Hopp til innhold

Rt-1991-802

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1991-06-27
Publisert: Rt-1991-802 (257-91)
Stikkord: Sivilprosess, Virkningene av saksanlegg
Sammendrag:
Saksgang: L.nr 320 K/1991, jnr 200/1991
Parter: Bjarne P Skutvik (advokat Stein Hansson) mot Tor Lasse Bjerga (advokat Trygve Undem).
Forfatter: Halvorsen, Gjølstad, Lund
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §67, §404


Kjennelse :

Ved stevning av 29. januar 1990 til Stavanger byrett gikk Tor Lasse Bjerga til erstatningssøksmål mot Bjarne P. Skutvik. Skutvik begjærte saken avvist, idet foreskreven forliksrådsbehandling ikke hadde funnet sted. Stavanger byrett avsa den 31. mai 1990 kjennelse med slik slutning:

"1. Stavanger byretts sak nr. 24/90 AIV avvises.

2. Tor Lasse Bjerga tilpliktes innen 14 -fjorten- dager fra forkynnelsen å betale saksomkostninger til advokat Bjarne P. Skutvik med kr 3.500,- - kronertretusenfemhundre."

Bjerga tok deretter ut ny forliksklage og Stavanger forliksråd behandlet saken i møte den 29. august 1990. Skutvik begjærte saken avvist fra forliksrådet under henvisning til tvistemålsloven §67 tredje ledd, idet saksomkostningene idømt ved Stavanger byretts kjennelse av 31. mai 1990 ikke var betalt. Stavanger forliksråd avsa etter møtet kjennelse med slik slutning:

"1. Saken avvises.

2. Innklagede tilkjennes saksomkostninger av motparten med kr 500,00."

Bjerga påkjærte forliksrådets kjennelse til Stavanger byrett som den 18. februar 1991 avsa kjennelse med slik slutning:

"1. Forliksrådets kjennelse oppheves, og saken hjemvises til forliksrådet til fortsatt behandling.

2. Bjarne P. Skutvik tilpliktes å betale saksomkostninger til Tor Lasse Bjerga med kr 5.800,- - kronerfemtusenåttehundre - innen 2 - to - uker."

Skutvik påkjærte byrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett som den 11. april 1991 avsa kjennelse med slik slutning:

"1. Byrettens kjennelse stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Bjarne P. Skutvik 1.200,- -ettusentohundrekronertil Tor Lasse Bjerga innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av kjennelsen."

Saksforholdet forøvrig fremgår av byrettens og lagmannsrettens kjennelser.

Skutvik har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er i kjæremålet anført at lagmannsretten har tolket tvistemålsloven §67 tredje ledd feil. Det gjøres gjeldende at bestemmelsen også må gjelde når en sak er avvist og ikke bare når et søksmål er frafalt. Skutvik har i prosesskrift av 4 juni d.å. utdypet sine anførsler.

Bjerga har i kjæremålstilsvar anført at lagmannsrettens kjennelse er korrekt. Det er ytterligere anført at kjærende part ikke lenger har rettslig interesse, idet saksomkostningene idømt ved Stavanger byretts kjennelse av 31. mai 1990 er betalt.

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og at utvalgets kompetanse derfor er begrenset overensstemmende med tvistemålsloven §404. Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens lovtolking, jf §404 nr 3. Den kjærende part hevder at lagmannsretten har bygget på en uriktig tolking av tvistemålsloven §67 tredje ledd.

Utvalget kan ikke se at lagmannsretten har tolket denne lovbestemmelse feil når den er kommet til at bestemmelsen bare gjelder når et søksmål er frafalt og ikke når den første sak er avvist. Ordlyden i bestemmelsen er klar, og det kan ikke være tvilsomt at tredje ledd i §67 må leses i sammenheng med de foregående ledd. Paragrafens første ledd fastsetter vilkårene for at saksøkeren kan frafalle saken etter at stevningen er forkynt for saksøkte eller et senere innbragt krav er meddelt ham. Annet ledd foreskriver fremgangsmåten ved en slik frafallelse. Tredje ledd slutter seg til de to foregående og fastsetter at saksøkeren ikke i noe tilfelle kan reise ny sak før han har betalt de saksomkostninger som saksøkte i tilfelle har fått tilkjent i forbindelse med den forrige sak.

Formålet med de bestemmelser man i dag finner i tvistemålsloven §67, var etter de tidlige lovmotiver å sette grenser for saksøkerens adgang til på egen hånd å frafalle en sak han selv har reist, se Bernhard Getz: Udredninger og Udkast til Civilprocesreformen (1902), bilag til Ot. prp. nr 1 (1910) kapittel VIII §10, kommentarene på side 136, og Civilproceskommissionens Indstilling, §127, kommentarene på side 180-181. Lovforslagets tredje ledd hadde helt frem til Indst.O.XV (1912) i §102 tilføyet ordene: "i anledning av den tilbaketagne sak." Først i Ot. prp. nr 10 (1913) fikk tredje ledd i §67 den ordlyd bestemmelsen har i dag. Utelatelsen av ordene "den tilbaketagne sak" er ikke kommentert, og det fremgår da av det som er sagt i de alminnelige bemerkninger i proposisjonen på side 2 spalte 2 øverst at dette bare har vært ledd i en sproglig revisjon.

Utvalget tilføyer at det formål som således ligger bak bestemmelsen i tvistemålsloven §67 tredje ledd, ikke omfatter den situasjon hvor det tidligere søksmål er avvist.

Kjæremålet må etter dette forkastes. Kjæremålsmotparten har påstått saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Påstanden tas tilfølge, og omkostningsbeløpet settes til kr 1.200.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet forkastes.

I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Bjarne P Skutvik til Tor Lasse Bjerga 1.200 - ettusentohundrekroner - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.