Rt-1991-678
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1991-06-07 |
| Publisert: | Rt-1991-678 (220-91) |
| Stikkord: | Vegtrafikkrett, Dødsulykke, Lovanvendelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 92B/1991, snr 69/1991 |
| Parter: | Aktor: statsadvokat Morten Bjone mot A (Forsvarer: advokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Gussgard, Dolva, Langvand, Hellesylt, Røstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §239, Veitrafikkloven (1965) §3, §52, §31 |
Dommer Gussgard: Statsadvokatene i Hordaland utferdiget 17. oktober 1990 tiltalebeslutning mot A til fellelse etter straffeloven §239 og vegtrafikkloven §31 første ledd, jf §3. Grunnlaget var for begge forholds vedkommende beskrevet slik:
"Torsdag 10. mai 1990 var A fører av lastebil Volvo med påsatt kjennetegn X som var parkert på fortauet utenfor butikksenteret på Y. Før han påbegynte kjøring forover var A ikke tilstrekkelig aktsom og varsom idet han før han satte lastebilen i bevegelse unnlot å kontrollere at det var tilstrekkelig fri passasje foran lastebilen. Dette førte til at da han satte lastebilen i bevegelse forover ble en barnevogn som sto plassert like foran høyre forhjul overkjørt av lastebilens høyre forhjul. B født xx.xx.1989 som lå i barnevognen døde som følge av skadene han ble påført som var knusningsskader i hodet, bryst og buk."
Sunnhordland herredsrett avsa 25. januar 1991 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1951, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §3, til en straff av fengsel i 21 -tjueen- dager, som i medhold av straffeloven §52 ff gjøres betinget med en prøvetid på 2 -to- år, samt en ubetinget bot stor kr 2.000,- -kronertotusen- subsidiært fengsel i 10 -ti- dager.
2. A, født xx.xx.1951, frifinnes for overtredelse av straffeloven §239.
3. Saksomkostninger idømmes ikke."
Dommen er avsagt under dissens, idet en av meddommerne stemte for frifinnelse også for overtredelse av vegtrafikkloven §3.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til herredsrettens dom.
Påtalemyndigheten har anket over lovanvendelsen for så vidt angår den frifinnende del av dommen. Det gjøres gjeldende at det er uriktig lovanvendelse når domfelte ikke ble dømt etter straffeloven §239. Aktor har for Høyesterett nedlagt påstand om at det avsies ny dom med domfellelse også etter straffeloven §239. Dersom herredsrettens dom opprettholdes, er det subsidiært anført at forholdet er så grovt at det må anvendes en ubetinget fengselsstraff.
Jeg er kommet til at anken over lovanvendelsen bør forkastes, men at anken over straffutmålingen må tas til følge.
Domfelte er funnet skyldig i overtredelse av vegtrafikkloven §3 ved å ha forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningen. Det sentrale moment i uaktsomhetsvurderingen er at domfelte, før han startet kjøringen, ikke hadde undersøkt området foran lastebilen for å forvisse seg om at det ikke var noe til hinder for at han kjørte ut. Det er på det rene at det sett fra førersetet var en dødsone foran bilen. Et sakkyndig vitne fra biltilsynet hadde opplyst at denne omfattet et område på 3,90 meter i lengderetningen målt på bakken fra bilens front.
Tiltalte hadde før kjøringen i løpet av et relativt kort tidsrom gått flere ganger til og fra bilen på begge sider av denne i forbindelse med avlevering av varer og papirer. Han hadde observert noen voksne personer i nærheten, men ikke sett barnevognen. Det er funnet bevist at han, da han var ferdig og hadde satt seg inn i bilen, "svingte forsiktig mot høyre og trillet fram 1 - 2 meter." Barnevognen, som var blitt plassert like foran høyre forhjul, var påsatt bremser, og den rullet derfor ikke da den ble truffet av hjulet. Herredsretten har fremholdt at det her dreide seg om ubevisst uaktsomhet.
Det er riktig fremholdt i herredsrettens dom at det ikke kreves større uaktsomhet for domfellelse etter straffeloven §239 enn etter vegtrafikkloven §3, men det er et tilleggskrav at tiltalte burde ha innsett muligheten av en dødsulykke. Om så er tilfelle, beror på en vurdering av forholdene i den enkelte sak.
Etter å ha foretatt åstedsbefaring og etter å ha hørt forklaring fra tiltalte, flere vitner og oppnevnt sakkyndig, har herredsretten enstemmig kommet til at det ikke kan tilregnes tiltalte som uaktsomhet at han ikke forutså muligheten av en dødsulykke. Etter det saksforhold herredsretten har lagt til grunn for dommen, kan jeg ikke konstatere at herredsrettens rettsanvendelse i denne forbindelse er uriktig. Selv om kjøring av motorvogn generelt kan sies å inneholde et faremoment som gjør at uaktsomhet lett kan føre til en alvorlig ulykke, er det ikke slik at enhver uaktsomhet i trafikken med dødsulykke til følge, vil rammes av straffeloven §239.
Anken på dette punkt blir således å forkaste.
For overtredelse av vegtrafikkloven §3 er domfelte ilagt en straff av betinget fengsel i 21 dager og en bot på 2.000 kroner. Hensett til den tragiske følge domfeltes uaktsomhet fikk, mener jeg at fengselsstraffen bør gjøres ubetinget, men at boten da bør falle bort.
Jeg stemmer for denne dom:
I herredsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Bestemmelsen om å utsette fullbyrdelsen av fengselsstraffen går ut.
2. Boten faller bort.
For øvrig forkastes anken.