Rt-1991-773
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-06-06 |
| Publisert: | Rt-1991-773 (240-91) |
| Stikkord: | Voldgift, Entrepriserett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 293 K/1991, jnr 162/1991 |
| Parter: | Kristian Østrem (advokat Sverre Kvilhaug) Geir Arne Aspebakken, Jan Trettenes, Ole Fasteland, Håkon Trettenes, Carl Erik Nielsen, Paul Ø Samnøy, Karsten Onarheim mot Byggeservice A/S (advokat Knut Helgeland). |
| Forfatter: | Holmøy, Halvorsen, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §452, §180, §404 |
Kjennelse :
Ved stevning 29. oktober 1990 reiste 11 huseiere på Skjerpe IIfeltet i Voss kommune, Kristian Østrem med flere, sak for Voss herredsrett mot Byggeservice A/S. Saksøkerne krevde tvangsmulkt, prisavslag og erstatning i forbindelse med oppføring av kjedehus på tomter huseierne hadde fått tildelt av kommunen.
Byggeservice A/S krevde prinsipalt saken avvist under henvisning til at tvister etter avtalen mellom partene skulle behandles ved voldgift, jf NS 3401 §29. Østrem med flere hevdet at det var inngått avtale om at saken skulle behandles for de vanlige domstoler.
Voss herredsrett avsa kjennelse 9. januar 1991 med slik slutning:
"Saka vert heva.
Sakskostnader vert ikkje ilagt."
Østrem og syv andre huseiere påkjærte herredsrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett. For lagmannsretten påberopte huseierne som tidligere at det var avtalt domstolsbehandling, og dessuten at de ikke hadde slikt kjennskap til NS 3401 ved kontraktens inngåelse at de kunne anses å ha vedtatt standardens voldgiftsklausul, jf RG-1990-399.
Gulating lagmannsrett avsa kjennelse 1. mars 1991 med slik slutning:
"1. Saken avvises fra Voss herredsrett.
2. Saksomkostninger for herredsretten tilkjennes ikke.
3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler de kjærende parter til Byggeservice A/S kr 1.000,- - kronerettusen -.
Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Saksforholdet ellers fremgår av herredsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
De åtte huseierne har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil bevisbedømmelse og lovanvendelse.
Det anføres at det ikke er riktig som lagmannsretten har lagt til grunn at de kjærende parter utarbeidet tilbudsmateriell og kontrakt, og at de hadde engasjert fagkyndig bistand, så som arkitekt og byggeleder. Arkitekt Skorve var ikke engasjert av de kjærende parter, men av kommunen som startet byggeprosjektet og sto for tomtetildelingen. Det ble ikke konstituert noe byggelag, og "styret" oppfattet seg bare som talsmenn for tomteeierne. Det synes som om Skorve etter hvert overtok styringen med prosjektet. For så vidt hadde Skorve felles interesser med Byggeservice, idet han ikke ville ha krav på annen godtgjørelse enn et forskudd på 60.000 kroner fra kommunen dersom prosjektet ikke ble gjennomført.
Det anføres videre at de kjærende parter ikke fikk ta del i sluttføringen av forhandlingene med Byggeservice og utformingen av kontrakten. Tomteeierne ble innkalt til et møte hvor Skorve og Byggeservice hadde lagt opp til at kontrakten skulle undertegnes samme kveld. Byggeservice hadde fått kontraktsutkastet utlevert i forveien, mens ingen av tomteeierne hadde sett kontrakten før de kom på møtet. Tomteeierne hadde ikke forutsetninger for eller tid til å reise spørsmål omkring henvisningen til NS 3401. Kontrakten ble for øvrig på grunn av andre uavklarte spørsmål først undertegnet noen tid etter møtet. Kontrakten var et diktat fra Skorve som fremdeles ble betraktet som "kommunens mann". Tomteeierne kan ikke anses for å ha vedtatt voldgiftsklausulen i kontrakten.
Det anføres at lagmannsretten også tar feil når den finner at det ikke senere er avtalt at tvisten skal avgjøres av de ordinære domstoler. Retten synes å ha oversett brev fra Byggeservice 5. september 1989 hvor advokat Helgeland som hadde foreslått vanlig domstolsbehandling i brev 14. juli 1989, minnet om sin forspørsel om vanlig domstolsbehandling. 17. oktober 1989 skrev de kjærende parter til advokat Helgeland at man var klar til å ta ut stevning for Voss herredsrett. 26. september 1990 skrev advokat Helgeland at man ville bringe saken inn for voldgiftsretten. Dette var første gang det ble gitt uttrykk for ønske om voldgiftsbehandling. 28. september 1990 fastholdt de kjærende parter at det mellom partene var forutsatt vanlig domstolsbehandling. Stevning ble sendt 31. oktober 1990, og ingen reaksjon kom fra motparten før Byggeservice i tilsvaret krevde saken avvist.
Byggeservice har etter dette samtykket i domstolsbehandling i sine brev 14. juli og 5. september 1989. De kjærende parter antydet enighet i brev 26. juli 1989 og bekreftet enighet i brev 17. oktober 1989. Brevet fra Byggeservice 26. september 1990 kan ikke oppheve denne avtale, særlig ikke når de kjærende parter straks underrettet motparten om at de holdt seg til det som var avtalt, uten at dette medførte noen reaksjon fra Byggeservice.
Østrem med flere har nedlagt slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 1. mars 1991 oppheves, og saken hjemvises til ny behandling ved Voss herredsrett.
2. De kjærende parter tilkjennes saksomkostninger for alle retter."
Byggeservice A/S viser til sine anførsler for herredsrett og lagmannsrett og premissene for de avsagte kjennelsene.
