Rt-1991-59
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1991-01-22 |
| Publisert: | Rt-1991-59 (21-91) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 32 K/1991, jnr 8/1991 |
| Parter: | Robert Hagen (advokat Rune Valaker) mot Staten v/Justisdepartementet (Statsadvokat Tormod Bakke). |
| Forfatter: | Christiansen, Skåre, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §384, §411, §412, Militærnekterloven (1965) §1, §7, §386, §407 |
Kjennelse:
Trondenes herredsrett avsa 28. september 1987 dom for at vilkårene var til stede for å frita Robert Hagen for militærtjeneste etter §1 i lov om fritaking for militærtjeneste av 19. mars 1965. Staten v/Justisdepartementet påanket avgjørelsen til Hålogaland lagmannsrett som 17. januar 1989 avsa dom med slik domsslutning:
"Vilkårene for fritakelse av Robert Hagen for militærtjeneste etter §1 i lov av 19. mars 1965 er ikke til stede."
Den 8. november 1990 fremsatte Robert Hagen begjæring om gjenopptakelse av saken under henvisning til fritaksloven §7 annet ledd, jf tvistemålsloven kapittel 27.
Hålogaland lagmannsrett avsa 19. november 1990 kjennelse med slik slutning:
"Begjæringen om gjenopptakelse forkastes."
Det nærmere saksforhold fremgår av lagmannsrettens kjennelse.
Robert Hagen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er i kjæremålet i hovedtrekk anført følgende:
Lagdommer Knut Sundquist var medlem av retten som avsa dom 17. januar 1989. At han også deltok ved lagmannsrettens behandling av gjenopptakelsesbegjæringen er en saksbehandlingsfeil som ubetinget skal tillegges virkning, jf tvistemålsloven §411, og §384, annet ledd nr 1.
Begjæringen om gjenopptakelse ble forkastet på bakgrunn av innholdet i den tidligere dom og de forhold som var påberopt i begjæringen. I saker om militærnekting er det av avgjørende betydning at den vernepliktige får mulighet til å forklare seg da vurderingen av om vilkårene etter fritaksloven §1 er til stede, baseres på den vernepliktiges personlige overbevisning. Det påberopes som ytterligere en saksbehandlingsfeil at retten avsa kjennelse uten først å innhente en rettslig forklaring, noe retten har adgang til etter tvistemålsloven §412 annet ledd.
Robert Hagen har nedlagt slik påstand:
"Hålogaland lagmannsretts kjennelse av 19. november 1990 oppheves".
Statsadvokat Tormod Bakke har på vegne av staten v/Justisdepartementet sagt seg enig i at lagmannsrettens kjennelse av 19. november 1990 må oppheves pga en absolutt saksbehandlingsfeil ved at lagdommer Knut Sundquist deltok i avgjørelsen. Kjæremotparten har ikke uttalt seg om den annen saksbehandlingsfeil som er blitt påberopt.
Høyesteretts kjæremålsutvalg er enig med partene i at den omstendighet at lagdommer Knut Sundquist deltok i avgjørelsen av gjenopptakelsessaken, medfører at kjennelsen må oppheves, jf tvistemålsloven §411 og §384 annet ledd nr 1.
Utvalget finner at også det annet forhold som den kjærende part påberoper, her må ses som en saksbehandlingsfeil som må lede til opphevelse av kjennelsen av 19. november 1990. Lagmannsretten har funnet at vilkårene er tilstede for å forkaste gjenopptakelsesbegjæringen i medhold av tvistemålsloven §412 første ledd annet punktum. Vilkåret for at dette kan skje uten forhandling eller bevisopptak, er at retten finner at de omstendigheter og bevis som påberopes, åpenbart er utilstrekkelige.
Det sentrale bevisspørsmål i gjenopptakelsessaken vil være om det i tiden etter lagmannsrettens dom av 17. januar 1989 er skjedd en slik utvikling mht den kjærende parts overbevisning at loven vilkår for fritak nå oppfylles, jf fritaksloven §7 annet ledd og tvistemålsloven §407 nr 6. I sin begjæring om gjenopptakelse hevder han at så er tilfelle, men forutsetter at han får udypet sitt syn i en partsforklaring.
Utvalget kan ikke se at det i dette tilfelle - ut fra de opplysninger som forelå i gjenopptakelsesbegjæringen - var tilstrekkelig grunnlag for å fastslå at begjæringen straks kunne forkastes i medhold av tvistemålsloven §412 første ledd. Lagmannsretten burde derfor ha innhentet den kjærende parts uttalelse ved bevisopptak i medhold av paragrafens annet ledd. Da saksbehandlingsfeilen kan ha virket bestemmende på avgjørelsens innhold, leder også denne feil til opphevelse av kjennelsen, jf tvistemålsloven §384 første ledd.
Saken blir etter dette å hjemvise til ny behandling ved lagmannsretten, jf tvistemålsloven §386 annet ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til ny behandling ved lagmannsretten.