Rt-1991-62
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1991-01-31 |
| Publisert: | Rt-1991-62 (23-91) |
| Stikkord: | Straffeprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | |
| Parter: | |
| Forfatter: | Skåre, Gjølstad, Lund |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §445, Straffeloven (1902) §12, §162, §35, §37d, §444, §446 |
Gulating lagmannsrett avsa den 16. november 1989 dom med slik domsslutning i straffesak mot A:
"1. A født xx.xx.1954 dømmes for forbrytelse mot straffeloven §162, første ledd, jfr. annet ledd, jfr. femte ledd, jfr. straffeloven §12 litra a til en straff av fengsel i 5 - fem - år, hvorfra går 261 - tohundreogsekstien - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. I medhold av straffeloven §35 annet ledd, jfr. §37d inndras til fordel for statskassen kr 30.000,- - kronertrettitusen - av det beslaglagte pengebeløp."
Ved pågripelsen hadde Gjerde to konvolutter med penger, den ene var åpen og inneholdt kr 30.000,- og den andre som var lukket og merket "privat", inneholdt kr 36.000,-. Lagmannsretten fant det bevist at pengebeløpet i konvolutten med kr 30.000,- var ment som betaling til en narkotikakurer, mens det ikke ble funnet tilstrekkelig bevis for at beløpet på kr 36.000,- kunne inndras i forhold til A.
Bergen politikammer fremsatte deretter begjæring om fortsatt beslag av kr 36.000,- og Bergen forhørsrett avsa 23. mars 1990 kjennelse med slik slutning:
"Politiet gis adgang til fortsatt beslag av kr 36.000,-, beslaglagt 19. februar 1989, ved ransaking av A, inntil straffesaken mot B er endelig avgjort."
A påkjærte denne kjennelsen til Gulating lagmannsrett som den 7. mai 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg som den 21. juni 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
"Lagmannsrettens kjennelse oppheves."
Etter dette frafalt politiet begjæringen om beslag og beløpet ble utbetalt A den 19. september 1990.
A reiste den 9. oktober 1990 krav om erstatning på kr 20.000,- etter straffeprosessloven §445 for tap av renter, og for ekstrautgifter i forbindelse med at beløpet på kr 36.000,- ikke ble utbetalt etter at straffedommen mot ham var avsagt. I tillegg ble det krevet kr 20.000,- i erstatning for ikke-økonomisk skade etter straffeprosessloven §446.
Gulating lagmannsrett avsa den 19. november 1990 kjennelse med slik slutning:
"Erstatning til A tilkjennes ikke."
Saksforholdet forøvrig fremgår av lagmannsrettens kjennelse.
A har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at det fortsatte beslag av beløpet på kr 36.000,- etter at straffedommen var rettskraftig avgjort, har påført ham skade ved at han har misligholdt sine økonomiske forpliktelser, noe som igjen har medført økte utgifter i form av inkassoomkostninger i tillegg til renter og gebyrer. I tillegg har han tapt renter av selve det beslaglagte beløp. Det anføres at dette tilfredsstiller loven krav til et ekstraordinært tilfelle som ikke faller inn under de vanlige erstatningsregler og at det vil være helt urimelig om han ikke får erstattet disse utgifter. Videre anføres det at beslaget har medført psykiske problemer for Gjerde i tillegg til at han har mistet sin kredittverdighet.
Det er i kjæremålet nedlagt slik påstand:
"1. A tilkjennes kr 20.000,- i erstatning for tapte renteinntekter og ekstra utgifter i forbindelse med det urettmessige beslaget, stort kr 36.000,-.
2. A tilkjennes kr 20.000,- i erstatning for ikke-økonomisk skade som følge av de ubehageligheter han er blitt påført i økonomiske forhold, som et resultat av inndragningen.
3. A tilkjennes erstatning for utgifter til juridisk bistand i sakens anledning - foreløpig stipulert til kr 10.000,-."
Påtalemyndigheten har i kjæremålstilsvar bestridt erstatningskravet under henvisning til lagmannsrettens kjennelse. Påtalemyndigheten har nedlagt slik påstand:
"Kjæremålet forkastes."
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke:
Etter straffeprosessloven §445 kan retten tilkjenne siktede erstatning for "særlig eller uforholdsmessig skade ved strafforfølgning når dette etter forholdene fremstiller seg som rimelig". I Ot.prp.nr.35 for (1979-1980) s. 239 er uttalt at bestemmelsen tar sikte på ekstraordinære tilfelle som de vanlige regler ikke passer på "og hvor det vil være klart urimelig om siktede skulle nektes erstatning for en spesiell skade som det ikke sto i hans makt å avverge eller begrense".
Når det gjelder den konkrete vurdering er utvalget enig med lagmannsretten og kan i det vesentlige slutte seg til lagmannsrettens begrunnelse. Domfeltes økonomiske problemer er det grunn til å se i sammenheng med den fellende dom i straffesaken og at han skal sone 5 års fengsel.
Oppreisning etter §446 kan bare tilkjennes når vilkårene for erstatning etter §444 eller §445 er til stede. Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.