Rt-1991-656
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-05-16 |
| Publisert: | Rt-1991-656 (215-91) |
| Stikkord: | Konkurs, Selskapsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 250 K/1991, jnr 168/1991 |
| Parter: | 1) Norsk Business Management A/S, under avvikling, dets konkursbo (advokat Johan L Elgsaas) 2) Oslo skifterett som generalforsamling og avviklingsstyre mot Per Dischington (advokat Pål O Haugland). |
| Forfatter: | Røstad, Skåre, Schei |
| Lovhenvisninger: | Aksjeloven (1976) §13-6, §2-10, Tvistemålsloven (1915) §404, §13-7, Konkursloven (1984) §60, §62, §64 |
Kjennelse:
Ved Oslo skifteretts kjennelse av 26. november 1990 ble Norsk Business Management A/S besluttet oppløst i medhold av aksjeloven §2-10, fordi det ikke innen utløpet av fastsatt frist var gitt melding om at aksjekapitalen var fullt innbetalt.
Oslo skifterett besluttet - i egenskap av generalforsamling - å begjære boet tatt under konkursbehandling. Skifteretten avsa samme dag kjennelse hvorved selskapet ble besluttet tatt under skifterettens behandling som konkursbo.
Per Dischington som var styreformann i Norsk Business Management A/S, påkjærte skifterettens kjennelser til Eidsivating lagmannsrett som den 7. mars 1991 stadfestet skifterettens kjennelse om å oppløse selskapet. Senere samme dag avsa lagmannsretten kjennelse med slik slutning:
"Skifterettens kjennelse om konkursåpning i Norsk Business Management AS, under avvikling oppheves."
Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Norsk Business Management A/S under avvikling, dets konkursbo v/bobestyrer og Oslo Skifterett som generalforsamling og avviklingsstyre har i rett tid påkjært lagmannsrettens sistnevnte kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at det foreligger saksbehandlingsfeil ved lagmannsrettens behandling av kjæremålet, idet Per Dischington hverken har partsevne eller rettslig interesse i saken. Oslo skifterett har trådt i generalforsamlingens sted og da det ikke er valgt avviklingsstyret, trer skifteretten også i dettes sted. Det er følgelig bare Oslo skifterett som kan representere selskapet. Det anføres videre at tidligere styreformann ikke har rettslig interesse i å få prøvet om avviklingsformen skal være oppløsning etter reglene i aksjeloven §13-7 eller konkursbehandling. Det er ytterligere anført at det er en feil ved lagmannsrettens lovtolkning at man har stillet for små krav til motbevis når det gjelder insolvens. Det er i kjæremålet nedlagt slik påstand:
"1. Prinsipalt:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves og kjæremålet avvises fra behandling for lagmannsretten.
2. Subsidiært:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves og kjæremålet hjemvises til ny behandling.
3. Norsk Business Management, under avvikling, dets konkursbo tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett."
Per Dischington har i tilsvar til kjæremålet bestridt at det foreligger saksbehandlingsfeil fra lagmannsrettens side. Det anføres at en kjennelse kan påkjæres av enhver som avgjørelsen rammer og at det gamle styret rammes av en konkursåpning. Det vises til at styret taper good-will og at styret risikerer en rekke sanksjoner ved en konkursbehandling. Det anføres videre at selskapet ikke er insolvent og at en konkursbehandling tapper selskapet for midler. Det bestrides at lagmannsretten har tolket loven feil med hensyn til insolvenspresumsjonen, idet skifteretten som avviklingsstyre ikke har bygget sin insolvenserkjennelse på konkret kjennskap til selskapets økonomiske situasjon. Det er i kjæremålstilsvaret nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Den kjærende part idømmes saksomkostninger for Lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset etter regelen i tvistemålsloven §404. Utvalget vil kunne prøve lagmannsrettens saksbehandling og den lovtolking som ligger til grunn for lagmannsrettens kjennelse.
Norsk Business Management A/S ble ved skifterettens kjennelse av 26. november 1990 besluttet oppløst etter aksjeloven §2-10 og samme dag ble det, av skifteretten som avviklingsstyre etter aksjeloven §13-6, begjært oppbud og konkurs deretter åpnet ved en ny kjennelse av skifteretten.
