan lagmannsretten ikke overprøve."
Selv om spørsmålet om saksbehandlingsfeil ikke direkte er tatt opp i kjæremålserklæringen, bemerker utvalget at man ikke kan se at lagmannsretten har begått noen feil ved ikke å gå spesielt inn på spørsmålet om det skjønn herredsretten har utøvd var vilkårlig. Det fremgår uttrykkelig av lagmannsrettens kjennelse at den har vurdert herredsrettens begrunnelse og funnet denne tilstrekkelig.
Det er lagt til grunn i Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 8. juni 1979 i sak lnr 190 K/1979 at det ikke kan oppstilles noen bestemt regel om at det ved avgjørelsen etter tvistemålsloven §174 annet ledd skal tas utgangspunkt i påstanden i stevningen eller påstanden på et senere stadium av saken. Avgjørelsen må bero på en samlet vurdering i den enkelte sak. Utvalget finner ikke holdepunkter for at lagmannsretten har lagt en annen, uriktig tolking av loven til grunn, jf lagmannsrettens henvisning til herredsrettens vurdering av saksgang og saksforhold.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste. Saksomkostninger er ikke påstått.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.