Til spørsmålet om vedtagelse av voldgiftsklausulen er det dessuten anført at Byggeservice i sin tid fikk tilbudsmaterialet tilsendt fra arkitektfirmaet Dugstad, Myklebust og Skorve som ifølge kunngjøring i lokalpressen foresto tilbudsinnhenting på vegne av de kjærende parter. Skorve undertegnet "For tomteeigarane i Skjerpe II-feltet sitt byggelag." I tilbudsmaterialet ble det gjort klar henvisning til NS 3401.
Det var også Skorve som på vegne av tomteeierne/byggelaget foresto ny tilbudsrunde som endte med at Byggeservice fikk oppdraget som generalentreprise. Det følger av salgsvilkårene for tomtekjøpene at Skorves faglige bistand skulle innleies av tomteeierne. Det fremgår bl a at byggelag skulle opprettes for å stå som byggherre, at det skulle ansettes egen byggeleder, og at husene skulle oppføres etter arkitektfirmaets planer utarbeidet for byggelagets regning.
Det er ikke riktig at tomteeierne ikke fikk ta del i sluttføringen av forhandlingene om kontrakten. Styret i byggelaget representert ved tre av medlemmene var til stede på møtet 10. november 1986. Kontraktsforslaget som skulle behandles på møtet, var utarbeidet av arkitekt Skorve, og det er nærmest utenkelig at han ikke skal ha informert styret om kontraktsinnholdet som styret på møtet la fram som sitt. Kontrakt kom i stand 12. desember 1986 etter at alle de kjærende parter fikk fullt innsyn i kontraktsinnholdet som de aksepterte med sine underskrifter. Det står fast at henvisningene til NS 3401 og til NS 3410, NS 3415 og NS 3416 kom med i kontrakten etter byggherrens egen frie vilje og må antas å være basert på faglig råd fra egen valgt konsulent.
Det er ikke riktig at byggelag ikke ble opprettet. Byggelaget ved styret opptrådte overfor Byggeservice med angivelige fullmakter helt fra kontraktsforhandlingene ble innledet til arbeidet tok slutt.
Det anføres også at NS 3401 er påberopt av flere av tomteeierne i forbindelse med purringskrav etter sluttoppgjør. De kan altså ikke være uvitende om at NS 3401 er gjort til del av kontrakten.
Voss kommunes ansvar ble avsluttet med salg av tomtene. Etter salgsvilkårene skulle byggelaget overta det videre ansvar såvel økonomisk som administrativt. Både Byggeservice og de myndigheter som hadde med saken å gjøre, oppfattet arkitekt Skorve som innleid avsvarlig representant for byggelaget, også i den perioden byggelaget hadde ansatt egen byggeleder, Brynjulv Kyte.
Når det gjelder spørsmålet om det er inngått avtale om domstolsbehandling, vises til tilsvaret til lagmannsretten som fastholdes. Det anføres at de kjærende parter har trenert og manipulert den reelle saksutvikling, og at deres påstand er grunnløs.
Byggeservice A/S har nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet vert ikkje teke til fylgje.
2. Byggeservice A/S vert tilkjent sakskostnader."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Saken gjelder et videre kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse av en kjæremålssak. Kjæremålsutvalget har imidlertid full kompetanse etter tvistemålsloven §404 nr 1.
De kjærende parter gjør for det første gjeldende at det ikke er inngått noen gyldig avtale om voldgift ved at det i byggekontrakten er inntatt en bestemmelse om at NS 3401, som inneholder en voldgiftsklausul, skal gjelde for avtaleforholdet.
Det må som utgangspunkt antas at det er tilstrekkelig til å oppfylle skriftlighetskravet i tvistemålsloven §452 annet ledd at det i partenes avtale er vist til standardvilkår som inneholder en voldgiftsklausul. Ved den nærmere vurdering av om voldgift er gyldig vedtatt, må det bl.a. legges vekt på hvordan avtalen er inngått, partenes stilling og standardvilkårenes utbredelse.
Man står i dette tilfelle overfor standardvilkår som er meget utbredt i byggekontrakter. Etter utvalgets mening foreligger det ikke i denne sak slike forhold at det er grunnlag for å anse voldgiftsklausulen ugyldig.
Det er omstridt mellom partene om den arkitekt som sto sentralt bl.a. ved forhandlingene med Byggeservice A/S og utformingen av kontrakten, opptrådte på vegne av byggherrene. Utvalget finner det ikke nødvendig å ta standpunkt til dette spørsmål. Det vesentlige i et tilfelle som dette må være at kontrakten ble inngått etter reelle forhandlinger med entreprenøren, og at byggherrene hadde anledning til å sette seg inn i kontraktens betemmelser før de vedtok den.
De kjærende parter gjør videre gjeldende at det senere er inngått avtale mellom partene om at tvisten skal behandles ved vanlig rettergang. De viser i denne forbindelse til korrespondanse som fant sted sommeren og høsten 1989. En eventuell avtale på dette tidspunkt om fravikelse av voldgiftsklausulen kan imidlertid ikke være bindende etter at tvisten har fått et vesentlig større omfang ved de krav som senere er varslet av de kjærende parter.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste. Den kjærende part har krevet saksomkostninger også for kjæremålsutvalget. Saksomkostninger for utvalget tilkjennes med 2.000 kroner, jf hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Kristian Østrem, Geir Arne Aspebakken, Jan Trettenes, Ole Fasteland, Håkon Trettenes, Carl Erik Nielsen, Paul Ø Samnøy og Karsten Onarheim en for alle og alle for en til Byggeservice A/S 2.000 - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.