Etter aksjeloven §13-6 er skifteretten avviklingsstyre for selskap som er besluttet oppløst med mindre det velges et eget avviklingsstyre. Det ble ikke gjort her, og det er derfor skifteretten som i avviklingsfasen utøver styrefunksjonen i selskapet. Avviklingsstyrets oppgaver er forøvrig nærmere angitt i aksjeloven.
Virkningen av en kjennelse om oppløsning etter aksjeloven §2-10 inntrer når kjennelsen er avsagt, og ikke først når den formelt er rettskraftig. Fra avsigelsen av kjennelsen om oppløsning, er det derfor avviklingsstyret som representerer selskapet. Det tidligere styret har etter at kjennelsen om oppløsning er avsagt, ingen kompetanse til lenger å opptre for selskapet. Fra dette utgangspunktet må det imidlertid gjøres visse unntak, som får betydning i nærværende sak. Det tidligere styre må klart kunne påkjære en kjennelse om å oppløse selskapet. Det er det tidligere styre som naturlig representerer den interesse det er at selskapet skal bestå. Men det tidligere styre må også kunne påkjære en kjennelse om konkursåpning som treffes i sammenheng med kjennelsen om oppløsning av selskapet. Begge disse kjennelsene treffes som ledd i den formelle og praktiske gjennomføringen av oppløsningen av selskapet. Denne - begrensede - kompetansen for det tidligere styre består iallfall til kjennelsen om oppløsning etter aksjeloven §2-10 blir formelt rettskraftig. Om kjæremålsadgangen for det tidligere styret da bortfaller, tar utvalget ikke stilling til.
Da lagmannsretten behandlet kjæremålet over konkursåpningskjennelsen, var kjennelsen om oppløsning av selskapet etter aksjeloven §2-10 ikke formelt rettskraftig. Utvalget kan derfor ikke se at lagmannsretten skulle ha avvist kjæremålet fra det tidligere styre. Det var korrekt av lagmannsretten å foreta en realitetsbehandling.
Vedrørende spørsmålet om det var grunnlag for å åpne konkurs har lagmannsretten uttalt:
"Skifteretten har deretter i sin kjennelse tatt begjæringen til følge under henvisning til konkursloven §60, sammenholdt med §62, idet bestemmelsen i §64 ikke er ansett å være til hinder for konkursåpning. Regnskap for selskapet har ikke ligget til grunn for vurderingen, som utelukkende er basert på opplysninger om at aksjekapitalen ikke var meldt fullt innbetalt innen den fastsatte frist. Det må imidlertid anses dokumentert at aksjekapitalen faktisk er fullt innbetalt, selv om melding om dette ikke var innsendt innen fastsatt frist.
Selv om det forligger en presumpsjon for insolvens når dette er erkjent av skyldneren, - her skifteretten i egenskap av generalforsamling og avviklingsstyre, - kan lagmannsretten i dette tilfelle ikke se at vilkårene for å åpne konkurs etter de foreliggende opplysninger forelå. Så sent som 10. desember 1990 fikk Foretaksregisteret fra daglig leder Stein-Harald Jakobsen blant annet opplysninger om at gjelden begrenset seg til kr 2.000."
Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsrettens avgjørelse her beror på noen uriktig lovtolking. Den konkrete lovanvendelsen og bevisbedømmelsen kan utvalget ikke prøve. Utvalget tilføyer: Det er meget mulig, som anført i saken, at konkursbehandling er en praktisk avviklingsmåte for denne type selskaper. Skifterettene kan imidlertid ved avgjørelsen av om konkurs skal åpnes, selvfølgelig heller ikke i denne type saker se bort fra de lovbestemte vilkår for å åpne konkurs. En mer vidtgående adgang til konkursbehandling enn den som følger av gjeldende lovregler, nødvendiggjør lovendring.
Saken har reist vanskelige og uavklarte prinsipielle spørsmål, og utvalget finner at saksomkostninger ikke bør tilkjennes for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.