Rt-1991-730
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1991-06-26 |
| Publisert: | Rt-1991-730 (228-91) |
| Stikkord: | Narkotika, Lovanvendelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 88/1991, snr 62/1991 |
| Parter: | Aktor: statsadvokat Vidar Helgheim mot A (forsvarer: advokat Sven-Harald Nordhus). |
| Forfatter: | Gussgard, Dolva, Sinding-Larsen, Hellesylt, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, FOR-1978-06-30-§3, FOR-1978-06-30-§9, §60, §62, Legemiddelloven (1964) §20 |
Dommer Gussgard: Tønsberg byrett avsa 15. januar 1991 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1949 dømmes for 1 overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd 3 overtredelser av straffeloven §162 første ledd.
Forholdene er begått i perioden 1987 - 1989.
Straffeloven §62 første ledd er gitt anvendelse.
Straffen settes til ubetinget fengsel i 1 - ett - år.
I straffen gjøres fradrag med 25 dager for utholdt varetekt, jfr. straffeloven §60."
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til byrettens dom.
Domfelte har anket over straffutmålingen som han finner for streng. Forsvareren for Høyesterett har utenfor anken tatt opp spørsmål om byrettens lovanvendelse og saksbehandling er riktig for så vidt gjelder domfellelsen etter straffeloven §162 annet ledd jr første ledd for innførsel av ca 2.000 tabletter Temgesic fra Danmark. Det nærmere innhold i disse anførsler skal jeg komme tilbake til.
Jeg er kommet til at anken må forkastes.
Domfelte er dømt for sammen med sin kone å ha innført ca 2.000 tabletter Temgesic fra Danmark til Norge, dels til eget bruk, dels for videresalg, og for å ha solgt samlet ca 1.100 av tablettene. Temgesic inneholder det narkotiske stoffet buprenorphinum. Legemidlet ble forskrevet hans kone av danske leger. Ektefellene var i Danmark flere ganger og brakte med tilbake ca 200 tabletter pr gang. Det er opplyst for Høyesterett at Temgesic fra 1. juli 1989 ble overført til gruppe A på narkotikalisten, hvilket innebar en skjerpet kontroll med legenes forskrivning av stoffet. Årsaken var at faren for tilvenning til buprenorphinum var større enn tidligere antatt. I Danmark var det etter dette lettere å få resept på Temgesic enn i Norge.
Innførsel av stoffer som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, er straffbart etter straffeloven §162 første ledd. Buprenorphium er tatt inn i narkotikalisten, fastsatt av helsedirektøren 15. august 1986 i medhold av §3 i Sosialdepartementets forskrifter av 30. juni 1978 om narkotika m v, jf legemiddelloven §20.
Forsvareren har vist til narkotikaforskriftenes §9 som regulerer reisendes adgang til å bringe med seg til personlig bruk legemidler som inneholder narkotika. Av bestemmelsens siste ledd fremgår at reisende kan medbringe "rimelig mengde til ca en måneds forbruk" av narkotiske legemidler som det ikke kreves innførsels- eller utførselssertifikat for, noe det er opplyst ikke kreves for Temgesic. Denne bestemmelsen må etter forsvarerens mening føre til at innførselen av tablettene i hvert fall delvis må anses lovlig. I så fall kan det reises spørsmål ved om det for de resterende deler er grunnlag for anvendelse av straffeloven §162 annet ledd jf første ledd. At byretten ikke har gjort nærmere rede for disse forhold, hevdes å være en mangel ved domsgrunnene som må føre til opphevelse av dommen på dette punkt.
Jeg er ikke enig i dette. Forskriftenes §9 tar sikte på at reisende som legalt bruker legemidler som inneholder narkotiske stoffer, lovlig kan bringe disse med seg ved inn- og utreise. Den innførsel domfelte og hans kone drev, tok alt vesentlig sikte på videresalg, og hadde således en helt annen karakter enn de forhold forskriftenes §9 siste ledd legaliserer. Jeg nevner at i følge byretten hadde de tablettene som ble innført en "gateverdi" på ca 200.000 kroner. Jeg kan ikke se at bestemmelsen kan få noen betydning for denne saken.
Domfelte har forklart til politiet at han har innført ca 1.700 tabletter Temgesic. Etter en samlet vurdering har byretten lagt til grunn at han har innført 2.000 tabletter "eller mer". Ett av bevisene i saken var forklaring fra en politioverkonstabel om hva domfeltes kone hadde forklart for forhørsretten om innførselen. Forsvareren hevder at denne forklaringen ikke lovlig kunne brukes av byretten fordi det ikke fremgår av rettsboken at hun var gjort oppmerksom på sin rett til å nekte å avgi forklaring.
Jeg nevner at domfeltes kone hadde avgitt forklaring for politiet etter å ha vært gjort kjent med sin rett til å nekte å forklare seg. I forhørsretten, der hun var bistått av forsvarer, ble det protokollert at hun var villig til å gi forklaring. Jeg finner ikke grunn til å gå nærmere inn på om det er begått en feil ved byrettens saksbehandling, idet jeg ikke under noen omstendighet kan se at dette kan ha hatt noen betydning for dommen. Etter min mening er forholdet med rette henført under straffeloven §162 annet ledd, jf første ledd.
Om Temgesic er det opplyst at det er et syntetisk, morfinlignende legemiddel, der hver tablett inneholder 0,2 mg buprenorphin. Ved oralt inntak er dette angitt å tilsvare 30 mg morfin. 1.700 Temgesic-tabletter inneholder samlet 340 mg ren buprenorphin, tilsvarende 51 gram ren morfin, mens 2.000 tabletter vil tilsvare 60 gram. Stoffet er angitt å være sterkt vanedannende, og abstinenssymptomer vil oppstå ved stans i bruken.
Når det gjelder straffutmålingen, viser jeg til byrettens domsgrunner, som jeg i det vesentlige kan slutte meg til. Det dreier seg her om planmessig omsetning gjennom lengre tid av et legemiddel inneholdende et sterkt vanedannende narkotisk stoff. Jeg kan ikke se at den utmålte straff er uforholdmessig streng.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.